Presenterte nye kostholdsråd for diabetes

– Det har vært en langdryg prosess, med mange diskusjoner frem og tilbake, men nå ser det ut som vi får belønning for strevet, sier Anne-Marie Aas, førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, til Dagens Medisin.

Dagen før årets diabeteskongress EASD blir sparket i gang, ledet Aas en sesjon der en del av forskningen som de nye europeiske retningslinjene for kosthold for personer med diabetes bygger på, ble presentert. 

Aas har vært sentral i dette arbeidet, som utføres av The Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG).

I 2004 kom forrige oppdatering. 17 år senere er nye råd snart på plass.

– Anbefalingene bygger på masse metaanalyser som er blitt gjort, både innad i gruppen og utenfra. Nå skal publikasjonen som oppsummerer anbefalingene på høring, men vi håper at de blir publisert i løpet av året, sier Aas til Dagens Medisin.

Remisjon av T2D

– Det som er mest spennende, er at vi har fått så klar evidens på at det er mulig å oppnå remisjon av type 2-diabetes, at vektnedgang i seg selv har så stor effekt, sier hun til Dagens Medisin.

– Det henger sammen med at det legger seg fett i lever og pankreas. Denne effekten ser man også hos personer som ikke har så stor overvekt.

Kort forklart, er det ikke så nøye hvilken diett du velger, så lenge du klarer å gå ned i vekt – og bli der.

– Men vi har kommet frem til ulike typer matvarer som er gunstig og ugunstig – både med tanke på utvikling og behandling av type 2-diabetes.

Aas lettet allerede i fjor på sløret om arbeidet med de nye retningslinjene.

– Det som er nytt, er at det er kommet til mer kunnskap og flere studier som understøtter anbefalingene, sier hun.

Retningslinjen vil ikke være revolusjonerende.

– Vi anbefaler plantebasert mat, grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, fullkornsprodukter, nøtter og frø. Når det gjelder belgvekster har vi nå veldig gode studier som viser at de har en gunstig effekt på risikofaktorer og utvikling av hjerte- og kar-sykdom, samt for utvikling av diabetes, sier hun.

Trekker frem nordisk kost

– Sunn nordisk kost ble anbefalt som et av flere kostmønstre med gunstig effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom slik som BMI, LDL-kolesterol og blodtrykk, i tillegg til å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, forteller Aas. 

Nordisk kost er her definert som en kost med mye fullkornsprodukter, spesielt fra havre, bygg og rug, bær og temperert frukt, som epler og pærer, rotgrønnsaker og kålgrønnsaker, belgvekster, fisk, og nøtter og rapsolje som hovedkilde til fett.

– Kunnskapsgrunnlaget for dette er begrenset siden anbefalingen først og fremst bygger på studier som ikke er gjort blant diabetespasienter spesielt, og mesteparten av dataene kommer fra prospektive observasjonsstudier, understreker hun, og viser spesielt til studien "Nordic dietary patterns and cardiometabolic outcomes: a systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies and randomised controlled trials", som nylig er publisert i Diabetologica.

Sukkerholdige matvarer, mettet fett og blandingsprodukter av kjøtt, er blant matvarene som er ugunstige for diabetespasienter.

Aktuelt også for type 1-diabetes

Kostholdsrådene er i hovedsak basert på vitenskapelige studier gjort på personer med type 2-diabetes.

– Remisjon er jo ikke aktuelt for personer med type 1-diabetes, men alle de andre helseeffektene vil være de samme, både når det gjelder innvirkning på blodsukker og hjerte- og karsykdom. Vi ser jo også en økning i vekt blant dem med type 1-diabetes, på samme måte som hos resten av befolkningen, sier Aas.

Sammenligner vektnedgang med kjemoterapi

– Vi burde tenke på vektnedgang hos diabetespasienter som kjemoterapi for kreftpasienter, uttalte professor Mike Lean under mandagens sesjon.

– Det er egentlig ganske treffende, kommenterer Aas.

– Hvis du får type 2-diabetes, mister du i snitt seks år av livet ditt. Får du det når du er under 40 år mister du opp mot 15 år. Det er en mye dårligere prognose enn mange som får en kreftdiagnose. Likevel får ikke personer med type 2-diabetes like god behandling som kreftpasienter. Jeg mener det er underkommunisert hvor alvorlig denne sykdommen er og hvor stor innvirkning den har på både livskvalitet og dødelighet, sier hun.

Nye anbefalinger

Det oppfordres til å nyte en rekke typer næringsrik mat, men å basere måltider og snacks rundt visse matgrupper:

• Minimalt bearbeidet fullkorn og fullkornsmat anbefales for å forbedre glykemisk kontroll, kardiovaskulære risikofaktorer og kroppsvekt. (Moderat effekt)
• Hele grønnsaker og frukt anbefales for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer. (Moderat effekt)
• Belgvekster anbefales for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer. (Lav effekt)
• Nøtter og frø anbefales for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer uten å øke risikoen for fedme. (Moderat effekt)

Anbefalte kosthold og dietter i diabetesbehandling:

• Middelhavskost for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og dødelighet.
• Nordisk kosthold for å forbedre BMI og andre kardiometabolske risikofaktorer og for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
• Vegetarisk kosthold for å forbedre glykemisk kontroll og andre kardiometabolske risikofaktorer.

Anne-Marie Aas oppgir ingen interessekonflikter