Er e-helse Norges nye eksporteventyr?

Kan e-helse bli Norges nye eksporteventyr? Potensialet for å utvikle nye systemer innenfor e-helse er stort i Norge, men vi må tørre å sette ambisiøse mål og investere i endring.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Robert Steen

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Robert Steen (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune

HELSETJENESTENE ER en av bærebjelkene i den norske velferdsstaten. Vi har et system i verdensklasse, og det ønsker vi fortsatt å ha. Samtidig ligger det enorme, digitale endringer fremfor oss.

Vi må bestemme oss nå for om Norge ønsker å ta kontroll over digitaliseringen av helsesektoren og helsedata selv, eller om vi vil overlate dette til internasjonale teknologigiganter.

Jeg er helt overbevist om at vi må eie dette selv – og at vi må handle raskt.

Vi må bestemme oss nå for om Norge ønsker å ta kontroll over digitaliseringen av helsesektoren og helsedata selv, eller overlate dette til internasjonale teknologigiganter

INNOVATIVT SAMSPILL. Etter noen innholdsrike dager under Arendalsuka sitter jeg igjen med et forsterket inntrykk av at miljøene innenfor helse og teknologi har det som skal til for å lykkes, men at vi er for fragmenterte i dag. Det er avgjørende at vi kommer tettere sammen for å finne felles kraft. For innovasjon er å koble sammen.

Vi må legge til rette for et bedre samspill mellom de ulike innovasjonsmiljøene og offentlig sektor. Det kan vi blant annet gjøre ved å jobbe smidig sammen. Vi må prøve ut nye ting, teste om de fungerer – og tilpasse oss endringer som oppstår raskt. Når vi prøver ut ting i småskala i stedet for å vente på at store systemer skal utvikles, får vi et spillerom for å utvikle løsninger vi har behov for her og nå. Da kan vi våge å gå i gang med noe, selv om ikke alle behov løses med en gang.

Vi får til læring undervis, og kan dele erfaringer heller enn teorier. Slik beveger vi helsetjenesten sakte, men sikkert inn i fremtiden.

FORENKLING. Tilgang til relevante data må bli enklere. For mange innovasjonsmiljøer utenfor offentlig sektor er det en stor utfordring at det er vanskelig å vite om de treffer med løsningene de utvikler. Skal vi for eksempel utvikle gode, brukervennlig pasientforløp, må de som lager løsningene, få vite mest mulig om hva som fungerer bra og dårlig i dag.

Her sitter det offentlige på store mengder data, som kan gi grunnlag for mange nye ideer og løsninger. Men denne informasjonen kan både være tungvint og problematisk å dele av personvernhensyn. Her trenger vi lovendringer slik at det offentlige kan dele data trygt og lovlig.

STANDARDISERTE KRAV. Det ligger også et stort potensial i det å gå i samme takt på tvers av offentlig sektor. Vi må bli bedre på å standardisere kravene vi stiller til både små og store leverandører av systemer og løsninger. Med forutsigbarhet blir det enklere for innovasjonsmiljøene å utvikle løsninger til oss, og det blir likere konkurransevilkår fordi kravene er like.

Bonusen for offentlig sektor er at vi kan sette krav én gang heller enn at mange aktører gjør dette hver for seg.

UNIKE FORTRINN. Vi må heller ikke glemme at Norge har flere unike fortrinn som vi må utnytte til det fulle. Vi har en sterk offentlig sektor med høy tillit. Befolkningen tar raskt i bruk digitale løsninger, og nesten alle har kontakt med det offentlige på digitale plattformer.

Potensialet for å utvikle nye systemer er derfor stort i Norge, men vi må tørre å sette ambisiøse mål og investere i endring.

«KINDEREGG»-EFFEKT? Oslo og Norge er det lille samfunnet med de store mulighetene. Disse må vi gripe, og da kan vi samtidig oppnå en «kindereggeffekt»: Gjennom en klok og effektiv digitalisering av helsesektoren, kan vi gjøre den relevant og bærekraftig, bygge en stor og grønn eksportnæring og samtidig bevare den norske velferdsstaten.

I Oslo er vi allerede i gang med å utnytte mulighetene. Til neste år får vi en ny legevakt, og det jobbes nå for å bedre digital samhandling på tvers av kommunale og statlige helsetjenester der de møtes.

VI MÅ TA RISIKO. Vi politikere kan utvikle aversjon mot risiko fordi det er feilene som rammer oss hardest. Men det ligger et potensial i å heie hverandre frem og tørre å satse der vi også kan trå feil. Hvis vi ikke risikerer noe, kan vi gå glipp av de enorme mulighetene som ligger i det å bygge opp en ny norsk, grønn teknologi.

Dette har jeg tro på at vi kan få til, samtidig som vi ivaretar helsa, personvernet og sikkerheten til dem som trenger helsetjenestene, og forvalter offentlige midler på en fornuftig måte.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 10-utgaven

Powered by Labrador CMS