– Ikke tilfeldig at norske biotekselskaper markerer seg nå
– Vi må ta vare på grunnforskningen, det kommer tider etter dette også, sier forskningsdirektøren i Helse Bergen, Bjørn Tore Gjertsen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
CHICAGO (Dagens Medisin): Forskningsdirektør i Helse Bergen, Bjørn Tore Gjertsen, er i Chicago for å presentere egen forskning, noe som skjer mandag.
– Langvarig arbeid
Også han registerer at stadig flere norske biotekselskaper blir synlige og presenterer forskningen sin på store kongresser, også her på ASCO Annual meeting her i Chicago, hvor flere norske selskaper er med i år.
Gjertsen sier dette ikke er noe som har skjedd «plutselig», selv om det kan framstå slik:
Gründerene som står bak selskapene er i stor grad 90-tallets slitere
– Det at det tilsynelatende skjer veldig «plutselig» at en rekke mindre synlige biotekselskap kommer opp nå – er en følge av langvarig arbeid. Alle disse selskapene, bygger på grunnforskning og tungt arbeid tilbake på 90-tallet. Det er på en måte 90-tallets oppdagelser og identifikasjon som vi i stor grad ser nå, sier Gjertsen.
– I tillegg er kunnskap om innovasjon i biotek blitt langt bedre, sammen med et styrket offentlig apparat for å drive ideer frem til produkter.
– Overordnet, så må man ha i bakhodet at man ikke må utradere all basalforskning til fordel for translasjonsforskning og klinisk forskning, det er viktig.
– Gründerene som står bak selskapene er i stor grad 90-tallets slitere som med støtte fra Kreftforeningen og i noen grad fra forskningsråd - utviklet konsepter og molekyler som vi i dag ser i kliniske studier.
Dette innebærer, mener han, at man må sørge for at neste generasjon får den nødvendige metodologiske tyngden.
– I dag ser vi en begynnende kompetanse til å bringe gode ideer frem til ny behandling, og minne oss selv på at vi må passe på grunnforskningen er viktig, det kommer tider etter dette også.
– Alle immunterapioppdagelsene vi ser nå er slit og arbeid fra mange tiår tilbake, sier Gjertsen.
– Det er arbeid som i liten grad ble verdsatt – men slik er forskningen: Plutselig stemmer alt og så får man det til. Jeg tenker at for Norges del, om man skal skape dette til en større eller mindre leve-vei, så må vi sørge for at grunnforskningen gir oss bra «ettervekst». Min påstand er at eksellent og langsiktig grunnforskning i dag gir et differensiert og allsidig næringsliv i morgen, avslutter han.