Web-verktøy ga lengre levetid

CHICAGO/OSLO: Amerikanske forskere har testet effekten av et enkelt nettbasert program, der kreftpasienter når som helst kunne rapportere inn symptomer mens de ble behandlet med cellegift.

Dersom pasienten rapporterte om alvorlig forverring, gikk det en «alarm» til ansvarlig sykepleier via epost. All informasjon ble samlet i en rapport som onkologen kunne ta frem på neste kontroll.

Tidligere rapporter fra studien har vist at kreftpasienter som bruker nettverktøyet, har økt livskvalitet og færre akutt-innleggelser. I år ble det også lagt frem data som viser at disse pasientene levde lenger, sammenlignet med dem som fikk standardoppfølging hos onkolog.

Overlevelsen var i gjennomsnitt på 31 måneder blant kreftpasientene som brukte nettprogrammet, mot 26 måneder i kontrollgruppen.

– Overraskende og viktig
– Dette er overraskende og veldig spennende resultater som kan si oss noe om hvordan vi kan organisere helsevesenet fremover. Det er mye å gjøre i onkologiske poliklinikker, og dersom oppfølging kan gjøres på en enklere måte, ved hjelp av elektroniske verktøy og sykepleiere, er det bra for helsevesenet, sier Stein Sundstrøm, kreftlege ved St. Olavs Hospital og leder av Norsk onkologisk forening.

Resultatene fra studien ble publisert i Jama samtidig som den ble presentert under en plenumsamling på ASCO-konferansen. Det innebærer at den er valgt ut som én av årets fire viktigste nyheter blant mer enn 5000 abstrakter.

766 kreftpasienter med ulike kreftformer, alle med spredning, deltok i studien som pågikk mellom 2007 og 2011. Pasientene ble delt i to grupper, der loddtrekning avgjorde hvem som fikk bruke nettverktøyet.

– Den økte overlevelsen vi fant, kan virke beskjeden, men effekten er større enn for mange av de målrettede legemidlene for metastatisk kreft, påpeker professor Ethan Basch ved University of Michigan, som har ledet studien.

– Voldsom motivasjon
Som en forklaring på den økte overlevelsen trekker han frem at selvrapporteringen bidro til at symptomer lettere ble fanget opp, og at helsepersonell kunne iverksette tiltak på et tidligere tidspunkt.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) tar avdelingsleder Stein Kaasa ved Kreftavdelingen imot forskningsnyhetene med stor iver. I en årrekke har professoren i palliativ medisin jobbet med å utvikle et «neste generasjons» nettbasert program for norske kreftpasienter. Målet er å få bedre oversikt over hvordan pasienten har det generelt, og hvilke symptomer og plager de har.

– Resultatene fra studien som ble lagt frem under ASCO, er viktige – og kjempespennende. Det er ganske oppsiktsvekkende data som viser at det å kartlegge pasientens plager og symptomer, kan medføre at man lever lenger. Der er tidligere vist at smerter kan forkorte livet, men ikke i denne størrelsen. Det gir oss en voldsom motivasjon for å gå videre med vårt prosjekt, sier Kaasa.

Nettbrett-program
Ved norske sykehus i dag får pasienter penn og papir til å fylle ut et spørreskjema om eget sykdomsbilde. Problemet er at skjemaet ofte blir liggende i en skuff, fordi man er avhengig av at sykepleier eller andre manuelt legger informasjonen inn i elektronisk postjournal.

For mer enn ti år siden fikk Kaasa idéen om et digital verktøy, som har fått navnet EIR.

– Det er et nettbasert program som er spesiallaget for nettbrett, hvor pasienten blir spurt om relevante symptomer. I tillegg til å kunne registrere plager og rangere dem i styrke, som i studien fra USA, går vi også videre og stiller oppfølgingsspørsmål om type smerter og hvor ofte. Det virker altså som et intelligent spørreskjema, som kan fylles ut hjemmefra, sier Kaasa.

Ved hjelp av støtte fra Forskningsrådet og ulike gründerfond er EIR nå nær ferdig utviklet og brukes foreløpig i studier. Kaasa håper at både sykehus og kommunehelsetjenesten etter hvert vil ta EIR eller tilsvarende systemer i bruk. I Helse Midt-Norge er EIR testet både på kreftpasienter og etter ortopediske operasjoner, og skal nå også prøves ut ved et sykehjem i Ålesund.

– Sikrer medvirkning

– Hvorfor bør helsetjenesten bruke slike programmer?

– Når pasienter får kreftbehandling, enten den er kurativ, livsforlengende eller palliativ, er det essensielt å ha oversikt over hvordan pasienten har det. Man må spørre på en systematisk måte, og sikre at informasjonen er med i selve beslutningsprosessen når man skal bestemme behandling. Pasienter etterspør medvirkning, og dette er en metode å sikre det på som ikke krever mye ressurser, sier Kaasa.

Han tror at en slik kartlegging kan medføre at man tidligere setter i gang tiltak for å lindre plager assosiert med behandlingen, eller som følge av at sykdommen progredierer.

– En slik kartlegging er positiv for pasientens livskvalitet, og sannsynligvis også i forhold til levetid. Studien fra USA tyder på at det å spørre pasienten systematisk, gjør at man kan behandle infeksjoner og andre somatiske plager tidligere. I tillegg kan man for eksempel sette inn kvalmestillende medisiner som gjør at pasientene kan stå lenger på tumorrettet behandling, som igjen kan være en forklaringsmekanisme på at de levde lenger.

Interessekonflikter: Stein Kaasa er majoritetseier i EIR Solutions AS. Produktet er foreløpig ikke kommersialisert.