TIPS må inn i opptrappings- planen for psykisk helse

Kronikk: Jan Olav Johannessen, professor og overlege i psykiatri, ved Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser (TIPS), Helse Stavanger HF
Kristin Lie Romm, førsteamanuensis, overlege i psykiatri og leder av TIPS Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus
Wenche Ten Velden Hegelstad, klinisk psykologspesialist, førsteamanuensis og leder av TIPS, Helse Stavanger
Else-Marie Løberg, klinisk psykologspesialist, professor og seniorforsker, Helse Bergen HF
Åshild Huiberts, klinisk psykologspesialist og leder av Tidleg oppdaging av psykose (TOPS), Helse Bergen
Elizabeth Ann Barrett, psykologspesialist, ph.d, TIPS Sør-Øst ved Oslo Universitetssykehus
Inge Joa, førsteamanuensis, leder av PsykNett Vest, TIPS, Helse Stavanger HF
Kine Voll Joakimsen, Klinisk psykologspesialist, ph.d. og assisterende leder i TIPS, Helse Stavanger HF
Erlend Mork, TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus

SATSINGER INNEN psykisk helsevern i Norge har ikke i tilstrekkelig grad dekket behandlingsbehovet. Utviklingen går i feil retning, med flere mennesker – også unge – med alvorlige psykiske lidelser. Ventetidene innen spesialisthelsetjenesten er lange, selvmordstallene høye, nødvendig tvangsbruk er omfattende til tross for strengere regelverk, og mange er bekymret for om fremtidens sengekapasitet er tilstrekkelig.

Mediesaker tilknyttet tragiske hendelser reflekterer den personlige lidelsen som utilstrekkelig behandling og oppfølging kan gi.

BRUK KUNNSKAPEN! For å snu denne utviklingen, bør vi også i Norge bruke kunnskapen som foreligger fra forskning og internasjonal erfaring til å utvikle et helhetlig program for tidlig oppdagelse og behandling av alvorlige psykiske lidelser.

Alvorlige psykiske lidelser, som psykose, koster livskvalitet for de rammede og deres pårørende, og er blant de dyreste lidelsene sett fra et samfunnsøkonomisk ståsted – med tapt skolegang, tapt inntekt, langvarig avhengighet av sammensatte og omfattende helsetjenester og trygdeytelser for mange av pasientene. I tillegg dør mennesker med alvorlige psykiske lidelser 15–20 år før andre, blant annet på grunn av somatiske sykdommer, og unge med psykiske lidelser i dag vil være storforbrukere av framtidens somatiske helsetjenester. Tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose forebygger slike negative forløp.

INN MED LIKEVERD! Vi har tydelige behandlingsanbefalinger i Nasjonale retningslinjer for tidlig oppdagelse og intervensjon, og kunnskapsbasert behandling av psykose. Økonomiske analyser viser at vi vil spare samfunnet for mange hundre millioner kroner dersom disse følges.

Dessverre tilbys ikke alle behandlingselementene fra retningslinjene de fleste steder i landet. Personer med alvorlige psykiske lidelser og psykoser får ikke likeverdige tjenester.

Riksrevisjonens rapport 3–13 (2020–2021) fastslår at «Befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre. Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det».

Dette er med på å forringe pasienters sjanser til tilfriskning.

ULIK ORGANISERING. Nasjonale tidlig intervensjonstilbud for alvorlige psykiske lidelser og psykose er etablert i en rekke land vi liker å sammenligne oss med, som Nederland, Danmark, England, og nå i år også Hellas. Det er god evidens for at tiltaket virker og er kostnadseffektivt, men det er synd at tilbudet ikke har fått nasjonalt gjennomslag her i landet. Kun i noen få helseforetak i Norge er det etablert såkalte TIPS-team, hvor TIPS står for Tidlig Intervensjon ved PSykose. De er organisert noe ulikt.

Det som imidlertid har vist seg å være virksomt, er et team med fokus på utadrettet virksomhet og tidlig oppdagelse og igangsetting av behandling, i et system som kan gi evidensbaserte intervensjoner – medikamentelt, psykoterapeutisk, familieorientert, og rettet mot fungering i skole og arbeid. Et kjernebegrep er Varighet av ubehandlet psykose (VUP).

ENKEL OPPSKRIFT. Et psykisk helsevern som er innrettet for forebygging og tidlig oppdagelse og behandling gjennom forkortelse av VUP, gir dobbelt så mange gode forløp med full tilfriskning sammenlignet med et psykisk helsevern som ikke er innrettet slik. Slik har en arbeidet i Helse Stavanger siden sent 1990-tall, med god vitenskapelig dokumentert effekt.

Oppskriften er enkel: Informasjonskampanjer i kombinasjon lavterskel utredning og oppstart av behandling. Det trengs en nasjonal utrulling av dette arbeidet. Tjenestetilbudet i hele landet må inkludere de virksomme elementene: Samhandling på tvers av tjenestenivå; utadrettet informasjon til befolkningen, helsetjenester, skoler og velferdstjenester om tidlige tegn på alvorlige psykiske lidelser; tilgang til ekspertvurdering uten henvisning, og anti-stigmaarbeid i tett samarbeid med brukerne. Dette er ingrediensene i TIPS – tidlig oppdagelse, og det virker.

INN MED HELHETEN! TIPS – tidlig oppdagelse har etter vårt syn en naturlig prioritert plass i en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Det ville være utenkelig at en kunnskapsbasert effektiv behandling for en somatisk lidelse ikke ble tilbudt til pasienter i hele landet. Å støtte og finansiere stykkvise og delte nye prosjekter, som ikke evalueres systematisk, og som enten får lov til å fortsette eller blir lagt ned etter endt prosjektperiode, er sløsing med penger og ressurser, og med pasienters muligheter for tilfriskning.

Det er på tide med en helhetlig og systematisk og gjennomgående implementering av virksom tidlig oppdagelse og behandling av alvorlige psykiske lidelser og psykoser for alle landets pasienter.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 11-utgaven