Behov for mer og bedre klinisk kreftforskning på mage- og tarmkreft
Mediedekningen og tilsynsevalueringen av NorWait studien blir løpende vurdert av hovedstyret i Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Tillit til forskningen er avgjørende for å gjennomføre kliniske studier – og må forvaltes på en god måte.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: På vegne av hovedstyret i Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG),
Kjetil Søreide, leder av NGICG
Tom Mala, nestleder i NGICG
NORWAIT-SAKEN er uheldig av flere grunner. Først fordi pasienter er blitt inkludert utenfor kriteriene i studieprotokollen. Dette skal ikke skje i et forskningsprosjekt.
På vegne av fagmiljøet vil vi beklage til pasientene, og vi deler bekymringen for pasientenes ve og vel.
TILLITEN. Vi er også bekymret for ringvirkningene dette kan ha for tilliten til forskning hos pasienter i Norge. Tillit er ferskvare. Vi opplever at norske pasienter har stor tillit til fagpersonell – og til forskningen i norske sykehus. Vi vil jobbe for at tilliten, der den er svekket, blir gjenopprettet og fortsatt kan stå sterkt i pasient-/legeforholdet.
Det samme vil gjelde for tilliten i fagmiljøet, da tillit er selve grunnstoffet i samarbeidsprosjekter som inneholder en grad av risiko.
Helsetilsynets avgjørelse i tilsynssaken om NorWait-studien er også en viktig påminnelse om nødvendig struktur og prioritering hos ansvarlige institusjoner for gjennomføringen av kliniske studier
TILLEGGSBELASTNING. Saken er også uheldig ettersom man kan få inntrykk av at pasienter som er inkludert i studien, har lidd et stort prognosetap. Dette er foreløpig ikke dokumentert, og kan kun stadfestes ved kliniske data. Vi poengterer ikke dette som et forsvar for protokollbruddet, men for å skille dette fra det som er en eventuell klinisk følge av sykdommen.
Medienes fremstilling av et udokumentert prognosetap er en tilleggsbelastning for alle involverte, men særlig for pasientene. Det er derfor helt nødvendig at kliniske data fra NorWait studien bevares for en grundig analyse av dette.
PERSONFOKUS – OG LÆRDOM. Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG) jobber målrettet for at norske pasienter skal få den beste behandlingen som er tilgjengelig. Dette vil fortsatt kun være mulig gjennom forskning som systematisk opparbeider ny kunnskap. Da trenger vi flere og bedre studier, og trygge rammer for pasientene som deltar. Fagmiljøet må ta lærdom av det som har skjedd til nye prosjekter i fremtiden.
Saken er videre uheldig fordi ordskiftet har vært unødvendig hardt og personfokusert. Styret i NGICG støtter opp om støtteerklæringen til prosjektlederen, formulert i et innlegg av Arne Wibe, på vegne av Fagrådet for tarmkreft i Kreftregisteret, og vi mener det foreligger uberettiget personfokus og kritikk av denne.
FORSKNINGSANSVAR. NGICG vil jobbe for at også fremtidens kirurger og kreftleger skal kunne våge å ta på seg ansvar for klinisk forskning. Forskningen er selve fundamentet for tilgangen til ny behandling, og for å etablere nye valg blant terapimuligheter for pasientene. Dette innebærer også i situasjoner hvor det er diagnostisk usikkerhet, eller der det ikke er avklart hva som er beste behandlingsvalg.
Det ligger i forskningens natur at det er ukjent landskap man beveger seg i.
SALDERINGSPOST. Styret i NGICG erkjenner at strukturen for å drive kliniske studier i Norge ikke er god nok. Lovpålagt forskning i spesialisthelsetjenesten er og blir en salderingspost, som i stor grad drives på dugnadsbasis. Mange prosjekter driftes basert på faglig entusiasme, tillit i fagmiljøet – og felles interesse og et ønske om å løfte pasientbehandlingen.
Arbeidsstrukturen har i stor grad vært basert på myke rammer; gjensidig tillit, dugnad og samarbeid, men har behov for fast struktur, som ressurser i form av stillinger, penger, tid og utstyr.
Det er entydig at myke rammer alene ikke kan være bærende for klinisk forskning videre. Helsetilsynets avgjørelse i tilsynssaken om NorWait-studien er også en viktig påminnelse om nødvendig struktur og prioritering hos ansvarlige institusjoner for gjennomføringen av kliniske studier.
VEDTEKTSENDRINGER. Som en følge av NorWait har styret i NGICG endret sine vedtekter. Mandatet fra Helsedirektoratet om å drifte handlingsprogram og fagmøter, vil fortsatt følges. Styret vil derimot ikke lenger ha noen driftsrolle eller ansvar for kliniske studier.
Det samme gjelder – med umiddelbar virkning – også de tre underliggende faggruppene/fagrådene for kolorektal kreft, lever-galle-bukspyttkjertelkreft samt spiserørs- og magesekk-kreft.
FORSKERAKADEMI. NGICG vil arbeide for at forskning løftes frem som en givende og nødvendig del av klinisk kreftbehandling. Vi vil arbeide for at det fortsatt skal være trygt for pasienter å delta i kliniske studier. Blant annet vil vi lansere et «forskerakademi» for å forbedre opplæringen til unge kreftforskere for å bygge tillit og en arena hvor fagmiljø, nettverk og brobygging mellom landets regioner og spesialiteter står sentralt.
Skal vi lykkes med vårt bidrag til at norsk kreftbehandling fortsatt kan ligge i verdenstoppen, kreves det også gode rammevilkår – inkludert struktur, ressurser, penger og tid for å ivareta oppdraget.
Oppgitte interessekonflikter: Ingen av forfatterne har vært involvert i NorWait studien. Nåværende leder og nestleder ble valgt inn i sine roller i 2022, etter at NorWait-saken startet i mediene. Kjetil Søreide er overlege ved Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus og professor ved Klinisk institutt, Universitetet i Bergen. Tom Mala er overlege i gastrokirurgi ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål og professor ved Universitetet i Oslo (UiO)