Mangfold sikrer god rekruttering

Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris

TIL HELSEPERSONELLKOMMISJONEN: Flere muligheter og økt mobilitet også for helsepersonell?

Fremover må vi ikke bare være attraktive arbeidsgivere slik at vi klarer å rekruttere og beholde helsepersonell, men vi må også løse mere med mindre ressurser – samtidig som vi nyttiggjør oss av ny kunnskap og ny teknologi for å løse oppdraget på nye måter. Hvordan får vi til det?

Vi vet det så alt for godt: Den sterke økningen i antall eldre de neste tiårene vil innebære en betydelig økning i behovene for helse- og omsorgstjenester. Samtidig blir de medisinske mulighetene stadig flere – og befolkningens forventninger vokser i takt med mulighetene.

Hvis vi skal fortsette å drifte helsetjenesten på samme måte som vi gjør i dag, betyr det at hver tredje nordmann eller kvinne må jobbe i helsetjenesten i 2060. Det er ikke noe rart at Regjeringen har sett behovet for å opprette en egen helsepersonellkommisjon.

REKRUTTERING. Det sier seg selv at det ikke er bærekraftig at én av tre skal jobbe i helsetjenesten. Etter min mening er det heller ikke ønskelig – selv om helsetjenesten står mitt hjerte nært. Vi blir nødt til å jobbe smartere for å sikre pasientforløp tilrettelagt for hver enkelt pasient så vel som for en helsetjeneste med kapasitetsutfordringer.

Og dessuten; vi må se på hvordan vi får folk til å velge helsepersonellyrket – samt hvilke faktorer som gjør at folk opplever det som attraktivt å bli i yrket.

Mange unge tenker i disse dager på hva de skal bli – og hvor de ønsker å ta videre utdanning. Hovedopptaket til universiteter og høyskoler er nettopp ferdig og nå foregår løpende opptak til ledige plasser. Tilsvarende har mange voksne i yrkeslivet hatt god tid til å tenke på hva som er viktig for dem som følge av mer egentid under pandemien.

MOBILITET. Jeg tror ikke det finnes én fasit for alle. Min påstand er at valgfrihet og mulighet for mobilitet mellom offentlig og privat sektor er blant faktorene som kan bidra til å gjøre helseyrket mer attraktivt. At det ikke er et offentlig monopol, sikrer mulighet for flere karriereveier, mangfold av arbeidsgivere og ulike læringsarenaer.

Private og offentlige sykehus har forskjellige roller og funksjoner – og arbeidshverdagene vil derfor variere noe. Offentlige sykehus har i større grad enn private ansvar for utdanning og forskning, i tillegg til at de har akuttberedskap.

Private sykehus har i all hovedsak planlagte behandlinger og operasjoner og dermed en mer strømlinjeformet drift som gjør at helsepersonell i større grad kan fokusere på pasientrettet virksomhet. Hos oss får legene være leger: De har mer pasientkontakt og mer tid til å utøve sitt håndverk. Og takket være et godt støtteapparat, også langt mindre administrative oppgaver. Men fokuset på medisinsk kvalitet og hva som er best for pasienten, står like sterkt i den private og den offentlige delen av helsetjenesten.

LÆRING. Det jobber dyktig helsepersonell ved både offentlige og private sykehus, i kommunesektoren og en rekke andre steder. Mange vil nok i en periode av sin yrkeskarriere synes det er ekstra spennende å jobbe ved et universitetssykehus. Andre vil legge vekt på muligheten til å slippe krevende vaktordninger og akuttberedskap – og til å kunne bruke mer tid på pasienter og mindre på administrasjon.

Stadig flere tenker «alt til sin tid» – med en del av karrieren i det offentlige, en del i det private. Muligheten til slik valgfrihet og mobilitet kan bidra til å sikre god rekruttering til yrket samtidig som viktig kompetanse blir i tjenesten.

Og nettopp dette – at man kan opparbeide seg erfaring fra ulike måter å arbeide på – er både nyttig og lærerikt. Ettersom vi jobber på ulike måter, kan mobilitet sikre viktig læring på tvers.

Vi private kan selvfølgelig lære mye for eksempel fra fagmiljøene ved de store, offentlige sykehusene der forskning og utvikling står sterke enn hos oss. En skal heller ikke se bort fra at det kan være nyvinninger, logistikk og annet å lære fra oss private heller – selv om vi er små. Eller kanskje nettopp derfor.

Selv om vi alle ofte ønsker de samme smarte hodene og de samme varme hendene, er det min påstand at det nettopp er mangfoldet som sikrer god rekruttering være seg til offentlig eller privat sektor. Og de flinkeste er ofte de som opparbeider seg kompletterende og tverrsektoriell erfaring.

FREMTIDEN. Når vi har med noe så viktig å gjøre som helsa til folk – og vi står overfor så store utfordringer som i årene som kommer – må vi se på tvers av ideologiske skillelinjer og ikke minst offentlig og privat sektor. Hvordan kan vi sammen – og hver for oss – beholde og rekrutterer folk til alle deler av sektoren.

Vi må være positive til mobilitet mellom ansatte i offentlig og privat sektor. Også helsepersonell må få velge mellom et mangfold av arbeidsgivere og ha muligheten til å variere arbeidsplass gjennom livet.

Framtidas utfordringer krever at vi løser mer med mindre ressurser. Et viktig suksesskriterium blir hvordan vi klarer å ta i bruk teknologiske løsninger som frigir kapasitet hos vårt personell. Derfor blir det også viktig at helsetjenesten blir en attraktiv arbeidsplass for flere enn som dem har helsefaglig bakgrunn. Det er i spenningsfeltet mellom ulike yrkesgrupper og erfaringsbakgrunner at nye løsninger oppstår.

Gir vi rom for både private og offentlige arbeidsgivere også i helsetjenesten, vil sektoren som helhet også i større grad kunne tiltrekke seg de gode hodene fra andre fagmiljøer og profesjoner.

Noe å vurdere, helsepersonellkommisjon?

Ingen oppgitte interessekonflikter