– Vi har et helsevesen under et enormt press

For en kort tid tilbake offentliggjorde Helsedirektoratet konkrete råd til kommunale helse- og omsorgstjenester om innføring av digital hjemmeoppfølging (DHO) av pasienter i kommunene:

• Kommunale helse- og omsorgstjenester bør tilrettelegge for digital hjemmeoppfølging
• Før oppstart av digital hjemmeoppfølging bør det søkes samarbeid i helsefellesskapet
• Personer med kroniske lidelser eller behov for langvarig oppfølging, med middels til høy risiko for forverring av sin helsetilstand, bør tilbys digital hjemmeoppfølging

Les også: Forbruk av tjenester påvirkes ikke vesentlig av digital oppfølging

I forrige uke sa Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus ved UIO og assosiert partner i Oslo Economics, følgende om ordningen:

– Da DHO ble evaluert i en randomisert undersøkelse, var konklusjonen at DHO neppe er samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Dysfunksjonell melding

Denne uttalelsen reagerer Tarje Bjørgum, leder for bærekraft og helse i Abelia, sterkt på.

– DHO er utprøvd med gode resultater for både pasienter og tjenester. Om vi ikke får til nye måter å levere helsetjenester, vil det være en mangel på 28 000 sykepleierårsverk i 2035, ifølge beregninger gjort av SSB, sier Bjørgum.

Abelia representerer 2700 virksomheter, som alle er problemløsere og som kan bidra med innovasjon i helse- og omsorg. Abelia er foreningen for teknologi - og kunnskapsvirksomheter i Norge.

– Hva synes du om tilbakemeldingen fra Ivar Sønbø Kristiansen?

– Det var en dysfunksjonell melding å komme med, at de ikke ser muligheten i digital hjemmeoppfølging. Kanskje de ikke ser hva det handler om. Helsetjenesten står i enorme utfordringer.

– Hvilke erfaringer har vi med en slik løsning?

– DHO ble testet ut under korona og det er denne veien vi må gå. Man må omstille måten man leverer helsetjenester på og vi må samhandle og gjøre det smartere, sier Bjørgum.

Behov for direkte insentiver

Bjørgum i Abelia mener det ikke er nok penger for å kun gjøre hjemmeoppfølging på den gamle måten, og at det derfor må gjøres endringer.

– Det som trengs er direkte insentiver, som sette kursen hvor vi skal. Morgendagens helse handler om å følge opp folk hjemmefra. En slik løsning gir og mer trygghet og livskvalitet.

– Hvorfor kan det være vanskelig å se hvilke muligheter DHO gir?

– I dag har vi utfordringer med å måle effekten. Det ytes refusjoner og takster som jobber opp under hvordan man kan komme videre. Norge tviholder på gamlemåten. Norge bør være det landet som er best i Europa. Vi bruker mye penger på helse, men mangler folk som utgjør tjenestene, sier Bjørgum.

Anbefaling fra Helsedirektoratet

– Hva må vi tilrettelegge for å se effekten?

– Vi må ha tydelige insentiver til drift og refusjonsordninger. Det må lønne seg for kommuner å spre bruken av DHO og samarbeide med sykehusene.

Bjørgum legger til at vi må få vist fram gevinsten i denne løsningen. I tillegg må kunne se muligheter til å endre kjøreruter for hjemmehjelpstjenesten som i dag er for tungvint.

Enormt arbeidspress

– Hva må gjøres for å få til digital hjemmoppfølging?

– Vernepleiere og sykepleiere er i dag under et enormt press. Det handler om å frigjøre kapasitet så yrkene skal bli mer attraktive og spennende å utføre. Det er behov for de, men det er i dag for krevende yrker å stå i.

– Hva tror du vi kan oppnå på sikt med DHO i Norge?

– Norge og Norden har så mange positive trekk som kan eksporteres til andre land og få til å utvikle og eskalerer løsninger videre, avslutter Bjørgum.