Nye funn om KRAS-rettet legemiddel mot lungekreft

ESMO 2022, PARIS (Dagens Medisin): KRAS p.G12C er en genforandring i KRAS-proteinet. Denne mutasjonen forekommer i svulstene til rundt én av ti pasienter med ikke-småcellet lungekreft, og er den vanligste KRAS-mutasjonen.

For ett år siden ble det publisert resultater fra en mindre studie som tydet på at pasientene i denne undergruppen kunne ha effekt av behandling med legemiddelet sotorasib (Lumakras) i andre behandlingslinje. Norske fagpersoner som Dagens Medisin snakket med da var positive, men så frem til å få presentert data etter lengre oppfølgingstid.

På den siste hovedsesjonen på årets ESMO-kongress ble det presentert ferske resultater fra en fase 3-studie med 345 pasienter hvor tablettbehandlingen er sammenlignet med dagens standardbehandling, cellegift.

Pasientene som fikk KRAS-rettet behandling hadde en lengre progresjonsfri overlevelse og færre bivirkninger.

– Et bedre alternativ

24,8 prosent av pasientene som fikk sotorasib oppnådde ett års progresjonsfri overlevelse, mot 10,1 prosent av pasientene som fikk cellegift.

– Forskerne konkluderer med at pasientene som fikk sotorasib hadde større sannsynlighet for respons på behandlingen og mindre alvorlige bivirkninger. Men de har ikke klart å vise bedre totaloverlevelse. Det skal sies at studien ikke primært er designet for å vurdere det, men vi ser at de ikke klarer å påvise dette, sier overlege Henrik Horndalsveen ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

Så langt er legemiddelet kun tilgjengelig gjennom studier. Legemiddelet ble meldt inn til vurdering i Systemet for nye metoder i sommer, men det er ikke fattet en beslutning om eventuell innføring.

– Er dette et legemiddel du ønsker å ta i bruk i Norge?

– Jeg tenker at dette er et medikament som er et bedre alternativ enn det man har i dag for denne pasientgruppen.

Skulle ønske resultatene var bedre

Overlege og professor Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus og Universitetet i Oslo sier til Dagens Medisin at dataene som nå er lagt frem er noe dårligere enn tidligere data.

– Tidligere har det vært snakk om en objektiv responsrate på 42 prosent, men disse dataene viser en responsrate på 28 prosent. Det er ganske lavt, sier Brustugun.

– Vi har vært vant til at rundt 80 prosent får skrumpet svulstene med målrettet behandling.

Han tror at hovedgrunnen til at det er forskjell mellom mellom denne og andre målrettede behandlinger, er biologisk.

– Dette er røykere med en annen svulstbiologi enn aldri-røykere som typisk er dem som får de vanlige målrettede medisinene.

Overlegen viser på den andre siden til at det er positivt at pasientene lever lengre uten sykdomsprogresjon med KRAS-rettet behandling, og at behandlingen er mildere enn dagens behandling.

– Det er et fremskritt, men vi skulle nok ønske at det var større. Dette er det første forsøket med denne typen medisin, så det kan være at det kan kombineres med noe annet eller settes inn i førstelinje for å forsterke effekten – eller at vi får nye, mer effektive preparater. Men per nå, er dette det beste vi har.

Starter inklusjon i studie

I disse dager starter Brustugun selv opp en nordisk studie med samme medikament. Målet er å inkludere 100 pasienter fra Norge, Sverige og Danmark. Alle vil få tablettbehandlingen.

Brustugun fortalte om studien til Dagens Medisin i fjor sommer.

– Det har tatt litt tid å få i gang studien, men forrige måned startet vi opp. Nå er vi klare til å inkludere pasienter.

Han forventer at det vil gå raskt å få inkludert nok pasienter til å fylle opp studien.

– I løpet av et år får vi sannsynligvis inkludert 100 pasienter, så om et par år vil vi nok ha mer data om denne behandlingen basert på en nordisk populasjon, og for pasienter med en litt dårligere allmenntilstand enn i studiene vi har til nå.

Til tross for lunkne resultater fra studien som er presentert på årets ESMO, håper Brustugun behandlingen blir innført i Norge etter hvert:

– Vi vil helst ikke gi cellegift. Nå vil vi kunne gi dette i en studie, men den vil være tilgjengelig for relativt få pasienter og i en relativt kortvarig periode – så vi håper å kunne få dette innført på sikt.

Oppgitte interessekonflikter:

Odd Terje Brustugun leder den norske studien av sotorasib støttet av Amgen. Henrik Horndalsveen oppgir at han er hovedutprøver ved OUS for samme studie.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at KRAS p.G12C er forbundet med en dårligere prognose. Tidligere studier har indikert at pasienter med mutasjonen har en dårligere prognose, men nyere forskning tyder ikke på en slik sammenheng. Det sto også at dette er en sjelden genmutasjon. Som det fremgår i saken har rundt én av ti pasienter denne mutasjonen.