Hvor mange fastlegevelgere mistet Ap i dag?
Regjeringens «redningspakke» for fastlegeordningen oppleves der ute som nok en trenering.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
ET «hurtigarbeidende» ekspertutvalg skal gi regjeringen konkrete forslag til både organisering og finansiering av fastlegeordningen, melder Støre-regjeringen i en pressemelding onsdag morgen. I VG kan vi se bilder av en smilende statsråd og alvorstynget statsminister som får fortelle om hvordan de skal redde fastlegeordningen.
Jeg beklager: Dette er ingen gladnyhet, men oppfattes der ute som nok en trenering av å komme med de tiltakene som er nødvendig for å sørge for at Norge fortsatt har en fastlegeordning i årene som kommer.
«VI SKAL først redde fastlegeordningen», fastslo opposisjonspolitiker Ingvild Kjerkol (Ap) overfor Dagens Medisin under valgnatten i september i fjor.
Da sto 120.000 nordmenn uten en fast lege.
I dag er antallet 175.000.
I tilleggsproposisjonen kom det ingenting til fastlegene som gjorde det mulig med listereduksjon. Heller ikke i revidert nasjonalbudsjett kom det midler til ordningen. Fra utallige scener i hele år har statsråden selv og hennes statssekretærer pekt på statsbudsjettet for 2023 som tidspunktet for når «kraftfulle tiltak» skal komme fastlegeordningen til gode.
STATSMINISTER Jonas Gahr Støre lover «friske midler» 2023-budsjettet, men sier ingenting om hvor mye. Han peker enda et år frem i tid for å løse de «store utfordringene».
Den største utfordringen er at fastlegeordningen er underfinansiert.
Men bare noen uker igjen til forslaget for neste års statsbudsjett skal legges frem, kan utspillet fra Støre-regjeringen tolkes dithen at vi ikke skal forvente de store bevilgningene der heller.
Jeg håper jeg tar feil.
- Helsedirektør Bjørn Guldvog har allerede advart mot følgene av ikke å prioritere fastlegeordningen høyt nok.
- De fire RHF-direktørene er bekymret for konsekvensene for sykehusene hvis fastlegeordningen rakner ytterligere.
- Også Statens helsetilsyn løfter frem den pressede fastlegesituasjonen som et alvorlig problem, som allerede fører til svikt i helsehjelpen.
VI HAR IKKE tid til å vente enda et år. Fastlegene, grunnmuren i helsevesenet vårt, spiller en viktig rolle som portvokter for å unngå unødvendige innleggelser i sykehus, som allerede er presset på kapasitet.
Fastlegene er også portåpnerne som skal sørge for at de som trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten, får denne hjelpen.
I dag klarer de ikke å skjøtte noen av oppgavene godt nok.
Dette fører til økt press på legevaktene – og dermed mange unødvendige innleggelser «for sikkerhets skyld». Men også dårlige henvisninger som gjør at mange blir avvist av spesialisthelsetjenesten.
DET ER IKKE uten grunn at fastlegeordningen står øverst på listen av saker som blir meldt inn til pasient- og brukerombudene.
Hovedårsaken er at fastlegene er for få og listene for lange som i sum gjør at tiden ikke strekker til. Tidsbruksundersøkelsen fra 2018 viste at fastlegene i snitt jobber 55,6 timer i uken. 25 prosent jobber mer enn 62 timer, og 10 prosent jobber mer enn 75 timer i uken.
Da er det heller ikke rart at bare en forsvinnende liten andel av norske medisinstudenter vurderer fastlegeyrket. Det er ingen som ønsker seg inn i et yrke der rammebetingelsene gjør at du bare kan gjøre en halvveis god jobb.
Dette er kanskje det aller mest alvorlige: To av ti yrkesaktive allmennleger er over 60 år.
Uten at et betydelig antall nye fastleger kommer til, og det raskt, vil helsevesenet – slik vi kjenner det i dag – forvitre.
I august 2016, i forbindelse med at fastlegeordningen rundet 15 år, varslet en av arkitektene bak ordningen, Tom Willy Christiansen, en kollaps innen fem år dersom ikke 6-800 nye fastleger kom på plass.
Vi er allerede på overtid. Det er dokumentert at pasienter som har samme lege over tid har redusert sjanse for å dø - hvor mange pasienter lider i denne situasjonen?
DET ER NAIVT å tro at fastlegeordningen løses med mer penger alene. Og det heller ingen som har forventet en quick-fix.
Det største problemet for Støre-regjeringen i denne saken er at avstanden mellom valgløfter og faktisk politikk har blitt så stor at det er vanskelig å se for seg hvordan tilliten skal gjenopprettes.
Fastlegeordningen er evaluert og utredet mange ganger før. Vi vet hva som er problemet og vi vet hva som er løsningen. Store deler av ekspertutvalgets mandat slår derfor inn vidåpne dører.
Ja, selvsagt må en del av oppgavene som i dag ligger til fastlegene i fremtiden, utføres av støttepersonell.
Det er åpenbart nødvendig å gjøre det enklere med kommunal ansettelse av fastleger, som flere kommuner allerede har gjort på eget initiativ – og finansiert med egne midler.
Dette er også noe flertallet av unge leger ønsker seg ved oppstart i allmennmedisin.
Men ingenting av dette vil fungere uten at man først investerer betydelige midler for å stabilisere ordningen. Det har liten effekt å bygge hus uten grunnmur.
EN KRAFTIG økning i basistilskuddet ville ha gitt regjeringen det pusterommet og den arbeidsroen den trenger for å gjøre fastlegeordningen bærekraftig på litt lengre sikt: Både når det gjelder smarte løsninger for rekruttering til yrket og nye måter å organisere og finansiere fastlegeordningen på.
Men å sette ned enda et utvalg og utsette løsninger på «de største utfordringene» enda et år, kan føre til det motsatte.
HVOR MANGE fastlegevelgere mistet Ap i dag?
Rettelse: I en tidligere versjon av denne kommentaren sto det at regjeringen ikke kom med midler til fastlegeordningen i tilleggsproposisjonen. Det riktige er at det ikke kom noe som gjorde legene i stand til å kutte listelengden.