Utvikler ny metode for å beregne personlig risiko for lungekreft

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Hvert år får om lag 3300 personer sykdommen – av disse dør cirka 2300 personer. 

Under World Conference on Lung Cancer (WCLC) tidligere denne måneden, presenterte NTNU-professor Oluf Dimitri Røe en ny metode for å beregne risiko for lungekreft hos røykere og tidligere røykere som er utviklet med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Denne studien er en del av PhD-arbeidet til Olav Toai Duc Nguyen som er overlege i onkologi ved Sykehuset i Levanger.

– Formålet med en slik test er å finne dem som har høyest risiko for å få lungekreft innen visst antall år. I vår modell beregner vi risiko i de kommende seks år, som er et vanlig mål i flere studier, sier Røe som også er overlege i onkologi ved Kreftpoliklinikken, Sykehuset Levanger, til Dagens Medisin. 

– Da snakker vi om både utregning av risiko på populasjonsnivå, men også din egen personlige risiko, legger han til.

Videreutvikling gir bedre resultater

Fra før har Røe og kollegene utviklet risikokalkulatoren Hunt Lung Cancer Model, som beregner risiko for lungekreft ut ifra ulike kliniske variabler. Den ble publisert i tidsskriftet EBiomedicine i 2018.

– Så er spørsmålet om man kan forbedre den ytterligere ved å legge til ulike genmarkører, som er risikogener for lungekreft. I HUNT-databasen har vi funnet 22 gener som har den høyeste kjente assosiasjonen med risiko for lungekreft.

For å lage den nye modellen har Røe og kollegene tatt variablene fra kalkulatoren og kombinert dem med de 22 risikogenene. Den nye modellen har fått navnet HUNT Lung–SNP model.

Ved å screene 16 prosent av røykere og tidligere røykere kan man avdekke 73 prosent av lungekrefttilfeller i løpet av de neste seks årene, ifølge materialet som Røe presenterte under WCLC i Wien tidligere denne måneden. 

– Vi har funnet at sammenlignet med de kriteriene som brukes i dag for å velge ut folk til lungekreftscreening i Europa og USA, er denne modellen veldig mye mer effektiv.

I tillegg har de funnet ut at den nye modellen som kombinerer genmarkører og kliniske variabler, er mer effektiv enn risikokalkulatoren som kun baserer seg på kliniske variabler.

– Vi har også validert resultatene med et materiale fra Tromsø. Så vi har vist at metoden gir gode resultater i to uavhengige materialer.

Skal testes på større, internasjonale materialer

Funnene er publisert kun som abstract på WCLC. Røe forteller at det var fullt hus da han presenterte abstractet under WCLC, på en sesjon om ny teknologi for lungekreftscreening. Det tar han som et tegn på at interessen for det temaet screening er økende og det har kommet mange spørsmål i etterkant.

– Hvor går veien videre?

– Det neste nå blir å validere modellen i enda større materialer som finnes internasjonalt, svarer Røe.

– Dette er viktig fordi det å forutse risiko ved å bruke genmarkører, kan ha stor innvirkning på dem det gjelder. Vi vil ikke lage en test som skal tas i bruk før den har blitt validert i enda større materialer og helst fra andre land, fortsetter han. 

– Potensielt en stor helsegevinst

– Hvorfor er det viktig å ha gode modeller som kan beregne lungekreftrisiko hos røykere og tidligere røykere?

– Det er to hovedfunksjoner av en slik risikomodell. Den ene er at du kan plukke ut dem som har høy risiko, for å inkludere dem i screening. Da vil man finne mange flere som har lungekreft når man screener. Og man kan slippe å screene mange som ikke trenger screening. For screening kan være en belastning for enkelte. Det vil i tillegg være besparende for samfunnet.

– Det andre er at man kan bruke en slik modell i røykesluttprogrammer. Man kan tenke seg at det å få vite sin egen personlig risiko, sammen med mer informasjon om godene ved å slutte å røyke, kan ha en stor innvirkning på røykere. Fastlegen kan få et verktøy til å bruke i samtale om røykeslutt med sine pasienter.

Røe ser også for seg at modellen når den er ferdigutviklet og enda bedre validert, kan brukes i en app som kan være tilgjengelig for folk som ønsker å sjekke ut sin egen personlig risiko for lungekreft.

– Det er fremdeles rundt ti prosent av den voksne befolkningen i Norge som røyker. Det er god del folk. I tillegg er det mange eksrøykere som er i risikosonen.

– I mange andre land er prosentandelen røykere mye høyere, så det er potensielt en stor helsegevinst ved dette.

Studie: Røykeslutt også kort tid før lungekreft-diagnose ga høyere overlevelse

Inkludert i norsk screening-pilot

Nylig startet den første norske lungekreftscreening-piloten «Tidlig diagnostikk av lungekreft» (TIDL) ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Her skal man både undersøke hvordan infrastrukturen for screening fungerer, men også hvordan risikokalkulatoren Hunt Lung Cancer Model fungerer i forhold til en modell utviklet i USA.

– Det er en stor diskusjon om kriteriene for å bli valgt til screening for lungekreft internasjonalt, og det er ingen modell som har pekt seg ut som den beste. HUNT-modellen skal nå testes i den norske populasjonen som er med i screening-piloten og sammenlignes med den amerikanske modellen for å se hva som fungerer best i en norsk populasjon, sier Røe. 

– Vi samler også blodprøver fra dem som deltar i studien, og i neste fase kan man teste den kombinerte modellen, HUNT Lung–SNP model, på disse også. Det som blir viktig er om det er spesielle grupper som kan ha ekstra stor nytte av den kombinerte testen. Det vil vi også ha svar på i nær fremtid, avslutter Røe.

Les mer om screening-piloten: Ahus inviterer tusenvis til screening og risikostudie for lungekreft