Stråling må på helseagendaen

Kronikk: Eirik Garnås, høyskole- og universitetslektor i helsefag
Einar Flydal, pensjonist fra telekombransjen, cand.polit. og master of telecom strategy

NRK SENDTE I 2008 en episode av Brennpunkt, der det ble satt fokus på skadevirkninger som kan oppstå som følge av stråling fra mobiltelefoner, datanettverk og annen trådløs teknologi.

I tiden etterpå har mengden av forskning som peker mot at farene er reelle, økt betydelig. Allikevel benytter vi i dag mer trådløst utstyr enn noensinne, og informasjon og kritiske spørsmål glimrer med sitt fravær i medisin og medier.

STRÅLEBELASTNINGEN. Alle livsformer på denne jorden er tilpasset visse miljøforhold som følge av naturlig utvalg. På bakgrunn av dette grunnleggende biologiske premisset er det tydelig at verken vi eller andre arter har forutsetninger for å trives med dagens strålebelastning, som på bare noen få tiår har nådd et nivå som langt overskrider det som har vært gjeldende under livets evolusjonære utvikling.

I samme tidsrom har vi sett et økende tap av biologisk mangfold, samt mer fertilitetsproblemer, immunforstyrrelser, kreft og diffuse helseplager. Stråling er jo ikke den eneste årsaken til dette, men flere funn peker mot at det er en bidragsyter. Slike koblinger er fremhevet og diskutert i vitenskapelige tidsskrifter som The Lancet Planetary Health, Pathophysiology, Frontiers in Public Health og Reviews on Environmental Health.

FØRE VAR-PRINSIPPET. Vi forstår intuitivt at det er uheldig for helsen vår dersom vi eksponeres for noe vi aldri tidligere har blitt eksponert for, som raffinert sukker, tungmetaller fra industri og forurensing, eller en stillesittende livsstil. Dette er også ting som har fått forholdsvis mye oppmerksomhet. Men når det gjelder elektromagnetiske felt, er vi mindre bevisste og opplyste. Dette har å gjøre med at vi ikke kan se dem. At de er usynlige for det blotte øye betyr dog ikke at de ikke er der, eller at de ikke påvirker oss.

I øst-europeiske land opererer man med langt strengere grenseverdier enn det som er nedsatt i Norge og vesten, nettopp fordi man er bekymret for de mer subtile effektene av kronisk eksponering. Disse påvirkningene er det vanskelig å forske på, og presist dokumentere, noe som understreker viktigheten av evolusjonsbiologisk tenking og føre-var holdning.

ALLE PÅVIRKES. For mye annen teknologi og innovasjon har vi sett at det er først lenge etter den ble innført, at man ble ordentlig klar over risikoen. Dette har vært tilfellet for alt fra sigaretter til kunstige søtningsmidler til bly i bensin. Mye tyder på at «trådløseventyret» føyer seg inn i denne rekken.

Stråling påvirker oss alle. Selv uhyre svak stråling, på bare tusendels promille av grenseverdiene, kan ha vesentlig virkning. Dette henger sammen med at menneskeskapt stråling alltid kommer polarisert og koherent, mens det lille av naturens stråling som ikke bremses opp av jordklodens beskyttende «skall», nesten alltid kommer kaotisk, slik at de elektriske kreftene oppveier hverandre. Var det ikke slik, ville vi ikke ha tålt vanlig dagslys.

NØKKELINFORMASJON. Dagens grenseverdier for stråling fastsettes ut ifra målemetoder som bare fanger opp akutte helseplager som følge av at man måler hvor intens energien i strålingen er, og så vurderes dette opp mot hvilken temperaturendring som skal til for å skade vev. Naturligvis finner man da ingen skadevirkninger før vi nærmer oss intensiteten vi har i en mikrobølgeovn.

All biologi og kjemi er basert på elektriske ladninger og svake elektrokjemiske prosesser. Siden tidlig på 1960-tallet har forskere påvist i detalj at selv særdeles svake elektriske svingninger fører til forstyrrelser som kan dukke opp nær sagt hvor som helst når kroppen ikke lenger klarer å veie opp for forstyrrelsen. At vi da får en vekst i sykelighet av ulike slag, er dermed ganske opplagt. Dessuten brukes slike svake elektriske felt til å gi nøkkelinformasjon til biologiske prosesser: vekst, orienteringsevne, hjerterytmer og hjernefunksjoner.

Vi vet nå at slikt påvirkes av menneskers elektriske aktiviteter.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven