Du er ikke sykdommen din

LEGELIV-KOMMENTAREN: Jana Midelfart-Hoff, nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus, leder av Norsk nevrologisk forening, professor ved VID Høgskole og fylkespolitiker (H)

NÅR DU LESER dette, har det forhåpentligvis blitt stillere i debatten rundt tre snasne damers påfunn om å tilby sine medsøstre fiksing og triksing slik at de ikke skal se ut som «vrak», men heller som dyre bilmerker. Og bra er det. Det finnes mye viktigere initiativer vi trenger å låne vår oppmerksomhet til.

På tysk har man utrykket «Schnapsidee» om dårlige påfunn. Et uttrykk som helt korrekt gir assosiasjoner til at man, når man fikk det aktuelle innfallet, var godt beruset. For de tre nevnte damene går det nok ikke i så mye schnaps. Ideen kan like gjerne ha dukket opp på en fnisete jentekveld, bortsett fra at man her gikk bort fra konseptet om at «det som sies på en jentekveld, det blir på jentekveld».

PROVOSERENDE MERKELAPPER? Oppturen er at insidensen ga mye fokus på hva kvinnehelse er, og hvorfor kvinnehelse ikke er i fokus ellers. De tre nevnte damene trakk seg ut av det hele, og bra er det, selv om den aktuelle klinikken antakelig har fått mer enn sin del av ufortjent markedsføring allerede.

Nedturen er at jeg ble sittende og tenke på hvorfor jeg – og mange andre – følte oss så truffet og provosert. Var det fordi tre kjente damer går rundt og kategoriserer oss andre som enten «vrak» eller «Jaguar»? De ikke bare tenker det, men sier det?

Dette er kjipt nok, men traff meg også rett i min legegjerning.

TUNG BØR Å BÆRE. Som nevrolog er det både mitt lodd og mitt privilegium å følge mange mennesker gjennom livslang sykdom. En rekke nevrologiske sykdommer, som migrene, multippel sklerose (MS), myasthenia gravis og Parkinsons, blir du aldri kvitt: De er den ekstra børen du bærer på ryggen.

Noen sykdommer, som demens og ALS, vil endre deg for alltid. Avhengig av hvilken sykdom, er det ulike behandlingsmuligheter. Noen av dem kan bremses og lindres i mye større grad enn andre. Å ha et «normalt» liv kan være mulig i perioder. Men ofte vil du bli innhentet på et eller annet tidspunkt. Kanskje kun for en kort stund, kanskje for en lengre periode.

Se også: Leger og kosmetisk kremmeri

Leger og kosmetisk kremmeri - Debatt og kronikk - Dagens Medisin

«FOTFESTET GLIPPER». Å være frisk og så bli syk av noe du ikke kan bli frisk av, er for mange et betydelig traume.

«Dette er ikke meg», sier den tynne damen med nyoppdaget Parkinsons sykdom, og ser med avsky på sin skjelvende hånd.

«Dette er ikke meg», sier han som tidligere var bedriftslagets toppsprinter, og som nå kjenner at beina bli gelé etter en kort tur til postkassen.

«Jeg er et vrak», sier en ung kvinne under et dundrende migreneanfall.

Jeg bruker mye tid på å lytte til pasientene, og til å snakke med dem om det å miste fotfestet i eget liv: Det sårer å måtte legge fra seg en identitet som «frisk», og så være noe udefinerbart «annet».

SKAMFULLT UBEHAG. Bare det å bli eldre har nesten blitt sykelig i vårt samfunn. Denne holdningen til tidens gang bidrar til at det vemodet man allerede erkjenner over en skulder som knirker, armer som har blitt for korte når man skal lese, eller at innsikten i det å slå en salto er en saga blott, kan bli et skamfullt ubehag. Har du rynker, grått hår – eller har blitt litt dvaskere i kroppen, ja, da har du på en måte «sviktet». Du har ikke latt deg optimalisere.

Hvordan kjennes det da ikke ut for dem som, i tillegg til å bli eldre som oss andre, har en arm som ikke vil lystre, eller som skjelver når de sitter i selskap. Eller for dem som rett og slett må stå over vennefesten for ikke å bli sengeliggende i flere dager med dundrende hodepine og oppkast?

TYDELIG DUMHET. «Du er ikke sykdommen din», sier jeg ofte. Dette sitatet som en god kollega har delt, har blitt viktig for meg. Jeg bruker det også overfor pårørende til mennesker med demens, hvor demensen ofte truer med å viske ut bildet av den personen man en gang var. Det er sykdommen som ødelegger hjernevevet og medfører sinne, frustrasjon og likegyldighet. Det er dette vi må holde fast ved.

Nettopp i møte med kronisk sykdom blir det så tydelig hvor dumt det er, dette pratet om vrak kontra Jaguar. Å glatte ut rynker og fylle opp slarkete konturer forandrer speilbildet for en stund, men ikke så mye mer. Å legge stein til byrden for mennesker som nettopp prøver å finne sin verdi i et samfunn hvor perfeksjon skal være normen, er ikke særlig sympatisk.

Livet må fylles med andre ting enn «stylers» og «fillers». Hva med en «Schnapsidee» om hvordan det kan gjøres?

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 14-utgaven