Foreslår 30 nye studieplasser ved UiT: – Må se på pasientgrunnlaget

Universitetet i Tromsø er det eneste universitetet i landet som får flere studieplasser på medisin, hvis regjeringen får støtte for sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

I fjor kom det 15 nye plasser, og universitetet kan dermed ligge an til å ta imot totalt 45 flere medisinstudenter fra og med neste høst.

Fire ganger så mange

– Det ble utarbeidet en rapport i 2019 etter at Grimstad-utvalget hadde vurdert omfanget av studieplasser i Norge. Konklusjonen var at det var behov for flere, sier leder Maja Elisabeth Mikkelsen i Norsk medisinstudentforening (Nmf).

Hun viser til utvalgets forslag til en opptrappingsplan.

– De snakket med samtlige fakulteter i Norge om hvilke muligheter de hadde for å øke antallet studieplasser på medisin. UiT uttrykte at de hadde begrensede ressurser og kapasitet for en eventuell økning, men presenterte en økning på 20–25 plasser.

Helse Nord kommer til å ha omtrent 37,3 medisinstudieplasser per 100.000 innbygger, påpeker hun.

– Ved UiO, som har sagt at de har mye større kapasitet til å ta inn flere studenter, er tallet omtrent åtte. Det er fire ganger så mange studenter per innbygger i Tromsø, sammenlignet med Oslo. Helse Nord-regionen har færrest innbyggere og færrest pasienter å ta av, i tillegg til at de allerede har en presset spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste, tilføyer hun.

Ifølge foreningslederen opplever medisinstudentene mangel på plass i forelesningssalen.

– Studenter ved UiT som vi har pratet med, har sagt at det blir veldig fullt på universitetet. I praksistiden ved sykehusene opplever de å være opptil ti–tolv studenter per pasient.

Medisinstudentforeningen mener regjeringen burde se på de faglige rådene gitt av Grimstad-utvalget.

– Rapporten er veldig grundig og godt skrevet. Signalet om økte studieplasser er bra, men man må se på hvor det er pasientgrunnlag og kapasitet.

Mikkelsen presiserer at det er viktig at ikke all medisinutdanning sentraliseres til de store byene, men at der gjør andre universiteter forsøk på å legge deler av løpet til distriktene.

– Jeg tror at en økning av LIS1-plasser vil være en større rekrutterende faktor til distriktene enn studieplassene.

Mangler finansiering

– Både UNN og de andre sykehusene i nord, og ikke minst primærhelsetjenesten, har vesentlige utfordringer med å rekruttere leger, også til utdanningsstillinger og spesialiseringsstillinger i mange fag, sier forsknings- og utdanningssjef Einar Bugge ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– Slik sett er det positivt med økning i antall plasser på medisinstudiet, mener han.

Det er den kliniske delen av utdanningen som i stor grad foregår i UNN, og dels også ved de andre sykehusene i landsdelen. Ifølge utdanningssjefen ser de at den store økningen i antallet studieplasser på medisin over få år, gir utfordringer tilknyttet både arealer og kliniske læringsarenaer.

– Det mest problematiske er at det, så vidt vi har sett, ikke følger med noen økt finansiering til dette i UNN. Det er godt dokumentert at medisinutdanningen medfører store kostnader hos oss.

Bugge påpeker at UNN, i nasjonal og internasjonal sammenheng, er et lite sykehus med begrenset pasientvolum.

Et økt antall av plasser vil bety flere studenter om de samme pasientene – men dette kan håndteres ved å bruke mer av året og mer av døgnet til undervisning, forklarer Bugge. Han presiserer at utfordringen er kostnadene og personellbehovet dette medfører.

– Det siste løses jo heller ikke kortsiktig ved økt bevilgning.

Flere sykehus, både UNN og ellers i regionen, kan tas i bruk som læringsarenaer det siste studieåret, noe som allerede er iverksatt i Bodø og Hammerfest. Utdanningssjefen ønsker at også UNN Narvik og UNN Harstad får sjette års medisinutdanning.

– Vi må sammen med UiT planlegge dette godt for å legge til rette for en fortsatt svært god medisinutdanning i Tromsø, fastslår han.

Deler bekymringen

– Vi er veldig skuffet over at det parallelle finansieringsløpet ikke kom med i statsbudsjettet, sier dekan Gunbjørg Svineng ved Det helsevitenskapelig fakultet, UiT. – Vi har fått vite at de ser det som en del av regjeringens nordområde- og distriktssatsing, legger hun til. 

Svingeng viser til at desentraliseringsmodellen, hvor studentene fullfører de to siste årene utenfor hovedcampus, har hatt positiv effekt på rekrutteringen til stillinger i distriktene. Lav legedekning i nord er fortsatt et stort problem, og hun håper at økningen i antallet plasser ved UiT kan bidra til å bøte på dette.

Likevel støtter hun at regjeringen burde ha fulgt anbefalingene i Grimstad-rapporten, og også tildele plasser til de andre regionene.

– De har rett og slett et større pasientgrunnlag enn oss.

Dekanen sier at fakultetet kommer til å jobbe for at praksisen skal ha like god kvalitet fremover.

– Vi ønsker å ha studentene tett på i den videre prosessen nå: Det er veldig viktig å få frem det som studentene er bekymret for. Med tanke på lesesalplass og auditorier tenker jeg at det kan man løse, men vi deler bekymringen for antallet studenter per pasient.

Svineng understreker at universitetet må ha nok praksisplasser i primærhelsetjenesten, og at de har problemer med å få rekruttert legekontorer til å ta imot studenter i praksis.

– Det er noe vi jobber med hele tiden. Problemet vårt er finansieringssystemet. Det finnes ingen direkte finansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet til primærhelsetjenesten, for at de skal ha insentiv til å ta imot studenter i praksis. Det er kun det vi kan betale som er deres bidrag. 

For å unngå en kvalitetsredusering, sier Svineng at det ser ut til at de er nødt til å gjøre en del endringer på studiet. Hun legger til at de er helt i starten av prosessen og skal ha en prosjektgruppe som skal jobbe med dette fremover. 

Hun påpeker, i likhet med Bugge, at spesialisthelsetjenesten har et stort oppdrag med å være praksisarena. 

– Det er klart at det er ressurskrevende for dem å ha våre studenter i praksis. At det ikke er koblet finansiering mellom universitet, primær- og spesialisthelsetjeneste, når man tenker at man skal utdanne flere leger, det synes vi er skuffende.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Helse Nord kom til å ha omtrent 33 medisinstudieplasser per 100.000 innbyggere, med den foreslåtte endringen. Det korrekte tallet er 37,3 plasser per 100.000 innbyggere.