Helsegründer i ny podcast: Etterlyser bedre ordninger for digitale helsetjenester
I første episode av podcasten Helsegründerne, sammenligner Cathrine Ro Heuch i Nordic Brain Tech livet som helsegründer med det å bedrive ekstremsport. Hun etterlyser også refusjonsordninger for digitale hjelpemidler.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
- I vinduet over kan du se et klipp fra podcastinnspillingen. Lenger ned i saken kan du høre hele podcasten.
Nordic Brain Tech AS er et selskap med opphav fra NTNU og St. Olavs Hospital. Selskapet ble grunnlagt i 2019 for å bringe forskning om ikke-medikamentell behandling av migrene til befolkningen.
– Vi lager en hjemmebasert, forebygende behandling, mot migrene. Det man gjør, er å sette seg komfortabel og fester to trådløse sensorer, en som måler puls og temperatur i fingeren, og en som måler muskelspenning i nakken, forklarer gründer Cathrine Ro Heuch.
Brukerne følger så et persontilpasset program, i en app, i ti minutter per dag. Dette gjør de i 12 uker.
– Forskning viser at det kan forebygge migrene med opp til femti prosent, sier Ro Heuch.
Her kan du høre hele podcastepisoden:
- Podcasten «Helsegründerne» vil komme med nye episoder hver fredag utover sensommeren.
Hentet 16 millioner
Tidligere i år hentet Nordic Brain Tech 16 millioner kroner i frisk kapital, ifølge DN.
Til DN sa Ro Heuch at målet med Cerebi, som appen heter, er å unngå at migrenen oppstår i det hele tatt.
– Målet er at en skal lære seg å slappe av.
En annen app fra Nordic Brain Tech, Brain Twin, er en av to apper som er godkjent av Helsedirektoratet i deres program Trygge helseapper. Brain Twin er en elektronisk hodepinedagbok.
Etterlyser refusjonsordninger
– Hadde det vært refusjonsordninger for digitale helsetjenester, medisinsk utstyr og hjemmebehandling, så hadde det vært et helt annet landskap for oss, sier Ro Heuch på spørsmål fra programleder Ida Susanna Fattah.
Ro Heuch beskriver veien til markedet som utydelig i Norge, noe som også gjør det utydelig for mulige investorer.
– Det gjør det vanskeligere for de å se hvordan man skal tjene penger på den typen teknologi i Norge.
Hun forteller at hun vet at veldig mange venter på gode refusjonsordninger nå.
– For at vi skal få fram alle de gode innovasjonene som skjer, blant annet i universitetsmiljøene, må det være en mulighet for at det ikke bare dør ut i forskningsprosjekter, men at de kan tas videre ut, sier Ro Heuch.
Opptatt av evaluering
– Dette er veldig aktuelt, slår Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, fast.
Senest i mai etterspurte Helsedirektoratet høringssvar fra KS, NSF, Psykologforeningen, helseforetakene og Legeforeningen, med ønske om innspill til forslag om et evalueringsrammeverk og modell for kvalitetssikring av helseapper.
– Vi er aller mest opptatt av at man må se på dette som medisinsk utstyr og medikamenter ellers, og gjøre en evaluering av nytteverdien, sier Kvittum Tangen.
I dag florerer det tusenvis av ulike helse- og livsstilsapper som kan lastes ned til mobiltelefonen med få trykk. Kvittum Tangen er bekymret for at det kan bli for mye informasjon, for lite kvalitetssikret data, og at den viktige informasjonen forsvinner.
– Det kan være drivere for overdiagnostikk. Vi er nødt til å finne noe som kan gjøre at det blir mindre behov for helsevesenet, ikke mer.
– Alt er blandet sammen
Norsk forening for allmennmedisin mener at det trengs mer kunnskap om hvilke hjelpemidler som er nyttig for hvilke pasienter.
– Alt er blandet sammen nå. Vi har ikke godkjenningssystemer eller verifiseringer, sier Kvittum Tangen.
Hun erkjenner at også hun har kikket på pulsmålinger i apper på pasienters mobiltelefoner.
– Men vi vet jo veldig lite om kvaliteten på målingene, for det er for dårlig beskrevet. Vi må tenke på teknologien, som vi tenker på medikamenter og annet medisinsk utstyr. Vi må ha kunnskap, dokumentasjon og evidensbasert informasjon, som sier noe om nytteverdi og bivirkninger, sier hun.
Norsk forening for allmennmedisin mener dermed at denne typen teknologi bør ha regulering på lik linje med legemidler. På den måten kan de godkjente, kvalitetssikrede appene og teknologiene gi refusjon.
– Ingen blir tatt i bruk uten refusjon
Også Lena Nymo Helli, daglig leder i teknologiklynga Norway Health Tech, er klar på at det trengs nye finansieringsordninger.
– Om vi virkelig skal få til å ta i bruk eksisterende løsninger raskt, er vi nødt til å ha en større satsing og nye finansieringsordninger. Helt konkret: Med refusjon av oppstart og bruk, og også at den går på tvers av spesialist- og primærhelsetjenestene, sier hun.
Hun er også enig med Norsk forening for allmennmedisin, i at det må være godkjenningsløsninger på plass.
– Det har kommet godkjenning av helseapper, men det som mangler er refusjonsdelen. Ingen blir tatt i bruk uten refusjon.
Norway Health Tech jobber med test- og verifiseringsmuligheter. Nymo Helli sier at et problem er at det i dag kjøres alt for mange piloter, uten at det kjøres en oppskalering for å ta ut gevinsten.
– Gevinsten er at pasienten får mulighet til å ta mer ansvar for egen helse, og bidra til å redusere presset på helsetjenesten, slik vi opplever det i dag, sier hun.
Nordic Brain Tech er medlem i Norway Health Tech, og firmaet sitter i samme lokaler som teknologiklynga, i Forskningsparken i Oslo.
Podcasten Helsegründerne er laget i samarbeid med oppstartselskapet Medlytic. Programleder er Ida Susanna Fattah, daglig leder i Medlytic. Ansvarlig redaktør for innholdet er Siri Gulliksen Tømmerbakke i Dagens Medisin.