Blodrøde tall i helseregionene

En gjennomgang Dagens Medisin har foretatt, viser at de fire regionale helseforetakene – samlet sett – har et negativt budsjettavvik på 1 709 600 000 kroner.

• Helse Sør-Øst. I RHF-ets styrepapirer fra september står det at negativt budsjettavvik er på nærmere 730 millioner kroner.
• Helse Nord. Tall fra Helse Nords nylig avholdte styremøte viser et negativt budsjettavvik på 628 millioner kroner.
• Helse Vest. Her er det negative avviket på 335,4 millioner kroner så langt i år, ifølge styrepapirer fra september.
• Helse Midt-Norge. RHF-et har 16,2 millioner kroner i minus ved utgangen av august. Uten et eiendomssalg på 95 millioner kroner ville RHF-et ha vært 111,2 millioner kroner i minus.

Samtidig etablerer private sykehus seg i nord og sør-vest.

Aktivitet, innleie og sykefravær

Helse Sør-Øst har det største negative budsjettavviket på nærmere 730 millioner kroner. Dette skyldes at pasienter avlyser oppsatte avtaler samt helseforetakenes reduserte kapasitet på grunn av koronapandemien, står det i nylig publisert virksomhetsrapport. I tillegg er det stort sykefravær, sammenlignet med i fjor.

Foretaksgruppen i Helse Nord har i en kronikk i Dagens Medisin beskrevet hvordan foretaksgruppens økonomi er påvirket av økte utgifter, økt sykefravær, lav aktivitet og høye lønns- og innleiekostnader. I styrepapirene fra septembermøtet i Helse Nord kan man lese at høsten så langt har budt på mer av det samme: «Alle sykehusforetakene fortsetter utviklingen med store underskudd, og resultatene er betydelig svakere enn forventet.»

Også i Helse Vest vises det til bruk av særavtaler på bemanning for å møte driftsutfordringer, og at det har vært flere slike avtaler i 2022 enn tidligere år. Det vises også til varekostnader, behandlingshjelpemidler, medikamenter og energi som årsaker til negativt budsjettavvik.

I Helse Midt-Norge er det mer av det samme, med rapporter om lavere aktivitet enn planlagt, høye varekostnader, kostnader til innleie, høye lønnskostnader og høyt sykefravær.

– Frykter flukt av helsepersonell

I september har flere helseforetak i Helse Nord satt inn kraftige tiltak i et forsøk på å få kontroll på den økonomiske situasjonen.

Blant tiltakene flere av foretakene har satt inn, er umiddelbar stans i innleie fra bemanningsbyråer, ansettelsesstopp, stans av ikke-kritiske innkjøp, begrensning av reiseaktivitet, stans i interne ombygginger – og sosiale sammenkomster er avlyst ut året.

Tiltakene resulterte i at UNN trakk rundt 40 deltakere fra konferansen «Framtidens helsetjeneste» i Narvik i forrige uke.

Under konferansen ble situasjonen i Helse Nord og tiltakene som er satt inn, trukket frem som eksempel på de regionale helseforetakenes situasjon.

Tiltakene Helse Nord har iverksatt ble kritisert av både Legeforeningspresidenten og leder av Norsk Sykepleierforbund.

– Vi trenger kompetanse. Tar man ned småting som ikke er konsekvensutredet, tror jeg vi får en flukt av helsepersonell, uttalte Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

Hun mener det ikke er kloke tiltak som er iverksatt.

– Men jeg har forståelse for sykehusdirektørene som måles på budsjett. Dette er utfordringen.

Savner tydelighet

Både Anne-Karin Rime og Lill Sverresdatter Larsen mener at situasjonen går utover de ansatte.

– Man føler at den jobben man gjør, og det man har stått i over to år med pandemi, ikke verdsettes. Kurs, internundervisning, ja alt, tas ned. Det bedrer ikke fremtidsutsiktene, sa Rime.

På spørsmål om hvem som skal utføre oppgavene når innleie og ansettelser stanses, svarte Sverresdatter Larsen at det sier seg selv.

– Det går ikke.

Hun savnet tydelighet fra ledere og fastslår at man ikke kan fortsette som før.

– Det ville ha vært bedre å si at man tar ned enkelte behandlinger og at det får konsekvenser.

Om innleie sa Anne-Karin Rime at det handler om å stå sammen for å snu spiralen.

– De fleste ønsker kontinuitet i pasientoppfølgingen. Da må vi lage gode tjenester og fagmiljøer. Dette er en spiral som hele Norge må stå sammen om å snu.

Dagens Medisin har stilt RHF-ene følgende spørsmål:

1) Hvilket aktivitetsnivå er lagt til grunn for budsjett i år (2022)?

2) Hvor mange ekstra årsverk har kommet til i RHF-et i perioden 2019-2022, samlet for sykehusene?

3) Hva er de store områdene det nå må spares på i RHF-et?

Helse Sør-Øst

1. – Aktiviteten skal økes, og det ble i budsjettet for 2022 lagt til grunn at aktiviteten var tilbake på normalt nivå. Innsatsen innenfor psykisk helsevern og TSB styrkes, og det er spesiell oppmerksomhet på psykisk helse for barn og unge.

2. – For Helse Sør-Øst har det i perioden vært en økning på 4234 gjennomsnittlig brutto månedsverk.

3. – Å beholde og rekruttere rett kompetanse er viktig, samtidig som vi må iverksette tiltak for å tilpasse de totale bemanningskostnadene innenfor deler av virksomheten. Innleiekostnadene viser et negativt budsjettavvik på 351 millioner kroner per august.

Helse Nord

1. – Da budsjett for 2022 ble utarbeidet, var det gitt føringer fra HOD om å legge til grunn at covid-pandemien var over. Oppdragsdokumentet for 2022 gir både oppdrag om aktivitet, kapasitet, ventetider og fristbrudd og samtidig sikre fleksibel tilnærming til behov for å kunne justere beredskapstiltak raskt opp og ned. Et viktig fokus i oppdragsdokumentet 2022 er å hente inn ventetider og fristbrudd, spesielt for sårbare grupper som barn og unge. Videre er det et klart krav om økonomisk balanse og bruk av digitale løsninger. Det siste er spesielt viktig i Helse Nord, og vil spare unødvendige reiser og fysiske konsultasjoner.

2. Helse Nord opplyser at det har kommet til omtrent 1000 årsverk i perioden. I tillegg kommer betydelig økt innleie. Styrepapirer fra styremøtet den 28. september forteller at månedsverkene har økt med 1214, sammenlignet med 2019.

3. – Styrene i helseforetakene i Helse Nord har vedtatt ulike tiltak, både på kort og lang sikt. Det viktigste er å få driftsøkonomien under kontroll gjennom ulike tiltak. Bemanning og innleie er et hovedfokus. Men også tiltak blant annet tilknyttet til behov for økt aktivitet, kontroll på, og utsettelse av nye tunge investeringer og innkjøp, ikke minst med bakgrunn i økte priser og generelle kostnader.

Helse Vest

1. – Helse Vest har budsjettert aktiviteten i tråd med de føringer som er gitt i statsbudsjettene og oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det innebærer vekst.

2. Helse Vest opplyser at det har kommet til 2058 gjennomsnittlig brutto månedsverk.

3. – Helseforetakene har utarbeidet tiltaksplaner for å ta ned kostnadene for å tilpasse seg et normalnivå igjen. Tiltakene dreier seg om å øke aktivitet, redusere overtid og innleie, tiltak for å ta ned sykefravær, styre energikostnader, redusere reiser og transportkostnader.

Helse Midt-Norge

1. – Generelt har praksis vært slik at aktivitetsnivå for kommende budsjettår fastsettes med utgangspunkt i aktiviteten for inneværende år, pluss forventet aktivitetsvekst i statsbudsjett. 2019 var siste «normalår», og forventninger til aktivitetsnivå har derfor blitt til med utgangspunkt i prognose for 2019, pluss en årlig aktivitetsvekst i statsbudsjett for 2020, 2021 og 2022.

– Våre foretak tar utgangspunkt i aktivitetsforventingen og veksten når de skal budsjettere egen aktivitet, men justerer ut fra hvilke aktivitetsnivå de mener er riktig å sette for sin virksomhet. For aktiviteten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2022 var regionale føringer at den skal innrettes i henhold til prioriteringsregelen.

2. For Helse Midt-Norge har det vært en økning på 1307 gjennomsnittlig brutto månedsverk. I styrepapirer for september kan man lese at regionen hittil i år har et overforbruk på 3552 brutto månedsverk i forhold til plan.

3. – Styrene i helseforetakene i HMN har vedtatt ulike tiltak både på kort og lang sikt. Det vises til styresaker i de enkelte HF. Lønnskostnader er et hovedfokus. Men det er også et fokus på å opprettholde aktiviteten samtidig som Helseplattformen skal innføres. Helse Midt-Norge RHF følger opp helseforetakenes økonomi i de månedlige dialogmøter, og vil ha fokus på at driften holdes innenfor gjeldende rammer.

Definisjon:

Brutto månedsverk: All arbeidstid som er utbetalt omgjort til månedsverk. Alle som har mottatt lønn ligger inne i dette tallet.

Netto månedsverk: Arbeidstid omgjort til månedsverk på ansatte som er på jobb. Minus alt fravær.

 HOD: – Dette må vi komme tilbake til

Dagens Medisin har stilt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) følgende spørsmål:

1) – Hvordan vil HOD ta hensyn til de økonomiske utfordringene i RHF-ene i oppdragsdokumentet for neste år?

2) – Hvordan vil aktivitetsnivået i sykehusene i 2022 påvirke neste års statsbudsjett/oppdragsdokument?

3) – Private sykehus etablerer seg nå både i Nord-Norge og på Vestlandet, hvilke grep tas for å sikre helseforetakenes bemanning og at helseforetakenes konkurransedyktighet?

Til spørsmål om økonomiske utfordringer og neste års oppdragsdokument, svarer HOD og statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap):

– Dette må vi komme tilbake til når statsbudsjettet er lagt frem.

– Beholder 500 millioner neste år

Til spørsmål om hvilke grep som tas for å sikre bemanning og helseforetakenes konkurransedyktighet, sier Bekeng at alle helseforetak jobber for å sikre tilstrekkelig kompetanse, inkludert å rekruttere, beholde og utvikle helsepersonell.

– Konkurranse om arbeidskraft skjerper viktigheten av å være gode og attraktive arbeidsgivere fremover.

Han sier regjeringen tar sikte på å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg fra 2023.

– Ordningen har verken oppnådd formålet om å få ned ventetiden eller gjort helsetjenesten mer effektiv, samtidig som den har svekket de offentlige sykehusene.

Statssekretæren viser til at de offentlige sykehusene brukte over 500 millioner kroner på å betale fritt behandlingsvalg-leverandører i 2021.

– Dette er ressurser de får beholde når ordningen avvikles, og som kan brukes til å styrke tilbudet i de offentlige tjenestene. Det kan også brukes til å inngå samarbeid med private gjennom langsiktige avtaler, hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges.