Tidligere LIS-leder mener man bør gå tilbake til åpne priser

– Det er så mange personer som har kunnskap om avtaleprisene. Det er tilgjengelig informasjon i apoteksystemene, grossister og mange på sykehusene har kjennskap til dem.

Torfinn Aanes ledet Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) i mer enn tyve år, frem til Bente Hayes tok over. Nå er han seniorrådgiver ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Han mener det er bortimot umulig å holde legemiddelpriser hemmelige, og at saken mot Sykehusinnkjøp HF burde være trukket slik at anbudet hadde blitt gyldig.

– Det ville gitt sykehusene mulighet til å behandle flere pasienter og industrien ville opprettholdt et godt forhold til behandlende leger. Feilen med prislekkasjer blir ikke borte uansett hva man gjør.

Aanes forteller at han deltok på LIS-onkologiseminaret som ble arrangert i september. Der ble det informert om prislekkasjesaken og KOFAs avgjørelse. Han tok da ordet og sa hva han mente om hemmelige priser.

– Jeg fikk applaus fra salen.

Har løftet problemstillingen tidligere

Tilbake i 2016 var Aanes en av fem personer i arbeidsgruppen som utredet nye rutiner for å håndtere prisinformasjon for legemidler.

Mens flertallet i arbeidsgruppen konkluderte med at enhetspriser på legemidler må anses som forretningshemmeligheter og dermed unntas offentligheten, var Aanes uenig og forfattet et eget notat som fulgte høringsnotatet som HINAS sendte ut. Sykehusinnkjøp HF het tidligere Helseforetakenes innkjøpsservice AS.

I notatet skrev Aanes blant annet;

– I dagens situasjon vil det være en illusjon at avtalepriser på legemidler generelt vil kunne holdes konfidensielle. Innenfor legemidler har det alltid vært tradisjon for åpenhet om legemiddelpriser. Det vil være flere titalls tusen leger, helsepersonell, ansatte i Helsedirektoratet, Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet og departement som vil få tilgang til avtalepriser.

I tilleggsnotatet viser han også til at grossister og apotek må ha informasjon om avtalepriser.

Systemet er slik at et sykehus må kjøpe hos apotek, som igjen kjøper hos grossist. Det betyr at grossist fakturerer apoteket for avtalepris. Apotek fakturerer så sykehuset.

Det er rundt 1000 apotek i Norge.

Også Legeforeningen skrev i sin høringsuttalelse tilbake i 2016 at det var vanskelig å se at man klarer å holde prisene hemmelige.

– Det er en svært vid krets av personer som vil ha tilgang på prisinformasjonen, både på sykehus og i apotek, også etter en eventuell ny rutine. All den tid så mange personer har tilgang på disse prisene fremstår det som illusorisk at man skal kunne holde prisene hemmelig, skrev Legeforeningen.

Her kan du lese alle Dagens Medisins saker om hemmelige priser.

Hadde lave priser med åpenhet

Aanes sier det finnes mye dokumentasjon på at sykehusene i Norge hadde blant de laveste prisene for legemidler da det var åpne priser, mens at det ikke finnes dokumentasjon på at hemmelige priser fører til lavere priser.

Han viser til Pharmaceutical Health Information System (PHIS) fra 2010 hvor det vises til at Norge hadde laveste prisnivå for de legemidlene som ble undersøkt. Sammenligningen av europeiske og norske priser ble gjort på et tidspunkt hvor norske priser fremdeles var åpne, mens de i andre land var hemmelige.

En dokumentasjon han mener fremdeles holder seg.

– Rapporten viser at Norge, selv om vi var åpne på legemiddelpriser, hadde de laveste prisene. Det finnes ingen dokumentasjon på at hemmelighold gir lavere priser. Men det finnes dokumentasjon på det motsatte.

Mener åpne priser vil skape forståelse

Seniorrådgiveren sier det er viktig at pasienter får innsyn i hva legemidler koster. Et poeng som blant annet Norske sykehusfarmasøyters forening, Statens legemiddelverk, Legeforeningen og Helsedirektoratet pekte på i sine høringsuttalelser med tanke på tillit til avgjørelser og prioriteringer.

– Når Beslutningsforum sier nei skal man kunne klage på avgjørelsen, det er viktig. Men det er til stadighet oppe i media at man ikke får behandling og at det og det legemiddelet bør innføres. Hvis man hadde hatt åpne priser hadde publikum hatt en større forståelse for beslutningene som tas, sier Aanes.

Nå håper han at politikere vil vurdere å gjøre legemiddelprisene åpne igjen.

– Det bør være åpenhet i det offentlige rom. Jeg håper man vil se på dette på nytt.

Forslag om endring nedstemt i 2019

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Ingvild Kjerkol (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) i 2018 fremmet forslag om å gå vekk fra hemmelighold av legemiddelpriser.

De fleste aktørene i høringen støttet forslaget om mer åpenhet.

LMI og Konkurransetilsynet advarte mot forslaget.

I mars 2019 var innstillingen fra Helse- og omsorgskomitéen klar. Forslaget om å sikre full åpenhet om legemiddelpriser i den offentlige helsetjenesten, samt åpenhet om enhetspriser i norske sykehus, ble ikke vedtatt.

Komitéens flertall pekte på at åpenhet om legemiddelpriser ikke alltid vil komme pasientene til gode, og at full åpenhet i noen tilfeller vil kunne resultere i høyere priser på legemidler. Flertallet viste også til LMIs høringssvar, hvor det beskrives at forslaget ville kreve lovendring, og at det måtte lages en særskilt begrunnelse for hvorfor det offentliges innkjøp av legemidler står i en særstilling i forhold til andre varer og tjenester som det offentlige kjøper inn.

– Hemmelighold er et grunnleggende prinsipp

Veronika Barrabés, styreleder i LMI og daglig leder i Novartis Norge, sier til Dagens Medisin at hemmelige priser er et grunnleggende prinsipp for at legemiddelselskaper gjør butikk i Norge.

Hun viser til at mange firma som opererer i Norge er en del av internasjonale selskap.

– Derfor er vi avhengige av konfidensielle priser, eller rabatter, som det egentlig er. Det fordi at hvis et firma er åpent om hva man gjør i Norge, så vil det ha konsekvenser i andre land. Og da kan man risikere at de sier at det norske markedet ikke er viktig nok, det er viktigere med butikk i Tyskland, for eksempel. I tillegg er det en del av lovverket for offentlige anskaffelser.

– Kan industrien dokumentere at hemmelighold gir lavere priser?

– Det er dokumentert at Norge har blant de laveste legemiddelprisene i Europa i dag.

LMI viser til at rapporten «Understanding Net Pharmaceutical Expenditure Dynamics in Europe» forfattet av det amerikanske selskapet IQVIA, hvor det beskrives at Norge er blant landene som bruker minst på legemidler i andel av helsebudsjettet, sammen med Sverige og Danmark.

Bransjeforeningen LMI viser også til en egen artikkel hvor både Barrabés og Kirsti Nyhus, leder for Abbvie Norge, uttaler at Norge krever større rabatter enn andre land.

Barrabés sier til Dagens Medisin at pris er det eneste selskapene konkurrerer på i Norge.

– Det jeg vet fra et individuelt firmaperspektiv, er at når vi skal få godkjent rabatt internt før den går ut, må vi besvare spørsmålet «can you secure confidentiality?». Kan jeg ikke det, er sjansen veldig stor for at jeg ikke får lov til å gjøre butikk i Norge. Så enkelt, og så vanskelig, er det.

Rettelse: Dagens Medisin kom i skade for å skrive at det er rundt 10 000 apotek i Norge, det stemmer ikke. Det korrekte er at det er rundt 1000 apotek i Norge.