Har fastlegeordningen egentlig noen fremtid?

Kronikk: Linn Okkenhaug Getz, lege og professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og leder av Allmennmedisinsk forskningsenhet, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Bente Prytz Mjølstad, spesialist i allmennmedisin, fastlege ved Saksvik legekontor og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved Fakultet og Allmennmedisinsk forskningsenhet, for medisin og helsevitenskap, NTNU
Stefán Hjörleifsson, spesialist i allmennmedisin, fastlege ved Alrek legesenter og førsteamanuensis i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og Allmennmedisinsk forskningsenhet, NORCE

VED VÅRE medisinske fakulteter er det semesterstart. Som akademiske allmennmedisinere møter vi igjen hundrevis av medisinstudenter. En del av vårt faglige samfunnsoppdrag er å motivere godt over en tredel av dem til å velge allmennmedisin som karrierevei.

Men auditoriene er fulle av spørrende blikk: Har den norske fastlegeordningen egentlig noen fremtid?

FOR ETT ÅR SIDEN. Høsten 2021 møtte vi samme spørsmål. Den gangen svarte vi ja. Regjeringsskiftet kom, og den nye helseministeren, Ingvild Kjerkol (Ap), ville redde fastlegeordningen først av alt. Dette skjedde ikke – men befolkningen ble lovet handling i kommende statsbudsjett.

Utover i 2022 ga departementet signaler om forestående «strukturelle endringer».En ny masterplan for fastlegeordningen skal lanseres i forkant av høstens statsbudsjett, tenkte vi. Men nei. I forrige uke oppnevnte regjeringen «et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal gjennomgå fastlegeordningen og foreslå målrettede og effektive tiltak». 

Seriøs satsing på fastlegeordningen utsettes til statsbudsjettet 2023.

HVA NÅ? Mandag er det igjen semesterstart ved universitetene, men hva skal vi nå si til medisinstudentene?

«Gi ikke slipp på idealene! Det er håp for fastlegeordningen så lenge det finnes mennesker som er villige til å kjempe for den. Bruk ikke én av landets mest kostbare utdanninger, finansiert for deg av den norske staten, til å bli en allmennmedisinsk aktør i et uregulert, kommersielt helsemarked. I saken om den norske fastlegeordningen står nemlig en av våre mest verneverdige institusjoner på spill: En ambisiøs sosial kontrakt, basert på offentlig finansiering, solidaritet og lik tilgang til helsehjelp. La oss verne om den ideen.»

Se også: Vi skal løse krisen

«WE MURDER TO DISSECT». Velbegrunnet sinne er en legitim drivkraft i saker som handler om rettferdighet. Men i sinne er det ofte krevende å finne ord. Her kom den engelske poeten William Wordsworth oss til unnsetning.

I diktet «The Tables Turned» fra 1798 finnes en formulering som oppsummerer situasjonen: «We murder to dissect».

Med andre ord: Interessen for å kartlegge «den optimale fastlegeordningens anatomi» kan paradoksalt nok lede til ordningens død.

MARKEDSTRUSSELEN. Fastlegeordningen balanserer på kanten av stupet. Over 175.000 nordmenn er i dag uten fastlege, og legeflukten fortsetter. Når det offentlige helsetilbudet rakner, ser private helseaktører sin mulighet til å vokse. De rekrutterer offensivt og lokker nyutdannede leger med «Landets beste arbeidsplass for helsepersonell». 

Hos Dr. Dropin venter det gode legeliv i urbane strøk: «Noen ganger er gresset litt grønnere på den andre siden. Disse legene byttet ut lange vakter og krevende turnuser med et fleksibelt legeliv og mer tid til familie og fritid».

I jakten på den perfekte utgaven av fastlegeordningen gir den sosialdemokratiske regjeringen paradoksalt nok fritt spillerom for markedskreftene, noe som igjen truer likeverdige tjenester over hele landet.

MESTRENE FORSVINNER. Sviktende rekruttering til fastlegeordningen er i seg selv alvorlig. Men vi mister samtidig mestrene i faget.

Tap av erfarne fastleger som kjenner sine pasienter og som behersker fagets komplekse utfordringer, gir alvorlige systemeffekter: Mens en erfaren fastlege for eksempel legger inn én prosent av sine pasienter, vil/bør en uerfaren allmennlege kanskje legge inn to prosent for å unngå å overse alvorlige sykdomstilfeller.

På aggregert nivå betyr en fordobling av antallet akuttinnleggelser krise for sykehusene.

HVORFOR? Hva skal Norge nå med et såkalt ekspertutvalg? Da tidligere president Iona Heath i den britiske allmennlegeforeningen i forrige uke hørte om det norske ekspertutvalget, sa hun – med henvisning til full finansiering av en bærekraftig fastlegeordning: «Why don’t they just do it; it works and its cheap! Don’t they know the evidence?»

Vi vet nok til å handle. Internasjonal forskning viser at en sterk primærhelsetjeneste og velorganisert allmennlegetjeneste er avgjørende for god folkehelse.  Norsk forskning viser at stabile relasjoner mellom pasienter og fastleger er assosiert med flere leveår og mindre bruk av ressurser.

Fersk forskning fra England viser at gradvis økt privatisering av offentlige legetjenester i perioden 2012-2020 har vært assosiert med økt dødelighet. Vi regner med at ekspertutvalgets medlemmer besitter denne kunnskapen. Steinar Hunskår, professor i allmennmedisin, gjør det i hvert fall. Den 18. mai 2022 var han ekspertvitne for Helse- og sosialkomiteen i det engelske parlamentet.  Temaet var «The future of general practice. The role of continuity of care». Hvorfor oppnevner regjeringen et ekspertutvalg uten ham?

KOM I GANG! Det viktigste nå er å sikre fastlegeordningen trygg statlig finansering mens den fortsatt er liv laga. Driftsmodeller kan videreutvikles og justeres senere. Gå i gang! Bare gjør det.

Et eksempel på en kommune som har lyktes med å stanse flukten av leger gjennom å tilføre flere ressurser, er Tromsø.

Kan hende har tromsøværingene lest hele diktet av Wordsworth. Det starter slik:

Up! up! my Friend, and quit your books;
Or surely you'll grow double:
Up! up! my Friend, and clear your looks;
Why all this toil and trouble?

Tilleggsinformasjon:
Forfatterne opplyser at ingen av dem har interessekonflikter ut over det intellektuelle og faglige engasjementet artikkelen gir sterkt uttrykk for.