Det haster med å redde Helsebiblioteket

Innlegg: Runar Eggen, seniorrådgiver i Helsebibioteket/Folkehelseinstituttet (FHI)

TENK OM ALLE i Norge hadde adgang til de beste medisinske oppslagsverkene og de viktigste tidsskriftene over internett Tenk om retningslinjene og prosedyrene for helsevesenet var samlet ett sted. Tenk om en slik tjeneste var så god at den ble omtalt i noen av Europas viktigste aviser og medisinske tidsskrifter.

En slik tjeneste har Norge hatt. Den heter Helsebiblioteket og er Norges digitale bibliotek for helsepersonell. Biblioteket eksisterer altså fortsatt, men tilbudet har blitt betydelig redusert de siste årene. Flere hundre gode tidsskrifter er borte. Prosedyrearbeidet er nedlagt, og personalet er redusert. Budsjettkutt truer med å knekke det som er igjen.

Se også: Regjeringen skusler bort en gyllen anledning

NEDPRIORITERINGEN. I dag tilbyr Helsebiblioteket oppslagsverk, retningslinjer og ett viktig abonnement-tidsskrift. Biblioteket samler gratisressurser og gjør dem lett tilgjengelige for allmennheten. Det er fortsatt et viktig nettsted for både helsepersonell og pasienter, men biblioteket har langt færre abonnementer enn tidligere.

Reduksjonen skyldes i noen grad økte priser og valutasvingninger, men først og fremst en langvarig manglende prioritering fra politikerne.

I Helse- og omsorgsdepartementet har det vært stor forståelse for behovene til Helsebiblioteket, men denne forståelsen manglet på øverste politiske nivå under den forrige regjeringen.

EGEN BUDSJETTPOST? Helsebibliotekets situasjon ble behandlet i Stortingets helse- og omsorgskomite 18. oktober. Der ba Bibliotekforeningen og Bibliotekarforbundet om at Helsebiblioteket blir en egen post på statsbudsjettet. I dag får Helsebiblioteket penger til driften fra Folkehelseinstituttets anstrengte budsjett. FHI har som kjent blitt pålagt å redusere utgiftene med over 300 millioner i 2023. Helsebiblioteket er en av flere poster som FHI risikerer å måtte kutte. Og det kan skje allerede neste år.

Foreningene ba om 40 millioner kroner ekstra til Helsebibliotekets abonnementstjenester. I helsesammenheng er ikke dette et spesielt høyt beløp. Dessuten kan en betydelig del av pengene som brukes på Helsebiblioteket, spares inn i sykehusenes abonnementsutgifter.

GOD DISTRIKTSPOLITIKK. Helsebiblioteket ble opprettet av en rødgrønn regjering i 2006. La oss håpe at dagens stortingsflertall og regjering ser nytten av at helsepersonell skal ha lett tilgang til faglig informasjon over hele landet. Helsebiblioteket er god distriktspolitikk.

I tillegg til at Helsebiblioteket leverer informasjon, er det også en viktig drivkraft for å utvikle nye og nyttige tjenester for helsepersonell. Bivirkningssøket til Felleskatalogen ble for eksempel til etter initiativ fra Helsebiblioteket. Biblioteket har også stått bak en app for å hjelpe sykepleiere med legemiddelregning.

Det siste året har Helsebiblioteket arbeidet med å få til sømløs kommunikasjon mellom Helsedirektoratets retningslinjer og Helsebibliotekets nettsted. I fremtiden kan denne kunnskapen også gjøres tilgjengelig direkte i pasientjournalene. Den tekniske løsningen er klar til bruk nå.

VINNER FORNUFTEN FREM? Til tross for reduserte abonnementer har Helsebiblioteket klart å fornye seg, og har i stor grad beholdt rollen som en viktig kilde og publiseringsplattform for faglig kunnskap. Men abonnementene er kjernen i virksomheten og en forutsetning for det gode arbeidet som gjøres. De viktigste abonnementene i dag er oppslagsverkene UpToDate, BMJ Best Practice, Legevakthåndboken og Micromedex, samt tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Helsebiblioteket er altså både en viktig tjeneste for helsevesenet og et viktig fagmiljø som politikerne nå har mulighet for å bevare og styrke. La oss håpe fornuften vinner frem.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er nettredaktør i Helsebiblioteket.