– Viser at T-cellebasert behandling kan virke for større pasientgrupper

NB: Saken er oppdatert mandag klokken 16.30. Dagens Medisin skrev først at behandlingen det er snakk om var CAR-T, det var feil. Boye uttaler seg om en annen T-cellebasert behandling.

En av studiene som er presentert på årets «Clinical Science Symposium» på ASCO i år viser funn fra utprøving av t-cellebasert-behandling mot sarkomer. 

– Dette er et meget interessant felt hvor jeg tror det vil komme mange viktige framskritt den nærmeste tiden, sier overlege Kjetil Boye i Sarkomgruppa ved OUS Radiumhospitalet om resultatene, som er tilgjengelig på ASCOs nettsider.

Sarkomer er kreftsvulster som vokser ut fra bindevev og utgjør rundt en prosent av krefttilfellene.

– Denne studien er en av de første som viser at T-cellebasert behandling har effekt ved sarkomer. Omtrent halvparten av sarkompasientene i studien hadde respons og mange av pasientene hadde langvarig respons.

– Uomtvistelig effekt

38 pasienter er med i studien som er finansiert av selskapet Adaptimmune Therapeutics. Det er en såkalt fase 1-studie med første utprøving av en bestemt T-cellebehandlings-strategi på mennesker.

– Det er relativt få pasienter i studien, så det blir spennende å se om resultatene blir bekreftet i fase-2 studien som er underveis. Effekten vi ser hos de 16 pasientene med synovialt sarkom er likevel uomtvistelig. Dette er et klart bevis for at behandlingen virker for denne pasientgruppen, sier Boye, som selv forsker på T-cellebehandling.

– Det er vanskelig å si noe konkret om hvor mange som vil ha respons i en større studie. Vi ser en del ganger at dette kan endre seg fra fase 1- til en større fase 2-studie.

Kan bety fremtidig behandling av flere

CAR-T-behandling er en annen T-cellebasert behandling som har blitt mye omtalt. Genterapien ble utnevnt til «årets fremskritt» på ASCO-konferansen i 2017.

– Tidligere har vi hovedsakelig sett effekt av slik behandling for leukemier og lymfomer. Dette viser at denne type behandling også kan virke ved solide svulster, som inkluderer større pasientgrupper som bryst-, lunge- og prostatakreft, sier Boye.

– Ved bruk av cellegift oppnår vi ofte noen ekstra måneder i overlevelse, kanskje kan vi oppnå større effekt med denne behandlingen. Men det er så klart kun et håp, det er ikke sikkert.

- Må finne angrepspunkt

Ett av hovedproblemene med å finne frem til T-cellebaserte terapier for nye kreftformer, er at en må ha et angrepspunkt å ta utgangspunkt i, forklarer Boye.

Det må finnes et angrepspunkt i kreftcellene som T-cellene kan angripe, og angrepspunktet må ikke finnes i de vanlige cellene. Om det gjør det, vil T-cellene også ta knekken på de vanlige cellene.

– Det er vanskelig å finne slike angrepspunkt. I synoviale sarkomer finnes det angrepspunkter som vi ikke finner i kroppen for øvrig, det samme gjelder for leukemier og lymfomer. Videreutvikling av behandlingen til å fungere for solide svulster forutsetter at det finnes et slikt angrepspunkt i kreftcellene for andre kreftsykdommer.

Innført for leukemi

I Norge er CAR-T-behandling innført for behandling av leukemi. Men behandling for diffust storcellet B-cellelymfom har fått nei fra Beslutningsforum, men manglende kostnadseffektivitet som begrunnelse.

Boye understreker at det er snakk om en ressurskrevende behandling, som krever mye spesialkompetanse.

– Jeg tror det er realistisk at T-cellebehandling blir tilgjengelig for flere, men for hvor mange og når – det blir så langt en gjettekonkurranse.

Oppgitte interessekonflikter:

Kjetil Boye oppgir ingen interessekonflikter.