POSTER: Onsdag ettermiddag presenterer Marton König posteren «Immunogenicity, efficacy and safety of mRNA-COVID-19 vaccines in people with multiple sclerosis», som han er førsteforfatter av.

Foto: Michael Chr. A. Simonsen

MS-pasienter responderer bedre på koronavaksine enn tidligere vist

Norske studieresultater viser at personer med multippel sklerose (MS) som er under behandling oppnår effekt av covid-19-vaksiner. – Selv om man ikke produserer antistoffer så har man grei beskyttelse mot alvorlig sykdom, sier overlege Marton König ved Nevrologisk avdeling på OUS.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

ECTRIMS 2022, AMSTERDAM (Dagens Medisin): Den årlige MS-kongressen ECTRIMS arrangeres i disse dager i Amsterdam, Nederland. Det er den første fysiske MS-kongressen siden 2019, ettersom kongressen kun har vært avholdt digitalt etter at covid-pandemien brøt ut.

Dagens Medisin har tidligere omtalt den norske NevroVAX-studien.

De første funnene fra forskningsprosjektet viste at pasienter som får gitte typer behandling har hatt redusert antistoffproduksjon etter koronavaksinasjon.

På årets ECTRIMS-kongress presenteres nye data fra studien.

Les også: 25 prosent i Nevrovax-studien hadde effekt av tredje dose

Presenterer vaksinedata på MS-kongress

Få som produserer antistoffer

Så langt har 5545 personer med MS deltatt i den nasjonale studien som utføres i samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Sørlandet sykehus, Norsk MS-register og Biobank, Folkehelseinstituttet og MS-forbundet.

Posteren som blir presentert på ECTRIMS utgår fra data om effekt av koronavaksinering blant 3021 personer med MS og 449 friske personer.

Overlege og postdoktor Marton König ved Nevrologisk avdeling på OUS, er førsteforfatter av posteren.

Han forteller til Dagens Medisin at når det gjelder antistoffproduksjon, humorale responser, er det to grupper blant MS-pasientene som skiller seg ut og ikke produserer antistoffer i tilstrekkelig grad. Det er pasienter som får anti-CD20-behandling (for eksempel legemiddelet rituksimab) og pasienter som får S1P-reseptor-modulerende legemidler (for eksempel fingolimod).

– Det er et gjennomgående funn. Kun omtrent en femtedel av pasienter som er behandlet med anti-CD20-behandling, og omtrent en tiendedel av pasienter som er behandlet med S1P-reseptor-modulerende behandling, produserer antistoffer.

König viser til at forskningsfunn som er publisert i JAMA Neurology har vist effekt av en tredje vaksinedose.

– Men jeg tror vi trygt kan si at de fleste med MS som bruker disse medikamentene har en redusert humoral vaksinerespons. Vi har også funnet at alle personer med MS, uansett om de får immunmodulerende behandling eller ikke, har lavere antistoffnivåer enn friske. Dette må imidlertid undersøkes nærmere for å kunne finne en god og riktig forklaring.

God cellulær respons

I posteren presenteres nye studiefunn om humoral- og cellulær immunitet etter vaksinasjon, samt klinisk effekt av vaksiner mot covid-19.

Forskerne finner at til tross for dårlig antistoffproduksjon, har personer på anti-CD20-behandling like god cellulær respons (drevet av T-lymfocytter) som alle andre.

– Det er et viktig funn, og understreker at dårlig antistoffrespons er ikke nødvendigvis er indikativt for dårlig vaksinerespons i seg selv.

For pasienter behandlet med S1P-reseptor-modulerende behandling finner forskerne at den cellulære responsen også er svekket, på lik måte som den humorale. Forskerne tror imidlertid at dette kan skyldes testmetoden. Forskerne har tatt prøver fra sirkulerende blod, men ettersom medikamentene gjør at lymfocyttene fanges i lymfeknutene kan svarene bli misvisende.

– Det kan være vi måler vaksinerespons på feil sted. Det er viktig å understreke at det ikke er funnet økt risiko for alvorlig covid-19 i denne gruppen sammenlignet med friske i andre studier, til tross for den dårlige responsen på vaksiner.

– Grei beskyttelse uten antistoffproduksjon

I studien er også raten av gjennombruddsinfeksjoner undersøkt. Det vil si covid-19 ervervet minst to uker etter gjennomført vaksinering.

– Vi ser at forekomsten av gjennombruddsinfeksjoner er høyere blant personer som behandles med anti-CD20-behandling, S1P-reseptor-modulerende behandling, og hos personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon sammenlignet med de som får andre immunmodulerende behandlinger eller ingen behandling.

Forekomsten av alvorlig covid-19 (covid-19 som krever sykehusinnleggelse) er høyere blant de som behandles med anti-CD20, S1P reseptor modulatorer og andre høyeffektive medikamenter henholdsvis 3.6, 2.15, og 2.15 ganger høyere sammenlignet med gjennomsnittet i Norge.

König sier det er så lavt smittetrykk i denne gruppen at det totale tallet av pasienter som måtte innlegges på sykehus er svært lav.

– Den er bare på en halv prosent av pasienter som er på anti-CD20-behandling, S1P reseptor modulerende behandling og annen høyeffektiv behandling. Dette er viktig informasjon for både behandlere og pasienter. Selv om man ikke produserer antistoffer så har man grei beskyttelse mot alvorlig sykdom, og det er jo dét som er viktigst.

König sier at dette er interessante funn som må følges opp.

Bidrar til oppdaterte råd

Overlegen sier at funnene allerede har bidratt til å tilpasse både smittevern- og vaksinerådene som gis til personer med MS i Norge.

– Rådene må holde tritt med resultatene, slik at de rådene vi gir har faktisk en stødig grunn å stå på. Det er i tillegg svært gledelig at forskningen kommer pasientene til gode. Nå er risikogruppene definert på nytt, en del får nå anledning til en ny oppfriskningsdose, sier König, som påpeker at mange MS-pasienter nå får femte vaksinedose.

I de oppdaterte rådene er det spesifisert at MS i seg selv ikke medfører økt risiko for alvorlig covid-19, og at de fleste pasientene ikke anses å være en del av risikogruppen og kan følge samme råd som friske.

Dette er rådene for vaksinering av MS-pasienter per nå:

  • Det anbefales oppfriskningsdose til personer med MS som behandles med rituksimab (MabThera/Rixathon), okrelizumab (Ocrevus), ofatumumab (Kesimpta), fingolimod (Fingolimod/Gilenya), ozanimod (Zeposia) eller ponesimod (Ponvory), er over 65 år, har høy uføregrad, som har andre sykdommer som medfører økt risiko for alvorlig covid-19-infeksjon eller gravide i andre eller tredje trimester.
  • Det er ikke nødvendig med ny vurdering av fastlege eller spesialist for oppfriskningsdose. For pasienter som har tidligere dokumentasjon i form av vaksinebrev er fra spesialisthelsetjenesten, journalnotat, resept/e-resept eller medikament-forpakning hvor pasientens navn fremkommer kan vises frem for oppfriskningsdose.

Interessekonflikt: Marton König oppgir å ikke ha noen relevante interessekonflikter, men sier han tidligere har mottatt forelesningshonorar fra Novartis, Biogen, Merck og Sanofi.

NevroVAX har mottatt støtte fra CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), Oslo universitetssykehus, MS-forbundet, Stiftelsen DAM, Odd-Fellow og Sanofi.

Powered by Labrador CMS