Gonoré feilbehandles: – Når seksualvanene endrer seg, må vi følge med i timen

For noen år siden var gonoré en sykdom som man oftest fant blant voksne menn som har sex med menn, ikke blant unge heteroseksuelle kvinner.

Men bare hittil i år har Sex og samfunn registrert 43 positive gonore-prøver fra pasienter under 25 år.

Fra 2011 til i dag har det totale årlige antallet gonoretilfeller mer enn tredoblet seg, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. I 2011 ble det meldt om 370 tilfeller av gonoré, mot 1203 så langt i år.

Gynekolog Siri Kløkstad ved Sex og samfunn mistenker at en del fastleger ikke har fulgt helt med i timen.  

– I retningslinjene for behandling av gonoré står det at det skal behandles med et gram Ceftriaxon som gis som injeksjon i gluteusmuskelen. Men en del av dem som kommer til oss, forteller at de har fått et peroralt alternativ, som var standardbehandlingen for noen år siden, sier hun til Dagens Medisin. 

Kløkstad sier både Sex og samfunn og Olafiaklinikken ved Oslo universitetssykehus, opplever at pasienter som har vært hos fastlegen, får feil behandling. 

– Den siste pasienten vi snakket med, måtte også betale for egen behandling. Det skal de jo ikke behøve da dette er en allmennfarlig smittsom sykdom og skal behandles på paragraf 4. 

– Seksualvanene endrer seg 

Siri Kløkstad har full forståelse for at fastlegehverdagen er travel, særlig midt i en fastlegekrise, men ønsker å nå ut til dem med korrekt utredning og behandling av denne sykdommen. 

– Jeg vet ikke hvorfor flere igangsetter feil behandling, men når seksualvanene endrer seg, må vi følge med i timen. Vi får ikke ned tallene uten at vi får utført smittesporing og behandler korrekt, sier hun. 

Kløkstad forteller at når det skal testes for gonoré, må man ta en pcr-analyse som ser etter arvestoff.

– Her er det viktig med god seksualanamnese. Vi har hatt pasienter som har blitt behandlet for streptokokker i halsen, når de egentlig har gonoré. Det må testes i riktig kroppsåpning, det kan være i anus, vagina, urinrør eller munn. 

– Dersom en infeksjon påvises, skal pasienten tilbake til behandling for å få tatt en dyrkningsprøve fra aktuell lokasjon. Dette er viktig for å få en resistensbestemmelse av gonokokkene. De fleste er fleste er resistente mot den perorale behandlingen, noen også mot standardbehandlingen, selv om vi ikke har ikke noe resistens mot standardbehandlingen i Norge enda. Heldigvis. 

– Ofte hyppig partnerbytte

Etter at behandling med ett gram antibiotika som injeksjon er gitt, må smittesporing settes i gang, understreker gynekologen. 

– Gonoré er klassifisert som en allmennfaglig smittsom sykdom, og vi vet at de som får gonoré i dag ofte har et hyppig partnerbytte. Det er lovpålagt å ta kontakt med alle partnere vedkommende har hatt ubeskyttet sex med de siste seks måneder. Dette skal helsepersonell kunne bistå med. 

Og etter to uker skal det tas en kontrollprøve, forteller hun. 

– Den er av og til positiv og det kan hende at det fortsatt oppdages arvestoff, fordi kroppen ikke helt har klart å kvitte seg med alle bakteriene.

– I disse tilfellene må det tas enda en kontrollprøve etter ytterligere en uke. Den smittede må avstå fra all sex i denne perioden, sier gynekologen. 

– Ikke gjennomgående feilbehandling av gonoré

Leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen, mener noen få eksempler på at pasienter ikke har fått riktig behandling og oppfølging for gonoré hos fastlegen, ikke gir grunnlag for å si at dette er noe fastlegene ikke kan nok om.

– Jeg betviler ikke deres beskrivelser, men kan ikke ut fra enkelttilfeller si at det er gjennomgående feilbehandling av gonoré hos fastlegene, sier hun til Dagens Medisin.

Oppmerksomhet rundt disse temaene kan føre til god faglig oppdatering for dem som har behov for det, sier NAF-leder Marte Kvittum Tangen. Foto: Vidar Sandnes

– Har økningen i gonoretilfeller blant nye grupper og oppdatert behandling vært et tema blant fastlegene?

– Det har absolutt vært et tema blant fastlegene at det er en økning i antall tilfeller og at det er en annen gruppe som får gonoré nå, svarer Kvittum Tangen.

– Det at det er gratis behandling ved allmennfarlige smittsomme sykdommer, som gonoré, mener jeg er godt kjent blant fastleger. At ikke alle er kjent med retningslinjer og behandling, kan sikkert forekomme, men disse tilfellene må ses i sammenheng med økningen i antall tilfeller, hvor stor andel utgjør de egentlig?

– Fint med tilbakemeldinger

NAF-lederen har inntrykk av at fastlegene i stor grad slår opp i retningslinjer dersom de er usikre.

– Oppslagsverket NEL, som vi bruker, er oppdatert når det gjelder gonoré.

– Det er uansett er fint med disse tilbakemeldingene. Oppmerksomhet rundt disse temaene kan føre til god faglig oppdatering for dem som har behov for det, sier NFA-lederen.

For ordens skyld: Norsk Helseinformatikk (NHI) er utgiver av NEL – Norsk Elektronisk Legehåndbok – som omtales i denne artikkelen. NHI og Dagens Medisin har felles eierskap i Bonnier Healthcare Norway.