Ny medisin bremset progresjon hos brystkreftpasienter

CHICAGO (DAGENS MEDISIN): Søndag presenterer førsteforfatter Mark. E. Robson, onkolog ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York resultatene fra en studie på PARP-hemmeren olaparib (Lynparza) for å behandle BRCA-positiv brystkreft.

Legemiddelet brukes i dag blant annet for å behandle pasienter med BRCA-positiv eggstokk-kreft.

– Vi sammenlignet olaparib med standard kjemoterapi, og fant at kvinnene med BRCA-mutasjoner som fikk olaparib fikk utsatt progresjon i kreftsvulstene og en forbedring i livskvalitet, sier førsteforfatter Robson til Dagens Medisin.

– 42 prosent forbedring
Studien undersøkte behandling av 302 pasienter med metastatisk brystkreft som var BRCA-positive og HER2-negative. Undersøkelsen ekskluderte pasienter med HER2-positiv brystkreft, fordi de allerede har god effekt av eksisterende behandling, påpeker forskerne. Pasientene ble deretter randomisert til olaparib eller standard kjemoterapibehandling.

– Det var 42 prosent forbedring i tiden før kreftsvulstene utviklet seg for pasientene som fikk olaparib, sammenlignet med dem som ikke fikk det. Det var også en forbedring i responsrate og ikke økning i toksisitet, sier han.

Tidligere behandling
Pasientene som var inkludert i studien hadde enten tidligere gått gjennom to runder med cellegift for metastatisk brystkreft, eller gjennomgått hormonterapi. Resultatene i studien viser at kreftsvulstene krympet hos 60 prosent av pasientene som fikk olaparib, sammenlignet med 29 prosent hos dem som bare fikk kjemoterapi.

Ved medianoppfølgingtidpunktet i studien på 14 måneder, var median progresjonsfri overlevelse (PFS) på syv måneder for pasientene som fikk olaparib, sammenlignet med 4,2 måneder for dem som fikk cellegift, står det i pressemeldingen om studien.

– Ny behandlignsmulighet
– Jeg tror dette gir legene en ny mulighet når de skal ta kliniske avgjørelser om videre behandlingsvalg for denne type pasienter, sier Robson.

– Det er fortsatt tidlig å si noe om dette vil påvirke overlevelse eller om pasienter vil ha lang respons på behandlingen. Studien har bare gått i 14 måneder, så vi må følge opp disse pasientene, påpeker onkologen.

Robson forteller at studien vil følge opp overlevelsen for pasientene som har deltatt i studien, men at studien er ansett som avsluttet mot målet om å undersøke progresjonsfri overlevelse.

Presenteres på plenary session
Studien er en av fire studier som legges frem på ASCOs plenary session i dag, søndag.
De fire studiesammendragene som har blitt valgt ut til denne muntlige presentasjonen, er de ASCO mener har det største potensialet for å påvirke pasientbehandlingen av om lag 5000 abstrakter som presenteres på kreftkongressen.

Ønsker å ta i bruk medikamentet
– Det er absolutt en mulighet å ta dette i bruk i Norge. Om du spør om vi ønsker å ta dette i bruk, er svaret klart ja. Dette er en liten pasientgruppe som vi som vet at har dårlig prognose når de har spredning. Den eneste behandlingen vi kan tilby dem er cellegift, derfor er dette en viktig ny behandling som vi kan gi pasientgruppen, sier overlege Hans Petter Eikesdal ved Haukeland universitetssjukehus.

Overlegen forteller at han allerede behandler noen brystkreftpasienter med olaparib ved Haukeland, som ledd i en norsk studie på medikamentet.

– Det vi har sett i kliniske studier i Norge, er at behandlingen gir veldig lite bivirkninger og at pasientene tåler det. Den effekten ser man i de norske studiene og i denne studien.

– Få bivirkninger
Han forteller pasientene rapporterer få bivirkninger, og de er i en fysisk form som gjør at de kan reise på utenlandsturer. Samtidig peker han på at dette ikke er snakk om en revolusjon, fordi det er snakk om tre måneder progresjonsfri overlevelse.
– Men dette gir en overlevelsesgevinst med tanke på at pasientene forblir progresjonsfri. Slik sett er det aktuelt å gi behandlingen i Norge, sier Eikesdal. 

– Kan bli prisspørsmål
– Med tanke på effekten, er dette nok et eksempel på at en terapi ikke gir en dramatisk bedre overlevelse, men at den gir bedre bivirkninger og livskvalitet. Da blir det ofte et spørsmål om pris på behandlingen, påpeker Eikesdal.  

–  Myndighetene vil spørre om totaloverlevelse. Det vet vi enda ikke om det vil bli noen gevinst på. Det blir et spørsmål om hva det vil koste for å spare pasientene for de alvorlige bivirkningene som cellegift gir dem.

Interessekonflikter: Hans Petter Eikesdal har mottatt foredragshonorar og har sittet i advisory board for AstraZeneca og Roche.

Studien er finansiert av legemiddelselskapet AstraZeneca.