Leter etter kreftrisiko i immunforsvaret

Stadig flere kreftpasienter testes for genfeil i kreftsvulstene med mål om å kunne gi dem behandling som fungerer for akkurat dem, såkalt presisjonsmedisin. En forskergruppe ved Akershus universitetssykehus har startet en lignende leting på forskjeller i pasienters immunforsvar.

I en forskningsposter som er publisert på nett i forbindelse med årets ASCO-konferanse viser forskningsgruppen til professor Anne Hansen Ree til foreløpige funn fra 41 pasienter med endetarmskreft uten spredning, det vil si pasienter som behandles med mål om å kureres helt. Pasientene er fulgt opp over to til fem år.

– Vi ser på om pasientene faller i en av to grupper: Om pasienten er født med et immunforsvar som kan fange opp at det har kommet en endetarmssvulst, og dermed aktiveres for å «vokte over kroppen» – eller om pasientene har et immunforsvar som ikke oppdager faren, sier Ree til Dagens Medisin.

Kan ta kreften i starten

Over 1.300 nordmenn fikk påvist endetarmskreft i 2018.

– 60-70 prosent av pasientene med endetarmskreft blir kurert ved hjelp av en kombinasjon av strålebehandling, cellegift og operasjon. Men rundt 30-40 prosent har dårlig effekt av behandlingen og får tilbakefall med spredning, forteller Ree, som også er professor ved Universitetet i Oslo.

– Pasientene har ofte en svulst som vokser utbredt i bekkenhulen når diagnosen stilles, men uten at den har spredd seg til fjernorganer. Man har da mulighet til å kurere kreftsykdommen. Hvis vi kan finne ut på forhånd hvem som responderer dårlig, vil det for eksempel gi oss mulighet til å gi dem en mer intensiv behandling.

– Slående funn

I den aktuelle studien har forskerne analysert to ulike typer mutasjoner i immuncellene i blodet på diagnosetidspunktet, nærmere bestemt i cellens «kraftverk», mitokondriene.

Om lag halvparten av deltakerne i studien hadde de to mutasjonene forskerne kartla. Så langt tyder funnene fra studien at det er en forskjell mellom hvordan det har gått med disse pasientene og de andre.

– Funnene våre er slående. Vi ser at det er stor forskjell på hvordan det har gått med pasientene med og uten disse mutasjonene, så vi tror at dette kan være en markør for pasienter som har risiko for tilbakefall, sier Ree om prosjektet som hun blant annet har samarbeidet med postdoktorene Paula A. Bousquet og Sebastian Meltzer om.

Ree oppgir at det nå er sendt inn patentsøknad for markøren.

Kan bli aktuelt med immunterapi

Ree understreker at det så langt er snakk om en liten studie. Hun er også forsiktig med å slå fast hvilke følger funnene kan få, men at det kan få betydning om markøren predikerer immunforsvarets respons.

– Det blir ennå rene spekulasjoner hvilke følger dette kan få for behandlingen, men slik det er i dag så får disse pasientene maks-nivået av stråling, cellegift og kirurgi. Hvis vi skal gjøre mer, blir det nok immunterapi sammen med dagens behandling, som er mest aktuelt, ettersom vi her snakker om personforskjeller i nettopp immunsystemet. Kanskje kan immunterapi brukes til å aktivere overvåkningsfunksjonen hos dem som trenger det.

Forskerne har inkludert flere deltakere i studien og er nå oppe i 44 pasienter.

– Vi vil følge pasientene over lengre tid, og planlegger å gå videre til å se på andre kohorter. Vi har kun ressurser til å se på tarmkreftpasienter nå, men vi ser for oss at dette er en mekanisme som kan gjelde for flere kreftformer.

Flere større studier på ulike kreftbehandlinger for tarmkreft er lagt frem på årets ASCO:

Tarmkreft-pasienter lever lenger med målrettet behandling

Tarmkreft: Økt tid før sykdoms-progresjon med immunterapi

Oppgitte interessekonflikter:

Anne Hansen Ree oppgir at det er sendt inn patentsøknad knyttet til funnene i artikkelen, men utover dette oppgis ingen interessekonflikter.