Åtte metoder fikk ja til innføring i sykehusene

*I protokollen etter møtet i Beslutningsforum sto det at det ikke foreligger dokumentasjon for at ataluren (Translarna) har klinisk nytte. Beslutningsforum har siden endret protokollen på dette punktet. Den nye ordlyden er at den dokumenterte kliniske nytten av behandlingen med ataluren er liten og heftet med usikkerhet. Kommunikasjonsavdelingen i Nye metoder opplyste Dagens Medisin om endringen sent mandag. Saken er derfor endret.

Beslutningsforum tok mandag stilling til en rekke saker, i sitt første møte etter sommerferien. Under pandemien har forumet vekslet på å møtes digitalt og fysisk. Mandagens møte ble avholdt i lokalene til Helse Sør-Øst i Oslo sentrum. 

Åtte metoder fikk ja og seks fikk nei. 

Dagens Medisin har tidligere omtalt at behandlingen ataluren (Translarna) mot den sjeldne sykdommen Duchennes muskeldystrofi skulle vurderes på møtet. 

Ataluren innføres ikke til behandling av Duchennes muskeldystrofi.

Det er basert på vurderinger av dokumentert effekt, forklarer Inger Cathrine Bryne til Dagens Medisin etter møtet. 

– Det har også selvfølgelig sammenheng med pris, legger lederen for Beslutningsforum til. 

Ber fagdirektørene ha dialog med klinikere

I beslutningen heter det at den dokumenterte kliniske nytten av behandlingen med ataluren er liten og heftet med usikkerhet, samtidig som behandlingen er svært kostbar.* Beslutningsforum ber fagdirektørene i de regionale helseforetakene om å gå i dialog med klinikerne for å utvikle kriterier for videreføring og eventuell avslutning av behandling hos pasienter som allerede er i behandling med legemiddelet. 

– Hvordan tror dere at fagmiljøet vil reagere på avgjørelsen?

– På mange måter er det nok godt med en avklaring, sier fagdirektør Bjørn Egil Vikse i Helse Vest. 

– Dette er en behandling man mener har dårlig effekt i forhold til den voldsomme prisen. Det har også vært uenighet i fagmiljøet om dette er en behandling som skal gis. 

Ja til flere kreftbehandlinger

En rekke kreftbehandlinger sto også på agendaen til Beslutningsforum. 

Belantamabmafodotin (Blenrep) innføres som monoterapi ved multippelt myelom hos voksne, som har fått minst fire tidligere behandlinger og med sykdom som er refraktær for minst én proteasomhemmer, ett immunmodulatorisk middel og et antiCD38 monoklonalt antistoff, og som har vist sykdomsprogresjon ved den siste behandlingen.

Behandlingen ble også vurdert før sommerferien, men fikk da nei. En beslutning som ble kritisert av lederen for Norsk myelomgruppe. 

– Vi fikk en betydelig lavere pris og har derfor muligheten til å si ja, gitt prioriteringskriteriene vi styrer innenfor. Det er åpenbart at man noen ganger sier nei for å sende et signal om at prisen er for høy. Her har vi fått en betydelig lavere pris som vi er glad for, sier Bryne.

Utover dette fikk disse behandlingene mot kreft ja til innføring:

• Pembrolizumab (Keytruda) innføres i kombinasjon med kjemoterapi til førstelinjebehandling av voksne med lokalavansert ikke-resektabelt eller metastatisk karsinom i spiserøret eller HER2-negativt adenokarsinom i gastroøsofagal overgang, med tumor som uttrykker PD-L1 med CPS ≥ 10
• Nivolumab (Opdivo) innføres som monoterapi til adjuvant behandling av voksne pasienter med kreft i øsofagus eller den gastroøsofageale overgangen, og som har residual patologisk sykdom etter tidligere neoadjuvant kjemoradioterapi
• Osimertinib (Tagrisso) innføres som monoterapi til adjuvant behandling etter fullstendig tumorreseksjon hos voksne med stadium IB-IIIA ikke-småcellet lungekreft der tumor har epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR) ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner

Sier nei til legemiddel de gjerne vil ha

Selperkatinib (Retsevmo) er vurdert på tre ulike indikasjoner, men innføres ikke på noen av dem. 

– Dette er et legemiddel som vi svært gjerne vil innføre, sier Bryne om beslutningen. 

–Men vi ber Sykehusinnkjøp gå i ny dialog og forhandle på pris. 

Det vil si at behandlingen ikke innføres:

• som monoterapi til behandling av voksne med avansert RET-fusjonspositiv skjoldbruskkjertelkreft som trenger systemisk behandling etter tidligere behandling med sorafenib og/eller lenvatinib
• som monoterapi til behandling av voksne og ungdom over 12 år med avansert RETmutert medullær skjoldbruskkjertelkreft (MTC) som trenger systemisk behandling etter tidligere behandling med kabozantinib og/eller vandetanib
• til behandling av voksne med avansert RET fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft som trenger systemisk behandling etter tidligere behandling med immunterapi og/eller platinabasert kjemoterapi

Utover dette har følgende behandlinger fått ja og nei:

Tocilizumab (RoActemra) innføres til behandling av kjempecellearteritt hos voksne

Fostamatinib (Tavlesse) innføres til behandling av kronisk immunologisk trombocytopeni hos voksne pasienter som er refraktære overfor annen behandling

Guselkumab (Tremfya) ble vurdert innført i behandling av to pasientgrupper:

• Legemiddelet innføres til behandling av voksne pasienter med aktiv psoriasisartritt som har hatt utilstrekkelig respons på eller som ikke har tålt tidligere behandling med sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). Dette legemiddelet har blitt vurdert av forumet tidligere.
• Behandlingen innføres behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som er kandidater for systemisk behandling.

Nitisinon (Orfadin, Nitisinone Dipharma, Nitisinone MDK) innføres til behandling av hereditær tyrosinemi og alkoptonuri

Upadacitinib (Rinvoq) innføres ikke til behandling av moderat til alvorlig atopisk eksem hos voksne og ungdom eldre enn tolv år som er aktuelle for systemisk behandling

Velmanase alfa (Lamzede) innføres ikke til behandling av ikke-nevrologiske manifestasjoner hos pasienter med mild til moderat alfa-mannosidose