OUS-direktøren: – Må prioritere hardere

Bjørn Atle Lein Bjørnbeth er sykehusdirektøren som skal gjennomføre tidenes største utbyggingsprosjekt i Helse-Norge.

Nye OUS består i alt av seks byggeprosjekter, med en total investeringsramme på nær 60 milliarder kroner.

• Storbylegevakten på Aker er et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune.
• Som nærmeste nabo til legevakten, kommer Nye Aker sykehus.
• Nye Radiumhospitalet er under oppføring.
• Det skal bygges Ny sikkerhetspsykiatri.
• Livsvitenskapbygget er et samarbeidsprosjektet med Universitetet i Oslo.
• Rikshospitalet skal utvides betydelig.

Alt skal stå ferdig i 2031.

– En liten del av det store bildet 

Etter planen skal også Ullevål sykehus legges ned. Virksomheten her skal flyttes til Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Når byggingen er ferdig, skal Oslo universitetssykehus (OUS) driftes 1,5 milliarder kroner billigere enn i dag. Helseforetaket har identifisert tydelige tiltak tilsvarende 1,2 milliarder kroner. Da gjenstår det 300 millioner kroner som det per i dag ikke er funnet tiltak for. 

Forrige uke gikk 11 fagforeninger ved OUS ut med en bekymringsmelding knyttet til disse 300 millionene. De frykter det vil gå ut over både pasientbehandling og bemanning, skriver de i meldingen.

Bjørn Atle Lein Bjørnbeth ble av NRK og Dagens Medisin sitert på at han ikke er bekymret for ikke å finne måter å spare inn disse millionene på. Det er et utsagn han ønsker å utdype.

– Disse 300 millionene blir trukket ut og problematisert, men i denne sammenhengen er det bare en liten del av det store bildet og de utfordringene som samlet sett ligger der. Vi er nødt til å finne en løsning på det. Og det kommer vi til å gjøre.

– Jeg er ikke ubekymret, dette er en svær oppgave, men frem til vi overtar nye bygg, kommer vi til å støte på mange nye utfordringer – men også mange muligheter.

– Det er noe av det som gjør at vi på OUS har det jeg opplever som en utrolig interessant, viktig og meningsfull oppgave, sier han til Dagens Medisin.

Den Store Utfordringen

OUS-direktøren er opptatt av utspillene som kommer frem i media settes i en større kontekst. En kontekst han mener er helt avgjørende å ha med seg når man diskuterer nye sykehusprosjekter, økonomien i dem og innholdet i dem.

– Det ligger en kjempeoppgave på bordet til spesialisthelsetjenesten. Vi er nødt til å omstille driften til å bli mer bærekraftig, og da snakker jeg ikke om miljø eller økonomi, men om ressurser og hva vi kan få til med tilgjengelig antall hender.

– OUS er det største sykehuset i Norge og har dermed et stort ansvar, også overfor andre sykehus i andre deler av landet. Dette blir jobb nummer én nå og i årene fremover, sier han.

Bjørnbeth viser til at selv om de forventer en viss økning i budsjettene fra år til år, kan de ikke regne med at den utviklingen fortsetter.

– Vi jobber for best mulig rammer, men det er vår plikt å sørge for en best mulig helsetjeneste innenfor de rammene  det norske samfunnet stiller til rådighet for oss. Helt uavhengig av om vi skal bygge nye sykehus eller ikke, må vi ta radikale grep for å gjøre driften mer bærekraftig. Det er rett og slett ikke nok hoder og hender til å fortsette som før.

Må gjøre mindre av mer

OUS-direktøren tror det blir nødvendig å se på hvilke prosedyrer som har moderat, liten eller ingen effekt, og prioritere hardere.

– Når vi ser på hvem som ender opp på intensiven, for eksempel, er det helt klart at her kunne vi prioritert bedre i forkant. Vi bør også se på hvilke kontrollrutiner vi har knyttet til ulike sykdommer.

– Det er også et forventingspådrag i befolkningen, eksempelvis innen barselomsorgen. Men vet vi effekten av en økning i dette tilbudet? Norske sykehus kan ikke styres som et politisk parti, sier han, men trekker også frem deler av utviklingen han mener går i riktig retning.

– Hjemmesykehus for stadig nye grupper av pasienter – som diabetespasienter, pasienter under kreftbehandling, pasienter med pustemaskin og dialysebehandling. Det er en utvikling som vil fortsette innen andre områder også.

Enkelte områder vil det, ifølge Bjørnbeth, i fremtiden bli nødvendig å bruke mer penger på, sammenlignet med i dag.

– OUS har et driftsbudsjett på 27 milliarder kroner per år, men bare en liten andel brukes på investeringer. Vi bruker for lite penger på nytt medisinsk utstyr og IKT-satsinger, samt på sensorteknologi, i forhold til hva som er tilgjengelig. Vi er nødt til å bruke en større andel av budsjettet vårt på andre ting enn for eksempel vikarutgifter, slår han fast.

Alt går ut over noe

– Noen av kritikerne mener pengebruken på Nye OUS vil gå på bekostning av andre sykehusprosjekter i Helse Sør-Øst. Hva tenker du om det?

– Vi bygger primært for de pengene vi har stående «i banken» i RHF-et. Disse skal betales tilbake, men det vil ta tid. Så er det opp til RHF-et å prioritere mellom sykehusprosjekter. Å bygge Ahus gikk i sin tid ut over at OUS kunne bygge, men det var nødvendig på grunn av tilstanden på bygget på den tiden. Deretter fulgte Østfold og Vestre Viken. Det har også vært en stor modernisering i Vestfold. Nå er det OUS som sliter med de mest nedslitte byggene. De nye byggene vi bygger skal i tillegg håndtere en befolkningsøkning på om lag 60 prosent i 2035, som inkluderer bydelene Grorud og Stover.

Bjørn Atle Lein Bjørnbeth registrerer at debatten rundt Nye OUS har dreid fra lokalisering til å handle om kvalitet og økonomi. Denne diskusjonen ønsker han velkommen.

– Dette er viktige diskusjoner. Men når det gjelder den omtalte gevinstrealiseringsplanen, eller spareplanen som den ofte omtales som, har det vært en bottom up-prosess som har pågått over et år. Det er blitt avholdt mer enn 1500 medvirkningsmøter knyttet til utvikling av funksjoner, løsninger og de ulike driftsområdene.

Planen ligger fast

– Motstanden mot å legge ned Ullevål sykehus virker veldig stor. Opplever du den like stor fra der du sitter?

– Det varierer veldig ut fra hvem du snakker med. Hos noen er det en betydelig entusiasme for nye anlegg og bygg og mange miljøer delta aktivt i dette. Men det er et sammensatt bilde.

– I vårt oppdrag ligger det å drifte tre sykehus, Rikshospitalet, Aker og Radiumhospitalet. De oppgavene som i dag ligger til Ullevål er fordelt mellom Rikshospitalet og Aker. Sånn sett kjemper noen for å bevare et sykehus som ikke har noen oppgaver igjen og som årlig koster opp mot 400 millioner kroner å vedlikeholde

– Vi bruker vår tid og våre krefter på det som ligger på vårt bord; ikke minst Nye Aker og Rikshospitalet. Vi bruker ikke tid på å vurdere alternativer som ikke er der per i dag, sier han, og viser til at det i både 2016 og i 2021 entydig er slått fast at prosjektet Nye OUS skal fortsette som planlagt.

– Da blir vår oppgave å følge opp disse.