Norsk studie: Større effekt av immunterapi ved hjelp av cellegift

Under ASCO-kongressen publiserer professor Anne Hansen Ree ved Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus en poster med tidlige data på immunterapi og cellegift for 54 pasienter som har såkalt mikrosatellitt stabil metastatisk kolorektal kreft. 

Immunterapi med PD-1-hemmer er kun godkjent for de pasientene som har mikrosatellitt instabilitet ved metastatisk kolorektalkreft (MSI-high).
Ree forklarer til Dagens Medisin at hypotesen er at oxaliplatinbasert kjemoterapi kan lokke frem immunitet mot svulsten, som gjør at pasientene får effekt av immunterapi.

– Mikrosatellittstabilitet ved metastatisk kolorektalkreft, fører til at pasientene i utgangspunktet ikke antas å ha effekt av immunterapi. Dette gjelder om lag 95 prosent av pasientene. Vi bruker cellegift for å gjøre svulstene immunogene. Dette gjør vi for å lokke frem underliggende immunitet, sier Ree. 

Booster immunrespons
Ree forklarer at de slik sett prøver å gjøre kroppen i stand til økt immunaktivitet mot svulsten, for at pasienten skal ha effekt av en PD-1-hemmer.

Ree viser til at kjemoterapien de gir for å oppnå denne effekten (FLOX) er standardbehandlingen i førstelinje på tarmkreft ved spredning.
– Hvis vi gir litt FLOX, så utløser det immunrespons i tumor. Immunsystemet kan bli i stand til å gjenkjenne tumor. Da er tanken at vi kan booste denne effekten igjen, ved å gi immunterapi.

I studien randomiserers pasientene enten til standardbehandling med FLOX, eller repetert to kurer med FLOX og to med PD-1-hemmeren nivolumab (Opdivo). 

Immunterapilegemiddelet ble valgt etter det de fikk i støtte fra et legemiddelseskap. 

– I denne studien har vi undersøkt nivolumab, fordi BMS velvillig ga det til studien.

Det finnes for ordens skyld flere legemidler for behandling av kreft via signalveien PD-1.

Fant undergruppe 
Ree opplyser til Dagens Medisin at de har funnet en undergruppe av pasientene i den utprøvende armen som hadde svært gode responser.

– I abstractet, med tidlige data, viser vi at FLOX i kontrollarmen ga median progresjonsfri overlevelse (PFS) på 5.6 måneder. I den utprøvende armen fant vi median PFS på 6.6.

Ree forklarer at de i den eksprimentelle armen finner en gruppe som ikke har effekt av behandlingen, men at halvparten har nytte.

– En undergruppe har median PFS som er signifikant bedre enn standardbehandlingen, på hele 13,6 måneder.

– Disse pasientene identifiseres ved at de på vanlig CT-undersøkelse tidlig i behandlingsforløpet​ har skrumpning av svulstene. Kun beskjeden skrumpning er tilstrekkelig, det indikerer uansett at immunaktivitet sannsynligvis er oppnådd.

Interessekonflikt: BMS har gitt nivolumab (Opdivo) til studien. Studien er finansiert av Kreftforeningen.