Tarmkreftpasienter levde lenger med sunn livsstil

Den amerikanske studien blir presentert på den internasjonale kreftkonferansen ASCO i Chicago i begynnelsen av juni.

992 pasienter med fremskreden tykktarmskreft i fase III deltok i studien, som har sett på effekten av to ulike cellegift-kurer. Samtidig ble pasientenes livsstil kartlagt på en skal fra 0-6, basert på i hvor stor grad pasientene fulgte de amerikanske retningslinjene for kosthold og fysisk aktivitet for kreftoverlevere.

Disse retningslinjene ble publisert i 2012, men det har hittil ikke vært kjent om det å følge rådene gir bedre utfall av kreftdiagnosen.

42 prosent lavere dødsrisiko
Pasientene ble vurdert ut fra om de opprettholdt en sunn kroppsvekt, engasjerte seg i fysisk aktivitet og om de fulgte kostholdsrådene om å spise hele korn, grønnsaker og frukt, med lite inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. Alkoholforbruk ble også inkludert i vurderingen.

Studien konkluderer med at de pasientene som levde i samsvar med kostholds- og treningsrådene, hadde lenger sykdomsfri overlevelse og totaloverlevelse. Etter syv års oppfølging hadde pasientene med sunnest livsstil 42 prosent lavere dødsrisiko enn pasientene som scoret lavest på livsstil-barometeret.

Forskerne bak studien understreker at de ikke antyder at en sunn livsstil alene kan betraktes som en erstatning for standardbehandling, som i vesentlig grad har redusert dødeligheten til kolorektalkreft.

– Denne studien viser tydelig at i tillegg til god standardbehandling, så kan det også utgjøre en forskjell hva pasienten spiser, drikker og gjør. Pasienter spør ofte hva de kan gjøre i tillegg til kjemoterapi for å hindre at kreft kommer tilbake, og den gode nyheten er at vi har litt informasjon å peke på fra et ganske stort datasett, uttaler ASCOs president Daniel F. Hayes. 

Forebygge og bremse med samme råd
Paula Berstad i Kreftregisteret har forsket på livsstilsendringer og dødelighet i Norge. Hun sier at denne studien indikerer at kreftutvikling kan bremses med de samme virkemidlene som den kan forebygges.

– Denne studien bekrefter at rådene for livsstil som gjelder for å ha lavest mulig risiko for å få tarmkreft, er like gode for tarmkreftpasienter. Faktorene som studien har undersøkt: normal kroppsvekt, fysisk aktivitet og i kosthold høyt inntak av grønnsaker, frukt, bær og fullkorn, og lavt inntak av bearbeidet og rødt kjøtt og alkohol er nettopp de samme faktorene som i store kunnskapsoppsummeringer er funnet overbevisende beskyttende mot tarmkreft, sier Berstad. 

Hun viser til at tarmkreftpasienter har forhøyet risiko for andre livsstilssykdommer som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer, sammenlignet med normalbefolkning.

– Bedre livsstil kan bidra til lavere komorbiditet til disse sykdommene hos tarmkreftpasienter. Studiens resultater er med andre ord logiske, sier Berstad, som mener studien taler for at man bør å øke ressurser til livsstilsveiledning i helsetjenesten.  

– Bra med dokumentasjon
På Vardesenteret ved Oslo universitetssykehus veileder klinisk ernæringsfysiolog Susanne Weedon-Fekjær daglig pasienter om kosthold og kreft. Her kan pasienter få individuelt tilpasset rådgivning etter henvisning fra lege eller ringe direkte til henne for generelle ernæringsspørsmål.

Hun forteller at det ikke finnes spesifikke livsstilsråd for tarmkreftpasienter, men at rådene er de samme som skal forebygge kreft første gang. Hun gleder seg over funnene i den amerikanske studien.

– Studien bygger opp under mye av det vi allerede vet om at sunn livsstil kan påvirke risiko for kreft og videre kreftutvikling. Det er bra at vi får mer dokumentasjon om det, sier hun.

– Mulighet, ikke pekefinger
På spørsmål om norske leger og annet helsepersonell er flinke nok til å informere kreftpasienter om betydningen av sunn livsstil, svarer hun at det alltid kan bli bedre.

– Det er få kliniske ernæringsfysiologer på de fleste sykehus, som gjør det vanskelig å tenke kosthold i Sykehus-Norge. Livsstilsendringer er gjennomførbare hos kreftpasienter, men krever støtte og råd av kompetent personell, påpeker hun.

– Kan man forvente at kreftsyke skal bruke krefter på å leve sunt?

– Det er et viktig spørsmål. I en akutt syk fase er det viktigere at kreftsyke får i seg nok mat enn at maten er sunn. Det er ikke alltid gulrøtter er sunnest; noen ganger er det «bløtkake». Det siste pasienter trenger er dårlig samvittighet for hva de spiser. Samtidig er kreft en sykdom som for mange går over lang tid, hvor man i perioder er veldig dårlig før man friskner til. I denne bli-frisk-perioden, hvor man begynner å få overskudd igjen, opplever mange at de får et «window of opportunity», hvor de ønsker å bidra selv etter å ha fått seg en skikkelig smekk. Da er det viktig at dette presenteres som en mulighet, ikke som en pekefinger, sier Weedon-Fekjær.

Pasienter ønsker konkrete råd
Hun forteller at mange kreftpasienter er frustrerte over fastleger som bare ber dem «spise som normalt», uten mer konkrete råd.

– Jeg møter mange oppgitte pasienter som har et iboende ønske om å gjøre en forskjell, men som bare får diffuse råd. Det er viktig og anerkjenne at pasienten virkelig ønsker å gjøre en forskjell og eventuelt henvise til klinisk ernæringsfysiolog hvis man ikke selv har tid til å gi individuelle råd, sier hun.

Når kreftpasienter ønsker å levere sunnere, har Weedon-Fekjær følgende tre hovedråd:

1. Slutt å røyke
2. Ha stabil kroppsvekt innenfor normalområdet
3. Sunt kosthold og trening

– Når det gjelder kosthold trenger pasientene veiledning om hva som faktisk er sunt. Det hersker mye usikkerhet om hva man skal spise, som stjeler mye energi. Det viktigste for tarmkreftpasienter er å være fysisk aktiv og spise mat som inneholder fiber. Man bør også unngå mer enn 500 gram rødt kjøtt i uken og spise lite bearbeidete kjøttprodukter, sier Weedon-Fekjær, som for øvrig viser til Helsedirektoratets anbefalinger.

Hun får mange henvendelser fra pasienter som spør om alternative kostholdsråd, blant annet inntak av høye doser antioksidanter i pilleform. Det advarer hun sterkt mot.

– Høye doser antioksidanter skaper ubalanse i kroppens eget antioksidantforsvar og kan i verste fall hemme behandlingen. En rekke studier har vist at de kan øke både sykelighet og i noen tilfeller dødelighet, sier ernæringsfysiologen.

Dagens Medisin dekker kreftkonferansen ASCO i Chicago. Les alle sakene våre her og meld deg på vårt daglige nyhetsbrev.