Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft rulles ut: – En merkedag

I løpet av de neste par årene vil alle 55-åringer få invitasjon til screening for tarmkreft, som er en av de vanligste krefttypene. 

Omtrent 4500 nordmenn får tarmkreft hvert år og rundt 1500 dør av sykdommen. 

Menn og kvinner vil få tilbud om tarmkreftscreening fra og med året de fyller 55 år. De som er i målgruppen, får invitasjon til å delta i programmet, deretter sendes et prøvesett hjem til deltakerne.

Ekstra fokus på menn

Avføringsprøven sendes til Akershus universitetssykehus (Ahus) for analyse. Det er ventet at Ahus skal gjennomføre 200.000 analyser av avføringsprøver i året.

Dersom det blir påvist blod over en viss mengde, vil deltakeren få tilbud om koloskopi. Dersom det ikke er funnet blod over terskelverdien, får deltakeren tilsendt et nytt prøvesett etter to år. Deltakerne får tilbud om screening hvert andre år i ti år. 

– Dette er en stor dag, endelig har vi startet tarmkreftscreening i Norge. Det har vært en lang prosess og noe vi har jobbet med i mange år for å få på plass, sier Kristin R. Randel, leder for tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret.        

Målet er å påvise kreft i tarmen tidlig, slik at flere kan overleve sykdommen og at behandlingen som gis kan bli mer skånsom.

– Det er veldig gøy endelig å få markere at vi har kommet i gang og at vi nå ruller ut tarmscreening til hele Norge, sier Randel. 

Hun trekker frem at dette er det første screeningprogrammet for menn.

– Kvinner er vant med screeningprogram så vi har ekstra fokus på å nå ut til mannfolka, slik at de også blir bevisst på dette med kreftscreening og at vi får god deltakelse der også. 

Programmet er det tredje screeningprogrammet for kreft i Norge, men det første for både kvinner og menn.

Vanskeligere å nå enkelte grupper

– Dette omhandler en stor gruppe mennesker som får tykktarm- og endetarmskreft hvert år, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Han sier at det er vesentlig at alle får glede av programmet.

– Når vi etablerer screeningprogram, må vi derfor tenke på hvordan vi skal sikre at alle har helsekompetansen til å kunne treffe riktige beslutninger om sin egen situasjon. 

Dermed er det behov for informasjon som er tilrettelagt, slik at folk forstår hva screeningprogrammet handler om. 

Guldvog nevner språk som ett eksempel og viser til erfaringer fra pandemien.

– Det var vanskeligere å nå frem til enkelte grupper på grunn av språk, men det kan også være annerledes forståelse av risiko eller hva slags gevinster som ligger i et program som dette. 

Helsedirektøren understreker at i tiden fremover blir det viktig å følge med på positive sider av programmet – hvordan man finner sykdom som man ellers ikke ville funnet og dermed kan starte behandling tidlig – men også å følge med på mulige negative sider, slik at disse ikke underkommuniseres. 

– Vi må forsikre oss om at vi gjør dette på en trygg måte og iverksetter tiltak hvis det skulle vise seg at vi får flere komplikasjoner enn det vi har vært foreredt på. 

– Må få på plass en biobank

– Dette er en stor merkedag fordi vi vet at dette screeningprogrammet kan redde liv. Kreftforeningen har jobbet for dette i en årrekke, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. 

I tillegg er målet økt oppmerksomhet på en kreftform som mange vet altfor lite om og som er litt tabubelagt, forklarer hun. 

– Nå håper vi på høy deltakelse og mye oppmerksomhet.

Ross sier at de er opptatt av å bruke anledningen til å forstå kreft bedre. Og når man nå samler inn prøver fra mange mennesker, vil man få et helt unikt materiale å forske på.

– For oss er det helt innlysende at man må spare på materialet for forskning. Det kan si oss noe om hvilke biomarkører man skal lete etter, men enda viktigere er det kanskje med tanke på fremtiden.

Hun påpeker at forskningen utvikler seg fort og at i et fremtidsperspektiv vil materialet kunne gi oss helt andre svar enn dem vi kan se for oss i dag.

– Vi må få på plass en biobank slik at vi får tatt vare på disse prøvene for forskning i tiden fremover.

Ross peker på resultater fra Danmark, hvor tarmscreeningprogrammet viser seksti prosent deltakelse. 

– Det er regnet for å være veldig bra. Men Kræftens Bekæmpelse har vist at tretti prosent aldri møter og der er det en tydelig sosial gradient.

Utdanning og inntekt spiller en stor rolle i hvem som møter til screening eller ikke, legger hun til. 

– Det er bekymringsverdig og man må gjøre alt man kan for å fjerne barrierene slik at man øker deltakelsen.

Det kan være barrierer knyttet til levering av screeningprøver eller knyttet til informasjon på ulike språk.

– Her kommer vi i Kreftforeningen til å følge nøye med for å sikre at det ikke blir for stor sosial ulikhet, fordi det er vi absolutt ikke tjent med, avslutter hun.