Slik har koronaårene påvirket inntektene i de private helseforetakene

Aleris økte omsetningen i 2021. Den gikk fra én milliard kroner i 2020 til 1.154 milliard kroner i 2021, altså en økning på over 150 millioner kroner.*

Resultatet før skatt forbedret seg fra et underskudd på 2 millioner kroner i 2020 til et overskudd på 30 millioner kroner i 2021.

– Den positive utvikling skyldes blant annet et sterkt fokus på kvalitet og god drift i hele organisasjonen, og ikke minst en fantastisk innsats fra våre dyktige medarbeidere, sier administrerende direktør Anita Tunold i Aleris til Dagens Medisin.

Hun legger til:

– Resultatet har også bedret seg som en konsekvens av at folk i økende grad kjøper private helsetjenester på grunn av lange ventelister i den offentlige helsetjenesten.

Vekst i etterspørsel

Om de 200 millionene i økt omsetning fra 2020 til 2021, forteller Tunold at de siste par årene har vist en vekst i etterspørsel etter det Aleris leverer.

– Vi ser at trenden fortsetter. Sammenlignet med før pandemien ligger vi nå an til en 30 prosent vekst. Veksten er størst blant private pasienter, mens den offentlige aktiviteten med de regionale helseforetakene er redusert, sier hun.

Aleris har fortsatt kapasitet, og Tunold sier at de gjerne skulle avlastet de offentlige sykehusene for å redusere ventetidene.

– Fra september sendes svenske pasienter til Aleris i Oslo, slik at køene kuttes i Värmland, sier hun.

Økte lønnskostnader

I takt med at inntektene har økt, har også lønnskostnadene økt. I 2021 hadde de i underkant av 325 millioner kroner i lønnskostnader, noe som er ti millioner mer sammenlignet med året før.

– Ettersom økningen i pasientpågangen har vært – og er – stor, har vi også vært nødt til å ansette flere for å ta oss av pasientene på en god måte.

Bare det siste året har Aleris fått 150 nye medarbeidere innen forskjellige fagområder.

– Det sentrale er å ha nok støttepersonell slik at legene kan ha pasientfokus – og ikke minst nye hoder som kan være med på å utvikle selskapet for framtida. Vi veit at helsetjenesten ikke kan fortsette å løse oppgavene på samme måte som før. Hvis vi gjør det, må en av tre velge helseyrker framover. Det er verken realistisk eller bærekraftig. Derfor satser vi på å utvikle oss og finne nye måter å hjelpe pasienter og oppdragsgivere på, blant annet ved å ta i bruk ny teknologi.

Øker omsetningen

Volvat Medisinske Senter har endret regnskapsår, og det gjør seg synlig i regnskapene.

I 2020 omsatte Volvat Medisinske Senter for 930 millioner kroner, og hadde et underskudd før skatt på 40 millioner kroner. I 2021 omsatte selskapet for 720 millioner kroner, og hadde et resultat før skatt på 21 millioner kroner.

Dermed har resultatet tilsynelatende forbedret seg med over 60 millioner kroner, til tross for at omsetningen har gått ned med over 200 millioner kroner i perioden. Men så enkelt er det ikke.

Administrerende direktør Per Helge Fagermoen i Volvat Medisinske Senter forklarer at de har gått fra å ha regnskapsår fra 1. januar til 31. desember, til å ha regnskapsår fra 1. juli til 30. juni.

I praksis betyr det at 2020-regnskapet er fra 1. januar 2019 til 30. juni 2020, mens 2021-regnskapet er fra 1. juli 2020 til 30. juni 2021.

– Derfor er det avvik mellom regnskapene, i tillegg til at Norge stengte ned i mars 2020, som påvirker regnskapet i 2020.

Påvirket av pandemien

Med 930 millioner i omsetning gjennom 18 måneder i 2020-regnskapet, omsatte Volvat Medisinske Senter for litt under 52 millioner kroner i måneden. I 2021-regnskapsperioden på 12 måneder omsatte selskapet for 60 millioner kroner i måneden.

Som nevnt gikk Volvat Medisinske Senter med underskudd i 2020-regnskapsåret på 18 måneder. Det forklarer administrerende direktør Fagermoen med at de hadde en betydelig reduksjon i omsetning fra mars 2020 til og med mai 2020.

– Det påvirker resultatet negativt. I 2021 var ikke helsetjenester stengt ned, og bedringen av regnskapene kommer som et resultat av dét.

Ettersom regnskapsåret slutter den 30. juni for Volvat Medisinske Senter, kommer omsetningen og utgiftene for andre halvdel av 2021 først på 2022-regnskapet.

Volvat består av flere selskaper enn Volvat Medisinske Senter. De syv underselskapene omsatte for i underkant av 300 millioner kroner til sammen i 2021, og hadde et samlet driftsresultat på 61 millioner kroner.

Første overskudd for Dr. Dropin

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Dr. Dropin gikk med overskudd for første gang i 2021.

Resultatet før skatt endte på over 93 millioner kroner i fjor, mot 12 millioner kroner i minus i 2020.

Det skjedde etter at omsetningen økte fra 59 millioner kroner til 385 millioner kroner i den samme perioden.

– Da pandemien brøt ut tok vi betydelig risiko når vi valgte å investere i kapasitet for testing, sa gründer og daglig leder av Dr. Dropin, Daniel Sørli, til E24 i begynnelsen av august i år.

Selskapet han leder inngikk en rekke offentlige avtaler. Deriblant avtale om koronatesting for Oslo kommune, og en avtale med Ullensaker kommune, som ga Dr. Dropin ansvaret for koronatesting av innreisende til Oslo Lufthavn på Gardermoen. Sistnevnte kontrakt skal ifølge E24 ha hatt en verdi på 20 millioner kroner i måneden.

Sørli forventer at omsetningen vil falle i inneværende år på grunn av færre kontrakter.

Økt aktivitet ga også økt behov for arbeidskraft og dermed et hopp i selskapets lønnskostnader, med 141 millioner kroner i fjor mot 36 millioner kroner i 2020, ifølge E24. 

Saken er oppdatert for å presisere at regnskapstallene for Volvat kun gjelder Volvat Medisinske Senter og med omsetningstall og driftsresultattall for de syv underselskapene i Volvat. De syv underselskapenes omsetning og resultat inngår ikke i hovedselskapets regnskaper, og kommer dermed i tillegg til omsetningen og resultatet i Volvat Medisinske Senter.

*Tallene er oppdatert.