– Neppe samfunnsøkonomisk lønnsomt

– Da DHO ble evaluert i en randomisert undersøkelse, var konklusjonen at DHO neppe er samfunnsøkonomisk lønnsom, sier Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus ved UiO og assosiert partner i Oslo Economics.

Digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt, der dialog og deling av data mellom behandler og pasient/bruker skjer digitalt.

Tidligere denne uken offentliggjorde Helsedirektoratet konkrete råd til kommunale helse- og omsorgstjenester om innføring av DHO i kommunene:

• Kommunale helse- og omsorgstjenester bør tilrettelegge for digital hjemmeoppfølging
• Før oppstart av digital hjemmeoppfølging bør det søkes samarbeid i helsefellesskapet
• Personer med kroniske lidelser eller behov for langvarig oppfølging, med middels til høy risiko for forverring av sin helsetilstand, bør tilbys digital hjemmeoppfølging

Tidligere i høst la Folkehelseinstituttet fram rapporten «Digital hjemmeoppfølging og ressursbruk i primær- og spesialishelsetjenesten». Etter å ha sammenlignert tre randimiserte studier fra fem publikasjoner var konklusjonen at det er liten eller ingen forskjell i ressursbruk ved digital hjemmeoppfølging (DHO), sammenlignet med vanlig praksis etter tolv måneder.

– Forbruket av helsetjenester påvirkes ikke vesentlig etter tolv måneder, sa Christine Hillestad Hestevik, prosjektleder for rapporten, til Dagens Medisin i september.

Det bekrefter Ivar Sønbø Kristiansen.

– Fastlegene fikk noen flere pasientkontakter tross DHO. Når DHO brukes utenom forskning og høy motivasjon, vil man vente at gevinstene blir mindre. Teknologien medfører imidlertid økte kostnader, sier han til Dagens Medisin.

– Det er interessant at Helsedirektoratet likevel mener kommunene bør innføre DHO i en situasjon der regjeringen frykter inflasjon og maner til nøysomhet. Helsedirektoratets råd må vel ses i lys av at digitalisering ble politisk korrekt i Bent Høies tid og er det tilsynelatende fortsatt, mener Kristiansen.