Sterkt kritisk til kreftstudie på Covid-19-pasienter

Dette sier overlege og forsker Marianne Aanerud etter å ha sett på resultatene av en studie på kreftkongressen ASCO

Den finner at blant pasienter med lungekreft og andre former for kreft i thorax - og som også er diagnostisert med Covid-19, så var tidligere cellegiftbehandling  assosiert med økt risiko for død. Dette gjelder både cellegift alene eller i kombinasjon med andre behandlinger. 

Se også videointervju med Aanerud her: - Håper på bedre forskningsdata om Covid-19 fra Norge

Studien omfatter 400 pasienter fra flere land som både har kreft i thorax (lungekreft, mesoteliom, kreft i thymus og karsinoide-svulster i thorax) og Covid-19 sykdom. Pasientene var innlagt på sykehus.

Aanerud er spesialist i lungesykdommer, Haukeland universitetssjukehus, og har en doktorgrad innen epidemiologi.
– I alt 144 av disse pasientene døde, nesten 80 prosent av dem døde på grunn av Covid-19, mens rundt 10 prosent døde på grunn av kreftsykdommen, viser Marianne Aanerud til. Hun er også styremedlem i Norsk lungekreftgruppe.

Hun stiller seg svært kritisk til studien, og sier det er vanskelig å forstå hvordan forskerne har tenkt - og hva de faktisk har sammenlignet. 

• Studien fant at pasienter som hadde fått kjemoterapi, alene eller i kombinasjon med annen behandling, tre måneder før de fikk Covid-19 hadde økt risiko for å dø sammenlignet med de med kreftsykdom i thorax som ikke hadde fått kjemoterapi i dette tidsrommet.
  
• Pasienter som hadde brukt kortikosteroider hadde høyere risiko for død sammenlignet med dem som ikke hadde fått det, også etter det var kontrollert for andre faktorer som kunne spille inn.

Kom i gang med studien på "bare en uke"
– Studien hadde ikke styrke til å konkludere rundt risiko for død hos pasienter som brukte antikoagulantia. Videre var behandlingen de fikk som ledd i Covid-19 infeksjon ikke utslagsgivende for overlevelse, forklarer Aaanerud.

Forfatterne av studien uttalte da studien ble presentert, at de på under én uke hadde fått i gang studien.

–  Vi har nå sett at kliniske studier får finansiering, blir godkjent og starter imnkludering av pasienter på få uker, mens det vanligvis tar måneder og år å få godkjent studier, uttalte førsteforfatter Leora Horn fra Vanderbilt universitet.

Dette er ikke et kvalitetstegn, mener Aanerud:

– Det er veldig interessant at den nye situasjonen i verden benyttes til forskning. Mangelen på kontroll over situasjonen har gjort behovet for kunnskap tydelig, gitt anerkjennelse til dem som forsøker å skaffe det og tidlige klarsignal fra beslutningstakere.
– Men samtidig må vi tolke funnene i disse raskt etablerte studiene med varsomhet.

– Selv om unødvendig byråkrati og jakt på finansiering kan gjøre at studier tar tid, så må vi ikke glemme at veloverveide forskningsspørsmål og godt planlagt innsamling av data ikke alltid er bortkastet.

– Denne studien forteller oss at de som har fått cellegift før de fikk Covid-19 har økt risiko for å dø (av Covid-19), men det er ikke det samme som at cellegiften gir dem økt risiko for å dø:

– Det kan like gjerne være kreftsykdommens stadium, eller alvorligheten av kreftsykdommen som gjør dem mer utsatt for å dø, også av Covid-19, peker Aanerud på.
Hun viser til at tidlige stadier av kreftsykdom i thorax sjelden medfører generell svekkelse og vekttap, og at pasientene ofte behandles uten cellegift, for eksempel med operasjon eller stråling.

– Når sykdommen er oppdaget i et senere stadium er det forbundet med mer generell svekkelse, vekttap og manglende matinntak.

– Behandlingen, som ofte da er cellegift, forverrer dette. Slik blir cellegiftbehandling både en markør for økt dødelighet, samtidig som det øker risikoen for død og motstandsdyktighet under en infeksjonssykdom ytterligere.

– Dette er en tverrsnittstudie som vurderer faktorer assosiert med dødelighet, men den kan ikke fortelle oss om årsak eller virkning.

Studien bruker begrepet «thoracic malignancies».

Aanerud sier dette begrepet er lite brukt i studier og at det her brukes som samlebegrep for kreftsykdommer i thorax som har helt ulikt utgangspunkt.

– Dødelighet av thymussvulster, mesotheliom, ikke-småcellet lungekreft og karsinoide svulster i thorax er helt forskjellig.

– Vi sammenligner ikke bare epler og pærer her, vi er borti store deler av fruktdisken. Biologien til disse svulstene er svært ulik – det er urettferdig å sammenligne holdbarhet på bananer og vinterepler.

– Forskning på dødsårsaker må ofte tolkes med varsomhet, og om alle disse sentrene har registrert dødsårsak på den samme måten, vet vi heller ikke noe om. Kan det tenkes at noen av disse er registrert døde med Covid-19, men ikke nødvendigvis av? Og hvor går egentlig skillet mellom å dø av eller med?, spør Aanerud seg.

– Det er mye som ikke kommer tydelig fram i det som er lagt frem, peker Aanerud på:  
– Hva er forventet dødelighet i disse gruppene uten Covid-19?  Mange av landene som har deltatt i studien har hatt langt høyere dødelighet av Covid-19 enn Norge, og mange av disse landene har kanskje hatt større smittespredning både i og utenfor sykehus.

– Denne studien må derfor tolkes med varsomhet og slett ikke brukes til å fraråde cellegiftbehandling ved kreft i thorax der det er indikasjon for det i Norge, understreker hun.

Se abstract til studien her

Nye retningslinjer for smitterisiko blant lungekreftpasienter

Norsk lungekreftgruppe publiserte retningslinjer i mars der de foreslår tiltak som kan redusere smitterisikoen for pasienter som mottar behandling mot lungekreft.

– Videre råder vi behandlere til å vurdere indikasjonen for cellegift adjuvant og i andre/tredje linje nøye opp mot risiko for smitte, forteller Aanerud.

– Må ikke la oss distrahere av frykt

– Pasienter med utbredt kreftsykdom i thorax har ofte svært begrenset levetid og cellegiftbehandling (gjerne kombinert med immunterapi) gir håp om flere måneders, av og til års, forlenget overlevelse.

– Når vi nå har klart oss relativt godt gjennom første bølge av pandemien på norske sykehus, er det viktig at våre kreftpasienter får den behandlingen de har krav på - og at vi ikke lar oss distrahere av frykt for Covid-19 så lenge vi overholder gjeldende smittevernregler.

–  I Norge har Kreftregisteret relativt høy dekningsgrad, og det blir interessant å se om covid-19 pandemien påvirker dødeligheten av kreftsykdom.