Type 1-gåten: – Vi har ikke kommet mye nærmere en løsning på 30 år
Risikofaktorer som svineinfluensavaksinen og mors vitamin D-status i svangerskapet er utelukket, men ut over det vet man lite om hva som forårsaker type 1-diabetes - og hvordan sykdommen kan forebygges.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
EASD, STOCKHOLM (Dagens Medisin): Insidensen av type 1-diabetes øker i veldig mange land, og insidensen er særlig høy i Finland. Insidensen err doblet i løpet av en periode på omtrent 30 år, men ser ut til å a flatet ut de siste årene
– Men vi aner ikke hvorfor, eller hvorfor økningen har stoppet opp i noen land, sier FHI-forsker Lars Christian Stene, som holdt en presentasjon på EASD om gener og miljø og hvordan dette virker inn på utviklingen av type 1-diabetes.
– Det vi er ganske sikre på er at HLA-genet er en nødvendig faktor, men ikke tilstrekkelig for å forklare hvorfor noen får type 1-diabetes. Og gener kan ikke forklare den økte insidensen.
Ikke nok til å forklare
Tilstedeværelse av visse vevstyper, bestemte proteiner som sitter på celleoverflaten til kroppens celler og som kodes for av HLA klasse II gener, øker risikoen for diabetes. De som har en spesielt ugunstig genkombinasjon (HLA-DQ2 og DQ8 genotype) har i Norge cirka åtte prosent risiko for å utvikle type 1-diabetes innen 15 års alder, mot cirka en halv prosent i normalbefolkningen.
– De aller fleste som får diabetes har en eller annen variant som disponerer for sykdommen. Men av dem som har selv den sterkest disponerende varianten, er det bare et fåtall som får sykdommen, så det må være noe annet i tillegg. For 20 år side sa jeg at vi ville finne en intervensjon i løpet av fem til ti år. Det sier jeg ikke lenger.
Ikke lenger lov å screene nyfødte
Nyfødtscreening er av mange pekt på som et tiltak som er helt nødvendig for å komme videre med forskningen som kan løse T1D-gåten.
Jeg tror ikke vi klarer å utrydde sykdommen, men det å redusere insidensen til det halve av dagens nivå en gang i fremtiden, vil være et viktig mål. Lars Christian Stene
Også i Norge har dette vært forsøkt, gjennom MIDIA-studien som ble startet av Kjersti Skjold Rønningen i 2001. Der ble nesten 50.000 nyfødte screenet om man fulgte en gruppe på 900 barn som hadde denne høyrisiko genotypen i 15 år.
– Der fant vi en risiko på åtte prosent. Men vi kunne ikke på forhånd forutsi hvilke enkeltindivider som ville utvikle sykdommen, og ikke når. .
Selv om lignende studier foregår i andre land som Sverige, Finland, Tyskland, USA og Australia, er det ikke lov i henhold til norsk bioteknologilov å screene nyfødte for risikofaktorer for type 1-diabetes, rett og slett fordi man ikke har noen måte å forebygge sykdommen på per i dag.
– Samtidig er det gevinster ved å være med i slike studier. Utvikler du diabetes, blir det oppdaget tidlig og du slipper ketoacidose, en dramatisk sykdomsdebut. Men det er ikke nok til å bevise at hvert enkelt individ vil ha en fordel med å være med. I tillegg er slike studier ekstremt ressurskrevende å gjøre i den generelle befolkingen uten økt genetisk risiko, fordi bakgrunnsrisikoen er såpass lav.
Teori om enterovirus som trigger
Et av de sterkeste teoriene per nå, er at en eller flere typer enterovirus kan være med å initiere sykdomsproessen eller fremskynde den autoimmune proesseen som fører til T1D. Man har forsket på dette i mange år, men vi får ikke et endelig svar før man får testet ut om vaksinering kan redusere risikoen for type 1-diabetes. Det vil ta mange år før vi får et endelig svar på.
– Det jobbes med å utvikle en slik vaksine og den er testet ut båd både mus og aper og ser ut til å være trygg. Nå testes den ut på voksne, men vi vet ikke så mye mer før vi har forsøkt.
Må vide ut perspektivet
Lars Christian Stene er opptatt av at man nå vider ut perspektivet i fremtidige studier.
– Det viktigste vi har lært de siste 30 år, er at mange faktor er blitt utelukket som viktige risikofaktorer. Dette gjelder for eksempel svineinfluensavaksine og mors vitamin D-status i svangerskapet. Når det gjelder å forstå økningen eller å forebygge sykdommen har vi strengt tatt ikke kommet mye nærmere en løsning på 30 år. Jeg tror ikke vi klarer å utrydde sykdommen, men det å redusere insidensen til det halve av dagens nivå en gang i fremtiden, vil være et viktig mål.
– For å få til det må vi gjøre store randomiserte studier. De koster masse penger og krever enormt mye arbeid. Derfor er det viktig at de planlegges godt. Det er nødvendig å samle alt vi har av evidens og teori fra andre studier, slik at man kan sette i gang noe man har god støtte for at vil virke.
– Enterovirusvaksine og probiotika er for tiden under utprøving, men utover det har vi for tiden ingen andre gode kandidater. Men målet er at vår forskning de neste årene vil bidra med nye hypoteser.
Lars Christian Stene oppgir ingen interessekonflikter