Studie av kombinasjonspille: – Svært gledelige resultater

Fredag startet årets europeiske hjertekongress European Society of Cardiology (ESC) i Barcelona. En av dagens såkalte Hot Line Sessions handlet om SECURE-studien, som har undersøkt effekt av å gi én kombinasjonspille versus legemidler hver for seg.

– 25 prosent færre kardiovaskulære hendelser

Spanske og amerikanske forskere har i denne randomisert-kontrollerte fase 3-studien inkludert pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt i løpet av de siste seks måneder. Pasientene ble randomisert i en kontrollgruppe som fikk standardbehandling der legemidlene tas separat, eller en intervensjonsgruppe som fikk en kombinasjonspille bestående av aspirin (100 milligram), ramipril (2.5, 5 eller 10 milligram) og atorvastatin (20 eller 40 milligram).

Flertallet av pasientene som ble inkludert i studien, startet på kombinasjonspillen den første uken etter hjerteinfarktet.

– Studien viser en 25 prosent nedgang i kardiovaskulære hendelser. Dette er effekt på nivå med resultater fra studiene som dokumenterte effekt av SGLT2-hemmere ved med systolisk hjertesvikt, sier John Munkhaugen, kardiolog og enhetsoverlege for forskning i medisinsk avdeling, Drammen sykehus til Dagens Medisin.

Hjertespesialisten viser til at pillen, som ikke er laget for kommersiell bruk, er en kombinasjon av det han betegner som hjørnestensmedisiner for pasienter med kardiovaskulær sykdom. 

– Dette er veldig gledelige resultater. Studien viser effekt på «harde endepunkter» ved å redusere antall daglige tabletter, og viser at dette er viktig, sier Munkhaugen.

Totalt var 2499 pasienter inkludert i SECURE-studien. Gjennomsnittsalder i studien var 76 år. 31 prosent av deltakerne var kvinner, 77,9 prosent hadde høyt blodtrykk, 57,4 prosent hadde diabetes og rett over halvparten av dem hadde en historie med røyking. Median oppfølgingstid var på 36 måneder.

Primærutfall var kardiovaskulær død, ikke dødelig type 1 hjerteinfarkt eller ikke dødelig iskemisk slag. Sekundære endepunkt var sammensetning av kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt eller ikke-dødelig iskemisk slag.

Primærutfall forekom hos 118 av 1237 (9,5 prosent) pasienter i kombinasjonspille-gruppen av deltakere, mot 156 av 1129 (12,7 prosent) av deltakerne som fikk standard behandling.

Sekundært endepunkt oppstod hos 101 pasienter (8.2 prosent) i kombinasjonspille-gruppen, og 144 pasienter (11,2 prosent) i gruppen som mottok standard behandling.

Det ble rapportert om høyere såkalt «medisinetterlevelse» i kombinasjonspille-gruppen enn i kontrollgruppen.

– Godt virkemiddel for «medisinetterlevelse»

– Jeg ser dette som dokumentasjon på at pasientene som fikk kombinasjonspillen, i større grad tar medisinen sin. Målingene i studien er grove, men det viser effekt. Jeg synes det var godt oppsummert av seniorforskeren som presenterte – «tabletten virker bare hvis man tar den».

Han viser til aldersgruppen for studien.

– Dette er eldre pasienter, og for mange eldre kan det være vanskelig å holde orden på mange medisiner. Å redusere antall tabletter og også bruke dosett, er gode virkemidler for «medisinetterlevelse».

Det var ikke vesentlige forskjeller i bivirkninger mellom de to gruppene.

Overlegen mener studien er godt metodologisk gjennomført.

– Og den er gjennomført i land med et godt utbygd helsevesen og en opplyst befolkning. Hadde denne vært gjennomført i utviklingsland, kan det være den hadde vist enda større effekt.

Munkhaugen viser til at kombinasjonspillen ikke er utviklet for kommersielt bruk.

– Det ligger nok ikke mye penger i å utvikle en slik pille, men jeg håper man kan få det til.

Fra før finnes det kombinasjonspiller for blodtrykksenkende medisiner.

– Denne studien bekrefter studiene på blodtrykkstabletter, at det har effekt med kombinasjonspiller.

Aspirin-diskusjon

På hjertekongressens første dag har det også blitt debattert om aspirin bør ekskluderes i forebyggende behandling av kardiovaskulære hendelser. Munkhaugen synes det var en interessant diskusjon.

– I Norge er det en generell anbefaling om å ikke gi aspirin til pasienter som ikke har etablert hjerte- og karsykdom, som er i tråd med europeiske retningslinjer. Diskusjonen gikk ellers på hvor lenge etter en hjerte- og karhendelse man skulle gi aspirin. Det ble også fremhevet at mye av kunnskapsgrunnlaget på området er gammelt og behandlingen ellers har endret seg mye siden 1980-tallet. Men jeg tror ikke det er realistisk at man vil gjennomføre nye studier på aspirinbruk og jeg tror derfor ikke man vil endre praksis nå. 

Interessekonflikt: John Munkhaugen oppgir å ha mottatt forelesningshonorar fra legemiddelfirmaene Bayer og Novartis i løpet av de tre siste årene.