Studie: Atrieflimmer uten symptomer er årsak til mange hjerneslag med ukjent årsak

Hos pasienter som har blitt rammet av hjerneslag en gang, er risikoen for nytt slag større enn hos andre som ikke har hatt slag. For best å kunne forebygge et nytt hjerneslag, må man vite hva som var årsaken til den første hendelsen.

Men med dagens praksis, avdekkes ikke årsaken ved ett av tre hjerneslag. Disse kalles kryptogene hjerneslag, forklarer Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet.

Sammen med kardiolog og forskningsleder Dan Atar ved OUS, har Aamodt ledet en internasjonal studie som inkluderte 259 pasienter, som hadde hatt kryptogene hjerneslag eller forbigående blodpropp i hjernen, også kalt drypp eller TIA, med ukjent årsak.

Målet med den såkalt NOR-FIB-studien var å avdekke underliggende atrieflimmer i denne pasientgruppen ved bruk av en hjerterytmemonitor (ICM), for å bedre sekundærforebyggingen. Og å teste om det fungerer å ta i bruk slike monitorer i slagenhetene.

Studien ble nylig publisert i European Stroke Journal.

– I denne norsk-ledede, internasjonale studien har vi vist at tre av ti pasienter med kryptogene hjerneslag fikk avdekket atrieflimmer som sannsynlig underliggende årsak ved bruk av kontinuerlig hjerterytmeovervåkning, sier Aamodt.

Ni av ti uten symptomer

Pasienter fra sykehus i alle helseregioner i Norge samt sykehus i Danmark og Sverige deltok i studien. I løpet av tolv måneders kontinuerlig hjerterytmeovervåking, klinisk oppfølging og måling av biomarkører i blodet fikk 74 (28.6 prosent) diagnostisert atrieflimmer.

– Over ni av ti som fikk avdekket atrieflimmer, var asymptomatiske. Dette viser behovet for kontinuerlig rytmeregistrering for å avdekke atrieflimmer, sier Aamodt.

Overvåkning av hjerterytmen ble gjort ved at deltakerne fikk implantert en hjertemonitor (ICM) under huden i brystet, av nevrologer og andre leger i slagenhetene som også fulgte opp pasientene.

– Studien viste at forlenget hjerterytmeovervåking med ICM er et meget effektivt verktøy for å diagnostisere underliggende asymptomatisk atrieflimmer ved hjerneinfarkt og TIA av ukjent årsak, sier Aamodt.

– Viktig studie

Ole Christian Mjølstad, som er leder i Norsk Cardiologisk selskap og avdelingssjef og overlege ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital, mener studien er viktig.

– Studien forteller oss at mange av pasientene med hjerneslag med ukjent årsak har atrieflimmer, sier han og fortsetter:

– Det er et viktig funn først og fremst siden disse pasientene skal ha en annen type blodfortynnende behandling enn dersom atrieflimmer ikke hadde blitt detektert.

Han påpeker at studien ikke sier noe om utfallet av denne behandlingen.

– Men vi vet fra før at det er nyttig for pasienter med atrieflimmer, og man tror jo at det også gjelder for pasienter med asymptomatisk atrieflimmer, sier Mjølstad.

Han viser til at vanlig praksis i dag er at man registrerer hjerterytme hos slike pasienter i et døgn eller noen døgn, mens det som denne studien viser, kan være mye å hente på kontinuerlig hjerterytmeovervåkning. 

Han viser til at vanlig praksis i dag er at man registrerer hjerterytmen hos slike pasienter i et døgn eller inntil én uke.

– Man ser at veldig mange av pasientene har asymptomatisk og mer sporadisk atrieflimmer, og som studien viser, kan det være mye å hente på kontinuerlig hjerterytmeovervåkning.

Mjølstad forteller at hjerterytmemonitorene som er brukt i studien (ICM) – som også kalles loop recorder – er en liten brikke på størrelse med en halv minnepinne som man enkelt skyver inn under huden. Den kan være implantert i flere år.

– Nevrologene og slaglegene selv har lagt den inn og studien viser at det har gått veldig bra. Det er svært lite komplikasjoner forbundet med dette beskjedne inngrepet.

Les også: Stor metaanayse: Muskelplager skyldes sjelden statiner

Endret den forebyggende behandlingen

Det var en rekke forhold som kjennetegnet de som fikk påvist atrieflimmer. De hadde høyere gjennomsnittsalder (72,6 versus 62,2 år), alvorligere hjerneslag og høyere hjerneslagrisiko, oftere hypertensjon (høyt blodtrykk) og hyperlipidemi (høyt kolesterol) enn pasienter uten atrieflimmer.

I de fleste tilfeller av atrieflimmer (86,5 prosent) ble arytmien oppdaget tidlig etter oppstart av monitorering, og gjennomsnittlig i løpet av 47,7 dager. Ni av ti med atrieflimmer hadde tilbakevendende arytmi-episoder (91,9 prosent).

Nesten alle (97,3 prosent) fikk endret sekundærforebygging fra standardbehandling med platehemmende medisiner til antikoagulerende medisiner, som gir bedre forebygging av hjerneslag for dem som har atrieflimmer.

Les også: Stor studie konkluderer: Det er ikke bedre å gi blodtrykksmedisin på kvelden

– Flere sykehus planlegger endring

– Hvordan bør resultatene fra denne studien brukes når gjelder oppfølging av disse pasientene?

– Det er behov for bedre hjerterytmeregistrering i klinisk praksis slik at flere får avdekket årsak til hjerneinfarkt og TIA og dermed optimalisert sekundærforebyggende behandling, sier Aamodt og fortsetter: 

– Studien ble gjennomført ved at nevrologer og andre leger i slagenhetene gjorde implantasjonen og oppfølgingen og viste at avansert hjerterytmeregistrering i regi av slagenheter, i samarbeid med kardiologer, er gjennomførbart.

Ved Akershus universitetssykehus (Ahus) har dette vært gjort i flere år og er nå rutinebehandling på sykehuset. 

– Flere sykehus planlegger nå basert på disse resultatene, å implementere bruk av ICM i slagenhetene, sier Aamodt.

Les mer: På Ahus avdekkes hjerteflimmer hos slagpasienter med implantert chip

– Positiv utvikling

Ole Christian Mjølstad i Norsk Cardiologisk Selskap mener dette vil være en positiv utvikling. 

– Jeg tenker det er en god vei å gå hos nøye selekterte pasienter, der det ikke er noen annen forklaring på hjerneslaget, sier han og fortsetter: 

– Dette er noe helt annet enn å screene på populasjonsnivå. Her er det snakk om å overvåke hjerterytmen hos pasienter som har hatt hjerneslag, med tanke på å avdekke atrieflimmer for å gi dem riktig behandling.

Les også: Pasientforening ber om søkelys på synsforstyrrelser ved hjerneslag

*Oppdatert med informasjon om at slik hjerterytmeovervåking allerede er rutinebehandling på Ahus.