Lungekreft-studie: Immunterapi var mer effektivt enn cellegift alene

CHICAGO (Dagens Medisin): En større fase III-studie som legges frem på ASCO søndag, viser at immunterapien pembrolizumab er en mer effektiv førstelinje-behandling enn cellegift, for størstedelen av pasientene med den vanligste formen for lungekreft.

Pasienter med langtkommen ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), som har et PD-L-1-uttrykk på én prosent eller mer – og som først ble behandlet med immunterapien, levde i median fire til åtte måneder lengre enn dem som fikk cellegiftbehandling, ifølge studien.

•  Videre var det færre bivirkninger blant dem som fikk immunterapien, 18 prosent, versus 41 prosent blant dem som fikk behandling med cellegift.

Ifølge forfatterne bak studien kalt KEYNOTE – 042, er dette den største kliniske studien som tar for seg bruken av pembroluzimab som eneste behandling.

Funnene presenteres på kongressen som en av fire studier som man regner med vil ha stor innvirkning på pasientbehandling, og er valgt ut blant de 5800 studiene som er sendt inn i år.

 PD-L1 er en biomarkør, som vanligvis benyttes for å forutsi effekten av immunterapi.

 Vanligvis vil svulster som har et såkalt høyt PD-L1-uttrykk svare bedre på slike behandlinger. Men noen studier har vist at disse immunterapiene var effektive selv på svulster som hadde lite eller manglende PD-L1-uttrykk.

 Tilstede i Chicago er også overlege Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus, som følger lungekreft-feltet nøye under kongressen. Hun konstaterer at studien har vist gode resultater på denne behandlingen til en utvidet gruppe pasienter:

–   Studien viser at det er størst forskjell i overlevelse hos pasienter med høyest PDL-1-uttrykk, og litt mindre blant de andre. For gruppen pasienter med mer enn én prosent PDL1-uttrykk er det også signifikant bedre overlevelse for pasienter behandlet med pembrolizumab, sier hun.
– Men - det hadde vært interessant å se data for kun pasienter med mellom én  og 20 prosent PDL1-uttrykk. I gruppen med mer enn én prosent PDL1-uttrykk er også pasienter med mer enn 50 prosent inkludert, og hvor mye disse pasientene påvirker resultatene er foreløpig ikke vist. Dette vil nok bli presentert etter hvert, så det blir spennende.

– Helt overordnet, så er dette godt nytt, sier Helland.

Vente på godkjenning

– I Norge må man regne med å vente noen måneder på Beslutningsforums avgjørelse for om man skal tilby behandling til flere, får vi et «vente-vindu», der mange ikke vil tilbys behandlingen, også i dette tilfellet?

– Generelt er det en utfordring at det tar lang tid før nye medikamenter får godkjenning og refusjon i Norge etter at de europeiske legemiddelmyndighetene har godkjent behandlingen. Det er flere studier med gode resultater, så det gjelder ikke bare denne. Dette er en viktig studie, som kan få konsekvenser for mange pasienter.

– Utgjør resultatene i denne studien en «gamechanger» slik du ser det?

– Dette er gode resultater. Det er en behandling i førstelinje som vil kunne gjelde cirka 70 prosent av pasientene, og den har lite bivirkninger.

Også onkolog Odd Terje Brustugun etterlyser data på deler av pasientgruppen:

– Utgangspunktet er at vi i dag, når vi i i første linje behandler ikke-småcellet lungekreft gir immunterapi alene til pasienter med PD-L1-uttrykk på 50 prosent eller mer, og cellegift til de andre.
– Så lurer vi på om vi også kunne gi immunterapi også til de med lavere PD-L1-uttrykk, istedet for en bivirkningsbefengt cellegift.

– Ikke nærmere et svar
– Men slik resultatene fra denne studien er presentert kommer vi dessverre ikke nærmere et svar på om immunterapi alene er å foretrekke for de med PD-L1-uttrykk mellom 1 og 49 prosent.
–  Data som presenteres inkluderer også pasientene med 50 prosent eller høyere PD-L1-uttrykk, og det kan tenkes at det er denne gruppen - hvor vi allerede vet at immunterapi er bedre - som får det til å se ut som at immunterapi alene er bedre enn kjemoterapi for hele gruppen. Det kan fortsatt godt tenkes at de med lavere uttrykk har bedre nytte av kjemoterapi. Vi må få se data på gruppen med 1-49 prosent isolert, og så langt er disse dataene ikke vist, er Brustuguns kommentar.

Studien er finansiert av legemiddelselskapet Merck (MSD)

Åslaug Helland opplyser at  hun har holdt foredrag for flere selskaper (Astra, Roche, Pierre Fabre, BMS) i løpet av det siste året. Honorarene går til OUS.

Odd Terje Brustugun opplyser at han har mottatt honorar fra MSD for foredrag og deltagelse i rådgivende grupper, dels privat og dels til arbeidsgiver.