Fastlegeordningen: Første rapport fra ekspertutvalget er klar

Da regjeringen 11. august lanserte sitt «hurtigarbeidende ekspertutvalg», som skal gi konkrete forslag til tiltak for å styrke fastlegeordningen, ble nyheten møtt med kritikk og spørsmål om regjeringen trenerer å gjøre noe med fastlegeordningen.

Utvalget som ledes av Kjetil Elias Telle, fagdirektør for helse­tjene­steforskning ved Folkehelse­instituttet (FHI), hadde sitt første møte 24. august.  

Siden den gang har Støre-regjeringen lagt frem sitt første helt egne statsbudsjett, med totalt 690 millioner kroner i friske midler for å styrke fastlegeordningen i 2023. Og antall nordmenn som står uten en fast lege, har økt fra 175.000 til rundt 214.000, ifølge offisielle tall. 

Nå er den første rapporten fra utvalget levert. 

– Jeg er veldig glad for denne løypemeldingen fra ekspertutvalget. Regjeringen jobber på høygir med å løse fastlegekrisen og sikre at alle har en fastlege å gå til. Vi har derfor en historisk satsning på fastlegeordningen i statsbudsjettet til neste år, uttaler helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding. 

– Samtidig vil det være behov for ytterligere tiltak framover. Ekspertutvalgets råd og vurderinger vil gi oss viktige innspill i dette arbeidet. 

Anbefaler flere utdanningsstillinger

Ekspertutvalget skriver at det er en rekke punkter i mandatet som ikke vurderes i denne rapporten. De foreløpige vurderingene og anbefalingene utvalget kommer med, er knyttet til kompetanse.  

Utvalget anbefaler blant annet at antall LIS1-stillinger bør økes.

«Til tross for at antallet LIS1 stillinger siden 2019 har økt med nesten 200, er det fortsatt adskillig flere søkere enn det er stillinger. Både for samfunnet, og for den enkelte lege, synes ventetiden for LIS1-tjeneste å være sløsing av tid og ressurser», heter det i rapporten.

Etter utvalgets vurderinger gir ikke grunnutdanningen i Norge til strekkelig erfaring fra praksis til at leger er rustet til å utøve yrket selvstendig. 

«Det et derfor et paradoks at antall studieplasser på medisin økes, uten at det skjer en tilsvarende økning i LIS1-stillinger», skriver de. 

– LIS1 er flaskehalsen. Det står ikke på antallet nyutdannede leger som vil jobbe i Norge, det er mange nyutdannede fra norske universitet og fra EU som vil jobbe. Men de trenger LIS1 for å kunne bli fastleger. Bare rundt 50 prosent av søkerne får LIS1-stilling, sier utvalgets leder, Kjetil Elias Telle, i et intervju med Dagens Medisin torsdag. 

Les hele intervjuet: – Tiltakene må ikke slå hverandre i hjel

Utvalget mener det er et alternativ å la LIS1-tjenesten utgjøre siste del av legers grunnutdanning i Norge.

Utvalget mener også at det bør vurderes om sykehus og kommuner på eget initiativ skal kunne opprette LIS1-stillinger.

«Ekspertutvalget anbefaler at helseforetakene og kommunene i samme region kan gis ansvar for i fellesskap å vurdere behovet for, og opprettelsen av, LIS1-stillinger som knyttes til videre spesialiseringsløp i allmennmedisin», heter det i rapporten.

Nettopp LIS1-stillinger har vært et betent tema etter at regjeringen kuttet nye i antallet nye stillinger fra 62 til 31 i statsbudsjett for 2023. Dette har regjeringen høstet mye kritikk for. Og budsjettpartner SV tok LIS1-stillingene inn igjen i sitt alternative budsjett. Men fikk ikke gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene med regjeringen. 

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) om regjeringens LIS1-kutt: – Vi prioriterte andre virkemidler

Vil bedre kapasiteten ved å myke opp krav

For å bedre kapasiteten i tjenesten anbefaler utvalget flere endringer i spesialistforskriften. Blant annet anbefales oppmykning av kravene til to års uselektert praksis, institusjonstjeneste og at veileder må være spesialist i allmennmedisin.

Leger som arbeider i korte vikariater gjentakende over år i kommunen, bør unntas permanent fra kravet om å starte spesialistutdanning i allmennmedisin, mener utvalget. 

Ekspertutvalget viser også til kompetanseforskriften som trådte i kraft i 2017, som krever at leger i pasientrettet arbeid i kommunen, skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin, noe som krever at legen har gjennomført LIS1. 

«Det stilles spesifikke krav til kompetanse for allmennleger som jobber med pasientrettet arbeid i kommunen. Ekspertutvalget er enige i kravenes intensjon om høy kompetanse i allmennlegetjenesten. Men nytten for innbyggerne av høye kompetansekrav må veies opp mot kostnadene ved en tilhørende begrenset tilgang på leger», heter det i rapporten. 

Og videre: «Svært høye kompetansekrav vil kunne redusere innbyggernes tilgang til leger så mye at tjenestenes kapasitet og kvalitet faller.»

Ekspertutvalget viser også til at spesialisthelsetjenesten og helprivate tjenester i dag kan ansette leger i pasientrettet arbeid, som ikke fyller de samme kravene til kompetanse som i kommunene. 

For begge disse er kravene til å sikre forsvarlighet i tjenesten, nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven og helsepersonelloven, som er bestemmende for hvilken kompetanse det er behov for, påpeker utvalget. 

«Utfordringene knyttet til dette er sammensatt, og det er behov for at problemstillingen utredes videre», skriver utvalget. 

Anbefaler ALIS-stillinger med fast ansettelse

I rapporten vises det til at leger under spesialistutdanning i allmennmedisin i Sverige og Danmark er fast ansatt og uten ansvar for drift eller annet personell. 

Og at næringsdrift for unge leger heller ikke ligner rammene rundt gjennomføring av spesialistutdanning i andre fagfelt i Norge.

Ekspertutvalget mener næringsdrift kan være en barriere for overgang fra andre fagfelt til allmennmedisin. 

«Viktigst er imidlertid at næringsdrift i for liten grad synes å passe med unge legers preferanser under spesialistutdanning og i etableringsfasen. Dette kan i seg selv utgjøre en barriere for rekruttering», skriver utvalget i rapporten. 

Ekspertutvalget anbefaler ALIS-stillinger med fast ansettelse.

«Kunnskapsgrunnlaget knyttet til unge legers preferanser for valg av yrke,
taler for at utdanningsstillinger hvor ALIS er ansatt kan ha effekt på rekruttering, ved at unge leger gis mulighet til å teste ut fastlegeyrket, uten å måtte investere i egen praksis, starte næringsvirksomhet eller ha ansvar for drift», skriver de. 

I en rapport bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som Dagens Medisin omtalte i sommer, har Helsedirektoratet beregnet prislappen for omlegging til fast ansettelse for fastleger. Her kommer det frem at dersom alle nye leger i spesialisering får fast ansettelse, vil det være behov for mellom 76 og 151 ekstra leger. Og kostnaden vil være på mellom 240 og 560 millioner kroner i løpet av det første året. 

Les saken: Skyhøy prislapp for «faste» fastleger

– Interessante forslag

Rapporten som nå er levert er imidlertid en underveisrapport og utvalget understreker at anbefaleringene er foreløpige anbefalinger, og at disse kan bli justert. Den samlete vurderingen kommer i en endelig rapport i april.

– Det er flere interessante forslag på kompetansefeltet som vi nå vil vurdere grundig, samtidig som jeg ser frem til å motta endelig rapport i løpet av våren. Jeg vil takke utvalgsleder Kjetil Telle og utvalgsmedlemmene for arbeidet deres så langt, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i meldingen. 

Medlemmer av utvalget:

• Kjetil Telle (leder). Fagdirektør for helse­tjene­steforskning ved Folkehelse­instituttet (FHI). 
• Birgit Abelsen. Forsker ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin. 
• Lilly Ann Elvestad. Generalsekretær i FFO
• Nina Tangnæs Grønvold. Kommunedirektør i Fredrikstad.
• Tor Iversen. Professor i helseøkonomi ved UiO.
• Kaveh Rashidi. ALIS-lege og jobber som fastlege i Oslo
• Torstein Sakshaug. Spesialist i allmennmedisin, fastlege i Trondheim