Brukere av billige legemidler kan få økte utgifter fra årsskifte
Fritt behandlingsvalg avvikles, høyere gebyr for manglende oppmøte og økt egenandel: Ved årsskiftet trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Flere endringer i lover og forskrifter trer i kraft fra 1. januar 2023. Her er noen av endringene på helsefeltet:
Godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg avvikles
Fritt behandlingsvalg ble etablert under den forrige regjeringen i 2015. Pasienten fikk da utvidet rett til å velge mellom offentlige og private behandlingssteder, og formålet ellers var reduserte ventetider.
Avviklingen betyr at private aktører ikke lenger kan godkjennes av Helfo for å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten. Private aktører kan fortsatt levere offentlig finansierte spesialisthelsetjenester gjennom avtaler med regionale helseforetak.
Ifølge helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har ordningen Fritt behandlingsvalg i liten grad oppnådd formålet, og samtidig bidratt til å svekke de offentlige sykehusene.
Klinikksjef og psykiater Hallvard Fanebust ved Senter for psykisk helse og rus på Lovisenberg har tidligere uttalt at tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB), i regi av de private institusjonene, har ført til et stort økonomisk tap siden etableringen av ordningen.
Han viste til regninger på 32 millioner kroner i 2021. – Helsevesenet kunne ha gitt behandling til 900–1000 flere ruspasienter hvert år, sa Fanebust til Dagens Medisin.
Les også: 2500 underskrifter mot avvikling av Fritt behandlingsvalg
Økt gebyr for pasienter som ikke møter til avtalt poliklinisk time
Gebyret, i forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og i forskrift om støtte til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter, endres.
Gebyret for pasienter som ikke møter til avtalt poliklinisk time, øker til 1500 kroner. Gebyret innen psykisk helsevern og rusbehandling blir ikke økt og er på 375 kroner.
Les også: 92.000 pasienter har ikke møtt til behandling i Helse Sør-Øst RHF så langt i år
Økning i prosentvis blåresept-egenandel
Den prosentvise delen av egenandelen i blåreseptordningen øker fra 39 til 50 prosent.
Egenandeler for legemiddel, næringsmiddel og medisinsk forbruksmateriell som blir dekt av blåreseptordningen, er regnet per resept. Egenandelen utgjør per i dag 39 prosent av reseptbeløpet, men maksimalt 520 kroner per resept. Den maksimale egenandelen på 520 kroner blir ikke endret.
En økning av prosentsatsen vil gjøre at brukere av relativt billige legemidler, som ikke når opp til egenandelstaket og får frikort, vil få økte utgifter.
Endring i betaling for de nasjonale e-helseløsningene
Betalingen for grunndata og HelseID, helsenorge.no og kjernejournal økes, og alle beløpene blir justert etter konsumprisindeksen.
Forskriftsendringen, hvor virksomheter i helse- og omsorgstjenesten pålegges å ta i bruk de nasjonale e-helseløsningene helsenettet, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no, har møtt motstand fra blant annet Apotekforeningen, som omtalte forslaget som urimelig.
Styreleder Gunn Marit Helgesen i Kommunesektorens organisasjon (KS) har tidligere uttalt at «det bryter med alle prinsipper at kommunene skal pålegges salderingsansvaret for oppgaver som fullt og helt eies og styres av staten, og som ikke berører kommunenes drift».
Justering av satsene i pasientreiseforskriften
Justeringene gjelder pasienters, følgepersoners og pårørendes rettigheter til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester. Forskriften blir endret med justering av satsene for dekning av utgifter i forbindelse med pasientreiser.
Satsene for kostgodtgjørelse, overnatting, tapt arbeidsinntekt, reiseutgifter og sats for egenandel ved hver enkelt reise økes fra 1. januar 2023.
Endring om manuellterapeut i helsepersonelloven § 48
Manuellterapeuter blir inkludert i autorisasjonsordningen og kan søke om autorisasjon som helsepersonell. Det gjør det mulig for naprapater, osteopater og paramedisinerer å søke om autorisasjon.
LUA-avgiften reduseres
Avgiften blir krevd inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemiddel utenom apotek.
Inntektene avgiften gir, skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen og Mattilsynets kostnader til tilsyn.
Den nåværende avgiftssatsen er 1,2 prosent og settes ned til 0,5 prosent.
Justering av satsene i legemiddelforskriften
Gebyr ved søknad for kliniske studier økes. De nye satsene varierer mellom 2000 og 70.000 kroner avhengig av hva det blir søkt om.
Begrunnelsen for justeringene er at dagens gebyrsatser ikke speiler de reelle kostnadene ved å administrere ordningen, og at de ligger betydelig lavere enn satsene i land det er naturlig å sammenligne med.
I tillegg har nytt regelverk for klinisk utprøving fra januar 2022 medført nye arbeidsoppgaver.
Gebyret for homøopatiske legemiddel økes. Gebyrsatsen for registrering av homøopatiske legemidler økes fra 1107 kroner til 22.500 kroner.
Endret egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester
Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon økes til 9400 kroner.
Fribeløpet for beboere, som uten å ønske det blir lagt inn på dobbeltrom, er 45.400 kroner. For dag- og nattopphold på institusjon er satsen 185 kroner per døgn og 105 kroner per dag/natt.
Maksimal egenandel for hjemmetjenester med samlet husholdningsinntekt under 2G er satt til 220 kroner.