Legepresidenten: – Dette er langt fra nok

Regjeringen vil styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner i statsbudsjettet for 2023, fordelt på 480 millioner til styrket basisfinansiering, 200 millioner til Alis-ordningen og 10 millioner til Praksisnett som skal styrke forskning i primærhelsetjenesten. 

Det helseminister Ingvild Kjerkol omtaler som en historisk satsing, imponerer ikke legepresidenten.

– Dette viser en retning, men er langt fra nok, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, til Dagens Medisin.

– Det redder ikke ordningen, men regjeringen tar et viktig steg på veien mot å gi fastlegene en bedre arbeidshverdag.

Legepresidenten understreker at det nå er avgjørende at midlene brukes målrettet, slik at flest mulig innbyggere får oppfylt retten til en fastlege.

– Trenger tid

Krisen i fastlegeordningen eskallerer raskt. Per 1. august sto 175.000 nordmenn uten en fast lege, en økning fra rundt 120.000 ved regjeringsskiftet i fjor. Budsjettforslaget om styrket og endret basisfinansiering gjelder først fra 1. mai neste år. 

– Er det ikke en risiko at svært mange flere står uten fastlege når vi kommer så langt?

– Jo, men vi vil trenge tid til å finne ut hvordan vi skal prise ulike pasientgrupper ulikt. Regjeringen har tydeligvis laget noen modeller for det, og de må vi se på.

Les mer: Vil endre fastlegefinansiering – men ikke før mai: – Må utredes

– Villige til å snu hver stein

– I forslaget som er lagt fram – ser du hvor det blir bedre tid for fastlegene, eller at dette skaper flere fastlegestillinger?

– Basisfinansieringen styrkes, og det er bra, men vi er nødt til å kutte noen oppgaver fra det legene sitter med i dag. Fraværsføring for elever i skolen er for eksempel ikke en legejobb, svarer Rime. 

– Er det andre oppgaver du ser for deg som legene gjør i dag, som kan droppes?

– Det har vist seg vanskelig å plukke ut oppgaver som kan overføres til andre, men vi er villige til å snu hver stein, vi, sier Rime.

– Sykehusansatte går en enda tøffere hverdag i møte

Om legepresidenten er avmålt positiv til fastlegeløftet regjeringen har varslet, er hun kritisk til budsjettforslaget for sykehusene.

Som Dagens Medisin omtalte tidligere i uken er merforbruket i sykehusene på over 1,7 milliarder kroner så langt i år, ventetiden øker flere steder og sykehusene sliter fortsatt med et etterslep fra pandemien.

– I krevende tider er det desto mer avgjørende at politikerne prioriterer det aller viktigste: Samfunnskritiske tjenester og beredskap som befolkningens helse, sier Rime og fortsetter: 

– Da er det alvorlig at regjeringen ikke finner rom til å prioritere de offentlige sykehusene høyere. Hvis dette budsjettet blir vedtatt, går sykehusansatte en enda tøffere hverdag i møte, konstaterer Rime.

Les hva RHF-direktørene svarer: – 2023 blir et krevende år for helseforetakene våre