Kartla perioder med og uten medisin hos schizofreni-pasienter

Maria Fagerbakke Strømme, lege med doktorgrad i psykiatri fra Universitetet i Bergen, sier til Dagens Medisin at forskerne ønsket å finne ut om det hos pasienter med schizofreni er en sammenheng mellom bruk eller ikke-bruk av antipsykotiske medisiner på den ene siden, og utagerende atferd på den andre siden.

– Aggresjon kan øke faren for selvskading, i tillegg til økt risiko for hjerte- karsykdommer samt økt risiko for å skade andre personer. Aggresjon er viktig i denne pasientgruppen.

I studien ønsket forskerne å identifisere risikofaktorer forbundet med aggresjon, derfor ville de undersøke om ulike medisiner påvirker risiko for aggressiv og utagerende atferd.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet Schizophrenia Research.

Enkelte pasienter fulgt opp i mer enn ti år

Studien har pågått i flere år, og har inkludert samtlige pasienter som ble utskrevet fra psykiatrisk akuttmottak på Haukeland universitetssjukehus mellom mai 2005 og juni 2014 med diagnosen schizofreni.

Totalt er 663 pasienter inkludert. Enkelte pasienter er fulgt opp i mer enn ti år.

– I perioden undersøkte vi både hvordan pasienter brukte medisiner, og vi kartla perioder med og uten medisiner. Vi registrerte om de ble lagt inn på nytt og om de ble vurdert til å ha aggressiv og utagerende atferd.

Basert på dette har forfatterne fått statistikk på sammenheng mellom medisiner og risiko for innleggelse med aggressiv atferd.

– Vi finner at det er en sterk og tydelig sammenheng mellom særlig antipsykotiske medisiner og fravær av aggressiv atferd, de har en beskyttende effekt. Våre funn viser en 67 prosent redusert risiko for aggressiv atferd sammenlignet med perioder der antipsykotiske medisiner ikke brukes.

– Hva kan være årsaken til det?

– Bakgrunnen for aggressiv atferd hos denne pasientgruppen kan i alle fall delvis knyttes til hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse medisinene har god effekt på demping av disse symptomene, selv om de ikke alltid tar dem helt vekk. Men de blir redusert til et nivå som er håndterlig, det er forklaringen på reduksjonen.

– Viktig at pasienter informeres

Fagerbakke Strømme sier det er ganske vanlig at pasienter ikke ønsker å bruke medisiner. I 2016 kom det også politisk vedtak om at så langt det er forsvarlig så skal pasient få velge behandling, herunder medikamentfri behandling.

– Fordi mange er opptatt av å ha medikamentfri behandling ønsker vi å se på hvordan det går uten medisiner. Mange slutter også uten å ha konferert med lege først. Det er ikke problemfritt. Vi ønsker blant annet å sette søkelys på risikofaktorer knyttet til å ikke bruke medisiner. Det er viktig at pasienter også er informert om dette.

Forskerne har i tidligere studier som er en del av doktorgradsarbeidet, funnet at pasienter som ikke stod på medisiner hadde dobbel så høy risiko for død, og i tillegg var risiko for tilbakefall større.

– Det er ikke en risiko for at dere har funnet det dere har ønsket å finne?

– Det er alltid en risiko med forskning. Men jeg kan med hånden på hjertet si at vi har forsøkt å gjøre disse studiene med et åpent sinn. Jeg vet ikke hvordan vi skulle gjort det annerledes. Men det er alltid slik at man kan diskutere hva og hvordan man kan gjøre ting annerledes.

Fagerbakke Strømme sier at da arbeidet startet var forskerne veldig usikre på utfallet.

– Antipsykotiske medisiner kan ha sterke bivirkninger. Det er forbundet med forhøyet risiko for fedme, type 2-diabetes og hjerte- karsykdommer. Om medisinene ville redusere risiko for død anså vi å være usikkert. Vi hadde en hypotese om hva ville finne, men ble overrasket over at den ble bekreftet så sterkt som den er.

Legen sier at det ikke bare er antipsykotika de har undersøkt. Det er også undersøkt hvilken effekt antidepressiva har.

– Også her ser vi en sammenheng med redusert risiko for aggressiv adferd, som også er signifikant. Men den er ikke like sterk som funn for antipsykotika.

Får spørsmål om beroligende medisin

I studien finner de også en sammenheng mellom bruk av beroligende benzodiazepiner og økt risiko for aggressiv atferd. Fagerbakke Strømme sier de har fått flere tilbakemeldinger på dette, nettopp fordi benzodiazepiner er et beroligende medikament.

– Her er det viktig å understreke at funnene knyttet til benzodiazepinbruk kan ha flere forklaringer. For eksempel er dette et medikament som gis når en pasient kommer inn i akuttmottak, derfor er det ikke overraskende at det påpekes en sammenheng statistisk. Men det er vanskelig å si noe om årsak-virkning. Vi kan ikke slå fast at de er forklaring bak atferden.

– Hva tenker du kan være neste steg for forskning på dette området?

– Å se på tiltak som kan hjelpe pasientene å stå på medisiner over tid, slik at man unngår uheldige perioder uten medisin. Hvordan kan pasientene holde ut å stå på medisinene? Mange oppgir at bivirkningene er grunn til at de slutter å ta medisinen. Å gå målrettet inn og se hva som plager den enkelte tror jeg kan være en vei. Vi må ha en proaktiv holdning til å forebygge bivirkningene, det tror jeg kan ha et positivt utslag for mange pasienter.