Spareparadoksene

I FORRIGE UKE ble den nasjonale helsekonferansen «Framtidens helsetjeneste» avholdt i Narvik, i kjølvannet av stor oppmerksomhet om et budsjettmessig underskudd på en halv milliard kroner i helseforetakene i Helse Nord.

«Får vi det til i nord, får vi det til andre steder», var slagordet til konferansen. Akkurat nå får vi det definitivt ikke til i nord, i alle fall ikke når det gjelder det økonomiske.

DET KOSTER mer å drive helsetjenester i nord enn i sør. Men regjeringens svar på den økonomiske og bemanningsmessige krisen Helse Nord står i, ser ut til å basere seg på resultatene av ulike og mer eller mindre langsiktige utredninger, som Nasjonal helse- og samhandlingsplan, Sykehusutvalget, Helsepersonellkommisjonen, Helseberedskapsmeldingen, Folkehelsemeldingen og Ekspertutvalget for fastlegeordningen.

Politikerne blir imidlertid svar skyldig på spørsmål om hvordan man skal håndtere de mer akutte krisene, og størst av dem alle – bemanningskrisen.

PÅ LANDSBASIS mangler vi 7000 sykepleiere, ifølge Sykepleierforbundet. Psykologer rømmer fra det offentlige, varsler Norsk Psykologforening. Verken Bergen, Trondheim eller Tromsø by har fastleger med ledig plass på listen.

Vi har ikke tid til å vente i to–tre år på en plan for hvordan vi skal sikre at sykepleiere, fastleger, psykologer, legespesialister og helsefagarbeidere ikke slutter i yrket – eller velger det private over det offentlige.

Konsekvensen av ikke å ta dette på alvor nå, er at sykehus og kommuner må kaste penger etter vikarbyråer for å klare å tilby norske innbyggere forsvarlige helsetjenester.

FULL STANS i nettopp innleie er paradoksalt nok på toppen av listen over sparetiltak i helseforetakene i Helse Nord. Tett etterfulgt av at all reiseaktivitet skal begrenses til et minimum, og at sosiale sammenkomster avlyses ut året.

Som en konsekvens av disse tiltakene, måtte 80 UNN-ansatte avlyse sin deltakelse på helsekonferansen. Det er lett å forstå nødvendigheten av å spare der man kan, men det er vanskelig å skjønne hvordan slike tiltak skal gjøre offentlige sykehus til en attraktiv arbeidsplass.

«DET FINNES ingen quick-fix», fastslo Ap-politiker Cecilie Myrseth i Stortingets helse- og omsorgskomite under den helsepolitiske debatten i Narvik.

Dette har hun rett i, men dette betyr ikke at verken politikerne eller sykehusledere skal fratas ansvaret for å gjøre det som må til for å holde helsevesenet flytende – også på kort sikt.

VINNERNE I neste års statsbudsjett blir dem som får de minste kuttene. Og det er ingenting som tyder på at helsevesenet blir skånet i det som omtales som det strammeste statsbudsjettet på mange år.

Regjeringen har riktignok lovet å gi fastlegeordningen et skikkelig løft. Dette er utrolig viktig – for å sørge for at kun de som virkelig trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten, blir henvist dit. Også unødvendig og tidkrevende attestkrav kan enkelt kuttes fra fastlegers arbeidshverdag.

Det blir videre viktig at sykehusledere tør å prioritere bort oppgaver som strengt tatt har liten, eller ingen, helsegevinst. Dette er helt nødvendig for at belastningen på det vi har av tilgjengelig helsepersonell i dag, ikke blir for stor.

PROFESJONSKAMPER må legges til side. Leger må fokusere på rene legeoppgaver og være villige til å sette ut enkelte oppgaver til sykepleiere. Vi må bli bli flinkere til å la støttepersonell, som helsefagarbeidere eller helsesekretærer, gjøre oppgaver som i dag legger beslag på tiden til sykepleiere.

Nord-Norge har 47 prosent av Norges landareal, men bare ti prosent av befolkningen. Samtidig skal nordnorsk helsevesen utføre de samme operasjonene som sykehus andre steder i landet, med færre fagfolk og et lavere pasientvolum å trene på.

I den situasjonen Helse Nord står i nå, kommer man ikke unna å sentralisere en del oppgaver, uansett hvor mye bråk det kommer til å bli.

PROBLEMENE i norsk offentlig helsevesen merkes først og mest i Nord-Norge, men det er ingenting som tyder på at resten av landet vil spares. Derfor er det i alles interesse å løse utfordringene før de blir for store og irreversible.

Dette gjøres best ved å investere i folkene som står med skoene på, 24 timer i døgnet, 365 dager i året, i norske sykehus og kommuner.

Politikere i Stortingets helse- og omsorgskomite kom nesten direkte fra Sør-Korea til Narvik for å debattere utfordringene i nord. I Sør-Korea er 95 prosent av helsevesenet privat, og de holder til i byene. Ingen vil ha sørkoreanske tilstander i norsk helsevesen.

Tilleggsinformasjon:
Siri Gulliksen Tømmerbakke ledet debatten i Narvik. Hun begynner i ny jobb i PR- og kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen den 1. november. Helse Nord står på kundelisten.