Melanor: – Må skifte fokus fra å problematisere til å anerkjenne ny helseteknologi

Under den allmennmedisinske kongressen NCGP i Stavanger nylig, var ny teknologi et hett tema. Det ble pekt på muligheter, men også flere utfordringer ved å ta ny teknologi i bruk i allmennpraksis.

Bransjeorganisasjonen Melanor, som representerer rundt 130 produsenter og leverandører av medisinsk teknologi i Norge, mener man må skifte fokuset fra å problematisere til å anerkjenne ny teknologi.

– Vårt ståsted, og det er ingen overraskelse når vi representerer teknologi og innovasjon, er at ny teknologi er grunnleggende nødvendig i dagens helsetjeneste. Det har også Riksrevisjonen påpekt så til de grader, sier administrerende direktør Atle Hunstad i Melanor til Dagens Medisin.  

Han viser til rapporten som kom i desember 2021, der Riksrevisjonen påpekte at det er et mål å vri ressursbruken fra personell, til investeringer, for å «dempe det framtidige arbeidskraftbehovet i helseforetakene». Riksrevisjonen var tydelig på at det i spesialisthelsetjenesten ikke har vært tilstrekkelige investeringer til å sikre en god nok tilstand på medisin-teknisk utstyr og bygg.

– Vi kan ikke bare bemanne oss ut av eldrebølgen og ressursproblemene i helsetjenesten. Vi trenger nye måter å levere helsetjenester, her kommer ny helseteknologi inn som en del av løsningen. Det er klart vi trenger mennesker og fysisk kontakt, men vi trenger også teknologi, sier kommunikasjonssjef i Melanor Rebekka Reitan.

Kompetanseløft for leger og pasienter

Under den nordiske allmennmedisinske kongressen i Stavanger, sa den britiske allmennlegen og forskeren Deborah Swinglehurst at det er bra med sunn skepsis i møte med ny teknologi, særlig når teknologien fjerner eller forstyrrer dialogen mellom lege og pasient.

Allmennlege og professor ved University of Oxford, Trisha Greenhalgh, pekte på at det å ta i bruk ny teknologi gjerne lover bedre effektivitet og mer pasientrettet oppfølging, men kan føre til nye utfordringer, for eksempel ved at pasientene sliter med å ta i bruk nye løsninger eller at for mye ansvar legges over på pasienten selv, gjennom for eksempel fjernoppfølging.

Ny teknologi krever at både leger og pasienter tilegner seg ny kompetanse, svarer Melanor-sjefen.

– Leger og helsepersonell må oppdatere seg og tilegne seg kunnskap for å bruke teknologien riktig. Det må også pasientene, sier Hunstad.

– Norge ligger langt fremme når det gjelder basiskunnskap rundt digitale løsninger i befolkningen, så som nasjon er vi veldig godt rustet for å ta skrittet enda lenger med nye teknologiske løsninger, så lenge vi gjøre det på riktig måte, legger han til. 

Strenge regler

Hunstad forklarer at det ikke er slik at medisinsk teknologi kommer «skliende inn fra venstre», fordi det er veldig strenge regler for å introdusere slik teknologi.

– Det er gjennomtenkt, det er ikke slik at man oversvømmes av ny teknologi, og det er strenge regler for å anskaffe og ta den i bruk i helsetjenesten. Medisinsk teknologi skal være sikker og fungere som den skal.

– Men det kan likevel være utfordrende å ta den i bruk for noen pasienter, også i Norge?

– Da peker jeg igjen på at det skal fryktelig mye til for at det innføres dingser og apper som ikke har vært gjennom en form for godkjenning. Brukervennlighet og funksjonalitet er svært viktig når medisinteknisk utstyr godkjennes. Det skal være trygt og sikkert, i den grad dette skal anskaffes inn i det norske helsevesenet gjennom godkjenningsordningene.

Reitan påpeker at de eldste pasientene, som gjerne er den gruppen som sliter mest i møte med ny teknologi, også kan ha utfordringer med å komme seg til legen.

– Kanskje klarer de ikke å taste telefonnummeret på smarttelefonen, som de har fått som erstatning for vanlig telefon, for å ringe legen. Kanskje de da skulle fått en helsetekologisk løsning som gjør at de er i stand til å ringe med én knapp. Her gjør teknologien fremskritt for at de som ikke klarer seg på vanlig vis, med vanlig teknologi, får hjelp og støtte.

Noen typer teknologi vil være utfordrende for enkelte, medgir Hunstad.

– Men vi kan skal ikke stoppe den teknologiske utviklingen fordi vi har en demografi der ikke alle kan ta ny teknologi i bruk. Det er klart vi skal ta hensyn til dem, men da må vi heller hjelpe dem, sier han.

– Vi må huske at det er brukerne som avgjør om ny teknologi blir vellykket. Det må være så lav terskel som mulig, for å ta den i bruk, sier Reitan. 

Aktuelt: Helsetilsynet: – Altfor enkelt å bestille reseptbelagte legemidler hos enkelte digitale legetjenester

– Det skulle en krise til

Under pandemien ble bruk av digitale konsultasjoner en nødvendighet for å begrense smittespredningen og for å kunne følge opp pasienter hjemme. Veldig mange fastleger som aldri før hadde tatt videokonsultasjoner i bruk, gjorde det for første gang våren 2020. Og i fjor var mer enn hver fjerde konsultasjon med fastlegen elektronisk.

– Det er et veldig godt eksempel, det skulle en krise til å ta det løftet, så viser det seg at den nye teknologien, som man sikkert kunne tatt i bruk for lengst, er bra både for leger og pasienter.

– Leder i Norsk forening for allmennmedisin Marte Kvittum Tangen og forsker Tor Magne Johnsen peker på at digitale konsultasjoner per i dag ikke er avlastende, men kommer i tillegg. De digitale konsultasjonene kan også medføre dobbeltarbeid ved at man ender opp med en fysisk konsultasjon i tillegg.  

– Det er sikkert både positive og mindre positive erfaringer, men de fire siste gangene jeg har vært hos legene, har det vært via digital konsultasjon og det har fungert aldeles utmerket, kommenterer Hunstad.

– Det finnes masse gode eksempler, og vi må lære av de positive erfaringene og se på hvordan og i hvilken grad det har effektivistert og kan effektivisere tjenesten, legger han til.

Forskning og erfaringer så langt viser at digitale konsultasjoner fungerer godt i noen sammenhenger, og er mindre egnet i andre. Og det er behov for mer forskning og mer kunnskap om dette, påpeker Kvittum Tangen og Johnsen.

– Denne innføringen kom brått på, innfasing og bruk av teknologi krever et kompetanseløft, kommenterer Hunstad.

– Slik jeg hører det, er det nå usikkerhet rundt når man skal bruke teknologien og når man ikke skal bruke teknologi. Da må man øke kunnskapen om når den skal brukes og legge en strategi, hvis det i dag medfører mye dobbeltarbeid, sier Reitan.

Les også: Pågående tilsyn mot digital aktør utløste behov for klargjøring av regelverk

Enklere for helsepersonell?

I et intervju med Dagens Medisin nylig, i forbindelse med arbeidet med Helse Sør-Østs regionale utviklingsplan for perioden frem mot 2040, understreket regional helsedirektør Terje Rootwelt at det i årene fremover må være et krav om at ny teknologi også gjør hverdagen enklere for helsepersonell.

– Alle er enige om at ny teknologi og nye digitale systemer er avgjørende for at vi skal kunne levere gode helsetjenester på best mulig måte i årene fremover, sa Rootwelt og fortsatte:

– Nyvinningene skal bedre pasientbehandlingen og gjøre hverdagen lettere for pasienter og pårørende. Samtidig må de må også gjøre hverdagen lettere for helsepersonell.  

Rootwelt mener at mye ny teknologi som har kommet de senere årene, har levert på de to første punktene, men ikke nødvendigvis har gjort hverdagen enklere for helsepersonell.

– Det er ikke bærekraftig hvis systemene som innføres, gjør det tyngre å gjøre jobben. Det må være en tydelig føring fremover at systemene også skal gjøre jobbhverdagen til helsepersonell enklere, sa han.

– Hvordan skal man sikre at ny teknologi gjør arbeidshverdagen enklere?

– Jeg tror det Rootwelt peker på, er at man har litt mangelfull forståelse når det gjelder hvilke teknologiske løsninger som ligger der. Det er fra bransjens side ønske om en dialog om hvordan man kan få til mer effektivitet. Om hvordan man kan finne bedre organisatoriske tilpasninger og ta i bruk teknologi som er mer effektiviserende enn det den er i dag, svarer Hunstad.  

– Det må være et nært samarbeid mellom regionene og leverandørene for å finne de løsningene som gjøre hverdagen lettere. Man må se på det i et større perspektiv enn at man bare skal løse en utfordring her og nå, fortsetter han.  

Han trekker frem smarte bleier som et eksempel.

– Smarte bleier forteller de ansatte når de er fulle og må byttes, i stedet for at man bruker tid på hele tiden å bytte bleie på pasientene som ikke trenger å byttes på. Det er et veldig enkelt eksempel som illustrerer hvordan teknologi kan frigjøre ressurser. Det er sikkert mange slike eksempler, sier Hunstad.

Investering og samarbeid

Han understreker at man ikke kan dekke behovene i årene fremover ved «bare å pøse flere årsverk inn i helsevesenet».

– Her må man sette seg ned sammen og tenke på hvordan man kan finne smarte løsninger. Det mangler ikke på innovasjon og utstyr. Det blir litt som med en månelanding, du velger den teknologien du trenger for å komme deg til månen, sier Hunstad.

– Hva mener dere er den største utfordringen når det kommer til medisinsk teknologi i årene fremover?

– Som Riksrevisjonen påpekte, er det en stor underinvestering. Vi må få den medisinsk-teknologiske utstyrsparken opp på et nivå som dekker dagens behov, svarer Hunstad.

Reitan skyter inn at man må se på teknologi som en investering, ikke en utgift.

– Og så er det nødvendig med nært samarbeid mellom leverandørene, brukerne og behandlerne når det gjelder hva vi kan levere av teknologisk utstyr for fremtiden, som gjør at man får en bedre behandlingsmessig hverdag i helsetjenesten, sier Hunstad.