Kjerkol vil ikke si om basistilskuddet økes i statsbudsjettet for 2023

Torsdag annonserte regjeringen at de har satt ned et «hurtigarbeidende» ekspertutvalg som skal gi regjeringen forslag til både organisering, finansiering og tiltak for å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Problemene i fastlegeordningen har utviklet seg gjennom mange år. Og krisen eskalerer nå raskt. Per 1. august sto 175.000 nordmenn uten en fast lege, en økning fra rundt 120.000 ved regjeringsskiftet i fjor. 

Flere sentrale aktører har ropt varsku, deriblant Statens helsetilsyn, Helsedirektoratet og topplederne ved landets regionale helseforetak.

Det er bred enighet om at det haster å ta grep for å redde fastlegeordningen.

Problemstillingene i mandatet til ekspertutvalget, som nedsettes ti måneder etter at regjeringen kom til makten, er velkjente. Og de får korte tidsfrister. Første rapport skal leveres 1. desember i år, mens de endelige anbefalingene skal være klare om åtte måneder, 15. april 2023.

– Ja, det er kjente problemstillinger. Det er mye som er utredet tidligere, og det er ikke flere utredninger som skal til. Det tror jeg vi er enige om, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, til Dagens Medisin.

– Men handlingsplanen går ut i 2024, så vi må tenke fremover. Det er alltid viktig med gode innspill, og vi forventer at dette utvalget skal komme med innspill til trepartssamarbeidet som må ta disse videre, legger hun til. 

Rime påpeker at utvalget får mye å sette seg inn i på kort tid.

– Det er viktig at de endringene som kommer, er kunnskapsbaserte slik at vi samme kommer frem til tiltak som er effektive. Men vi kan ikke utrede ordningen på nytt. Vi har en god allmennlegetjeneste. Vi vet allerede hva som virker, hva vi må bygge videre på og hvor vi må justere kursen, sier legepresidenten. 

Hun understreker at ekspertutvalget ikke skal komme i stedet for friske penger til fastlegeordningen i statsbudsjettet for 2023, som legges frem denne høsten. 

– Det som er viktig for Legeforeningen er at det kommer betydelige friske midler på 2023-budsjettet. Ekspertutvalget skal ikke utsette at regjeringen bruker penger på fastlegeordningen nå, sier Rime.

Kjerkol lover «kraftfulle tiltak» i 2023-budsjettet

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) lover friske midler til ordningen i 2023-budsjettet.

– Vil det komme i form av økning i basistilskuddet?

– Jeg har ingen budsjettlekkasje å gi deg i dag. Så fort rammen for 2023-budsjettet er klar, vil det bli kommunisert. Men Hurdalsplattformen er veldig tydelig på at basisfinansieringen skal styrkes, svarer Kjerkol til Dagens Medisin.

Mandatet til ekspertutvalget er å se på endringer både i organisering, finansiering og tiltak som treffer mer målrettet, forklarer helseministeren.

– Ekspertutvalget skal også se på om basisfinansieringen skal økes til 50 prosent – den utgjør mindre enn 30 prosent i dag. De skal også se på innretningen av takstene og hvordan fastlegen kan samarbeide med andre profesjoner. Dette vil ikke være klart i budsjettet for 2023, men det vil likevel komme kraftfulle tiltak i 2023-budsjettet.

– Det har vært viktig for oss å ha tett og god dialog med Legeforeningen og KS. Kommunene har sørge for-ansvar og staten finansierer ordningen delvis gjennom takstsystemet. Forankring er viktig når vi skal gjøre endringer.

 – Du sa på valgdagen i fjor at det å redde fastlegeordningen haster mest. Det er 11 måneder siden og det er 10 måneder siden dere kom til makten. Problemstillingene som ekspertutvalget skal se på, har vært kjent lenge. Hvorfor setter dere først nå ned et utvalg som skal jobbe raskt, med disse kompliserte problemstillingene?  

– Nå er det sånn at det første statsbudsjettet til en ny regjering er den forrige regjeringens budsjett. Vi plusset på 100 millioner kroner til allmennlegetjenesten i vår tilleggsproposisjon. Men det er først i 2023 at Støre-regjeringen legger frem et helhetlig budsjett, svarer Kjerkol og fortsetter: 

– Vi kommer til å ta grep allerede til neste år med friske midler, og vi er i tett dialog med Legeforeningen og KS om veien videre. Så følger vi opp handlingsplanen som vi har sett at ikke har hatt ønsket effekt. Krisen i fastlegeordningen har utviklet seg over ti år, bakgrunnen for at vi nå setter ned et ekspertutvalg som skal jobbe hurtig med mer målrettede tiltak fra 2024-budsjettet og framover, er at vi trenger en vei videre fra handlingsplanen.

– Men det ligger ikke nye problemstillinger i mandatet. Og allerede i mai uttalte du til Dagens Medisin at handlingsplanen ikke er nok, og at dere jobber med kraftfulle grep og strukturelle grep. Hvorfor har dere ikke nedsatt et ekspertutvalg som skal se på disse tingene tidligere?

– Vi ser at handlingsplanen og tiltakene i den ikke har hatt ønsket effekt. Det har vært en forventning fra Legeforeningen at vi følger opp handlingsplanen og vi ønsker en tett dialog med dem når vi gjør endringer, svarer Kjerkol. 

Totrinnsrakett

Hun beskriver veien videre som en totrinnsrakett, der regjeringen først vil komme med tiltak og midler i 2023-budsjettet, og så foreslå større endringer i selve fastlegeordningen basert på anbefalingene fra utvalget fra 2024 og fremover. 

– Vi jobber med kraftfulle grep i 2023-budsjettet, der bruker vi trepartssamarbeidet for å forankre de satsingene, sier Kjerkol. 

Så skal ekspertutvalget jobbe frem leveranser som treffer budsjettprosessen for 2024, forklarer hun. 

– Første budsjettkonferanse er allerede i mars 2023. Derfor kommer utvalget med første leveranse 1. desember 2022.

– Ikke sjonglering eller trenering

Frustrasjonen blant fastleger har eskalert i takt med krisen i ordningen, og mange har gitt uttrykk for at de er svært utålmodige, fordi det haster å stoppe den negative utviklingen. Under Allmennlegeforeningens vårmøte i mai var budskapet at de ikke lenger tror på politikerne.  

Da nyheten om det nye ekspertutvalget kom torsdag, ble det ikke tatt godt imot av fastlege Tor Magne Lund ved Holmenlegene i Asker. 

– Jeg stiller meg spørrende til behovet for dette ekspertutvalget. Det finnes så mye kunnskap om problemene. Og det har kommet så mange innspill fra tunge fagmiljøer og kompetente fagpersoner, at kunnskapsgrunnlaget man trenger for å kunne finne effektive tiltak foreligger allerede, sa han til Dagens Medisin. 

– Jeg mistenker at dette er en politisk sjonglering, hvor de trenerer å gjøre det som er nødvendig. Sånt blir vi fastleger forferdelig lei av, fortsatte Lund. 

Helseministeren avviser dette. 

– Jeg deler utålmodigheten og kan forsikre Lund, alle fastleger og pasienter om at dette hverken er politisk sjonglering eller trenering. Å redde fastlegeordningen og styrke den for fremtiden er et av mine og regjeringens viktigste politiske prosjekter, sier hun og fortsetter: 

– Samtidig er det i alles interesse at vi vokter oss vel for å ødelegge det som fungerer godt. Vi vil ta tydelige grep som ruster opp tjenesten på både kort og lang sikt, noe som krever kloke vurderinger og god involvering av partene.

– Hva vil du si til fastleger som har vært utålmodige lenge?

– Jeg deler fastlegenes utålmodighet. Det er de som har opplevd i lengre tid hvor skoen trykker. Vi trenger en god allmennlegetjeneste. Og vi trenger å beholde gullet i fastlegeordningen, som er listeansvaret og det at samme lege følger pasientene over tid.

– De store utfordringene er den demografiske utviklingen, at det blir flere pasienter med sammensatte kroniske lidelser og at kommunene må håndterere mer kompleks sykdom. Da trenger vi flere fastleger som vil inn og bli i yrket, og ser mulighetene i et yrke som kommer til å være i en rivende utvikling i årene som kommer.

– Smertelig klar over at det ikke er noen «quick fix»

– Har det vært vanskeligere å redde fastlegeordningen enn du så for deg da du satt i opposisjon? 

– Dette er en krise som har utviklet seg over ti år. Det er fem år siden Arbeiderpartiet fremmet første forslag om å sikre rekruttering til ordningen fordi vi så at arbeidsbyrden var begynt å bli for stor. Vi så et frafall også blant yngre leger. Det at det ikke er noen «quick fix» har jeg vært smertelig klar over, og handlingsplanen har ikke gitt ønsket effekt når vi ser på utviklingen i de årene vi har hatt planen.

– Nå er det viktig for oss at vi må spille på lag med kommunene og legene. Vi må lytte til unge leger som ønsker fastere rammer, mulighet for å ha fritid, kunne være hjemme med syke unger og jobbe i et større fagmiljø der det er driv på kvalitetsutvikling. Det er utrolig viktig for denne regjeringen å løse krisen, sier helseminister Ingvild Kjerkol til Dagens Medisin.