Bør Norge bruke mer penger på helsetjenester?

Kronikk: Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS), Universitetet i Bergen (UiB) og leder av Bioteknologirådet

I EN NYLIG publisert studie av befolkningens syn på prioriteringsspørsmål finner Carl Tollef Solberg og medarbeidere at et flertall mener at finansieringen av offentlig finansierte helsetjenester i Norge bør økes.

Til sammen 74 prosent av dem som ble spurt, mener at Norge bør bruke mer penger på helsetjenester. 39 prosent foretrekker noe økning av helsebudsjettene, og 34 prosent foretrekker en stor økning. Bare tre prosent foretrekker en reduksjon, og 21 prosent foretrekker ingen forandring. Det betyr altså at et stort flertall på tre firedeler ønsker seg noe eller stor økning av helsebudsjettene.

HØY PRIS OG LAV EFFEKT. Studien så også på aksept for strenge prioriteringer. På spørsmål om det er akseptabelt at norske myndigheter avslår å finansiere nye kreftmedisiner med høy pris og lav effekt, svarte 47 prosent helt eller delvis ja, mens en nesten like stor andel – til sammen 38 prosent – var helt (19 prosent) eller delvis uenig (19 prosent) i at det er akseptabelt at myndighetene sier nei til slike medisiner.

Et tredje resultat om privat kjøp av lavt prioriterte tjenester er også relevant i vår sammenheng. Totalt 58 prosent av de spurte er helt eller delvis enig i at det er akseptabelt at de som har råd, kjøper kreftbehandling ved private institusjoner.

Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research, samlet inn data fra 1000 personer og oppfattes som relativt representativt for den norske befolkningen. Svarprosenten var på omkring 40 prosent av 2540 personer i et panel som firmaet Kantar driver. Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2019, altså før pandemien kom til Norge.

HVA KAN VI LÆRE? Nå er det ikke slik at regjering og Stortinget vil legge om sin politikk som følge av en enkelt spørreundersøkelse i den norske befolkningen. Men for dem av oss som er opptatt av prioriteringsetikk, er resultatene tankevekkende. Litt forenklet kan vi si at det er høy aksept for høyere bevilgninger til helsetjenesten, ikke enighet om at myndighetene bør si nei til kreftmedisiner med lav kostnadseffektivitet og høy aksept for privat kjøp av lavt prioriterte tjenester.

For å starte med det siste først. Ulik tilgang til lavt prioriterte tjenester ser ut til å bli akseptert. Vi kan ikke forby privat kjøp av tjenester som det offentlige ikke velger å tilby. Samtidig er det bred politisk enighet om at det skal være lik tilgang til grunnleggende, prioriterte tjenester.

PEDAGOGISK UTFORDRING. For det andre er det fortsatt mange som ikke aksepterer nødvendigheten av å prioritere vekk for eksempel kreftbehandling med lav effekt og høy pris. Fire av ti har liten eller lav forståelse for dette. Norske helsemyndigheter har derfor en pedagogisk utfordring: Hvordan forklare at prioritering er nødvendig – og hvordan få aksept for slike harde valg i befolkningen?

Min vurdering er at det er for lite åpenhet om prioriteringer som gjøres hver dag i Norge. Vi som jobber i og for helsetjenesten, og de som tar beslutningene, bør gjøre mer for å forklare at prioritering er nødvendig – og på hvilket grunnlag beslutningene gjøres. Jeg er redd for at befolkningen som oftest bare ser de negative oppslagene om dem som får nei. Når det er sagt, har vi kommet lenger i åpenhet enn mange andre land. Fem av ti har forståelse for at prioritering er nødvendig.

For det tredje ønsker tre av fire å prioritere mer penger til helsetjenesten. Det er kanskje ikke så rart. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det lite vekst i de totale helseutgiftene i perioden 2016–2020. Målt i prosentvis vekst fra året før (helseutgifter i faste 2015-priser per innbygger) varierte veksten mellom 0,1 og 1,1 prosent. Med unntak av kompensasjon for bortfall av inntekter under pandemien har heller ikke dagens regjering signalisert store økninger i de totale helsebudsjettene.

MER PENGER TIL HELSE! Jeg har i mange år hatt stor glede av å skrive om etikk i denne spalten. Nå skal andre overta min rolle. La meg derfor avslutte med en personlig refleksjon. Jeg har alltid argumentert for at vi må bli flinkere til å prioritere mellom ulike typer helsetilbud. Jeg mener nå det er flere grunner til å prioritere opp helsebudsjettet. Det kommer stadig ny teknologi som gjør oss bedre i stand til å forebygge og behandle sykdom. Norge bør være med på denne utviklingen.

At andelen av eldre i befolkningen øker, gir økte behov. Denne generasjonen har store forventinger til kvaliteten på tilbudet. Det er også vilje i befolkningen til å øke helsebudsjettene – det er det ikke bare studien til Solberg og medarbeidere som viser.

Betalingsvilligheten for helse er stor. I tillegg mener jeg at en forsiktig økning av helsebudsjettet, kombinert med økt trykk på det systematiske prioriteringsarbeidet, kan gi en bedre helsetjeneste og økt forståelse for prioritering til beste for felleskapet. Dette kan også bremse utviklingen mot en uakseptabel form for todeling av helsetjenesten. Størrelsen på lommeboken bør ikke avgjøre tilgangen til grunnleggende, prioriterte helsetjenester.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven