– Ny teknologi blir aldri en ren erstatning for tidligere oppgaver
Det er viktig at fastleger ser mulighetene og er nysgjerrige på ny teknologi, men man må også være obs på ulike konsekvenser og endringer for både lege og pasient ved å ta i bruk teknologiske nyvinninger, mener forsker og fastlege Tor Magne Johnsen.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
NCGP, STAVANGER (Dagens Medisin): Under pandemien ble bruk av digitale konsultasjoner en nødvendighet for å begrense smittespredningen og for å kunne følge opp pasienter hjemme. Veldig mange fastleger som aldri før hadde tatt videokonsultasjoner i bruk, gjorde det for første gang våren 2020.
I fjor var mer enn hver fjerde konsultasjon med fastlegen (27 prosent) elektronisk. Det en økning fra 24 prosent i pandemiens første år og 3 prosent 2019, ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
Men nå som nedstengningenes tid antas å være er forbi for denne gang, hvordan skal digitale konsultasjoner brukes? Hva vet vi om når det er egnet? Ikke nok, mener leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen.
– Ulike former for digitale vurderinger er allerede mye brukt, og er noe som vi kommer til å bruke mye mer av i årene fremover. Da må vi gjøre det på riktig måte. Jeg tror ikke vi vet og kan nok per i dag, sier hun til Dagens Medisin.
NFA-lederen etterlyser blant annet mer kunnskap om hvilke pasienter som trygt kan vurderes på telefon eller video. Og om hvilken betydning det har for diagnostikken og behandlingen at den skjer digitalt fremfor på legekontoret.
Tilbakemeldingen hun får fra allmennlegene i dag er at e-konsultasjoner ikke er avlastende.
– Det jeg får høre fra fastlegene er at digitale konsultasjoner stort sett fører til økt arbeidsbelastning. Det er per nå ikke avlastende, selv om man kanskje skulle tro at det tar kortere tid eller er mer effektivt, sier Kvittum Tangen.
– Veldig ofte ender det med at pasienten må inn til en fysisk vurdering. Da blir det dobbeltarbeid. Den digitale konsultasjonen kommer i tillegg, ikke i stedet for, legger hun til.
– Ikke en erstatning
En av dem som forsker på nettopp erfaringene med bruk av digitale konsultasjoner, er fastlege Tor Magne Johnsen, som er forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og universitetslektor ved NTNU.
Han kjenner seg igjen i det Kvittum Tangen sier.
– Det kan bli dobbeltarbeid ved at e-konsultasjoner genererer nye fysiske konsultasjoner. Men i enkelte tilfeller er e-konsultasjoner både effektive og nyttige, sier Johnsen til Dagens Medisin da vi møter ham under nordisk kongress for allmennmedisin (NCGP) i Stavanger.
Han mener det blir feil å anta at e-konsultasjoner vil bli en erstatning for fysiske konsultasjoner.
– Jeg har fortsatt ikke opplevd at ny teknologi blir en ren erstatning for noe annet, sier Johnson og fortsetter:
– Vår opplevelse er at fastleger er åpne for å utforske ny teknologi, samtidig er vår erfaring av nye teknologiske løsninger på fastlegekontoret svært ofte skaper merarbeid og at det tar lang tid å forstå hvordan vi skal bruke den riktig.
Mer fra kongressen: Ny teknologi på legekontoret: – Vi må sørge for at ikke dialogen går tapt
Mindre video
Forskeren forteller at man allerede vet en del om hvordan e-konsultasjoner brukes i dag, og når det er egnet og når det ikke er egnet å bruke dem.
For eksempel har det skjedd en endring etter den første fasen av pandemien, da det var utbredt bruk av videokonsultasjoner.
– Nå brukes det mer tekst og telefon. Det trenger ikke å bety at videokonsultasjoner ikke er relevante for fremtiden, men kanskje er det et tegn på at teknologien ikke er godt nok tilpasset brukerne ennå, sier forskeren.
– Samtidig vet vi at video er godt likt av pasienter, og at det er besparende for hver pasient når det kommer til blant annet tidsbruk og fravær fra jobb. Noen tilstander synes også å være bedre egnet for videoformatet, legger han til.
Fra kongressen: – Ny teknologi fremstilles gjerne som løsningen. I realiteten får vi ofte nye problemer
Best når legen og pasienten kjenner hverandre
I en studie fra Johnsen og kolleger ved NTNU og Nasjonalt senter for e-helseforskning, som inkluderte om lag 1000 fastleger og 3500 videokonsultasjoner, rapporterte legene at videokonsultasjoner var godt egnet blant annet til samtale med pasienter med psykiske lidelser og til håndtering av administrative oppgaver, som sykmelding.
På den andre siden vurderte fastlegene at videokonsultasjoner var langt mindre egnet for blant annet muskel- og skjelettlidelser, hudlidelser og andre lidelser som typisk krever fysisk undersøkelse.
– Vårt viktigste funn i denne undersøkelsen var likevel at videokonsultasjoner fremstår langt bedre egnet i situasjoner der fastlegen og pasienten kjenner hverandre, men også ved oppfølging av kjente problemstillinger.
Johnsen understreker at man må fortsette å se etter de mulighetene som digitaliseringen gir.
– Da er det viktig med en kongress som har med seg aspektet om hvordan vi kan klarer å ivareta kjerneverdiene i allmennmedisin, samtidig som vi utforsker muligheter for implementering av digitale løsninger, sier han med henvisning til NCGP, som gjennom sitt program belyste ulike erfaringer med ny teknologi.
En av disse kjerneverdiene er kontinuitet i pasient-lege-forholdet. Av og til kan e-konsultasjoner være med å opprettholde slik kontinuitet, for eksempel når man klarer å opprettholde kontakten med pasienter som har flyttet fra området, via video- eller telefonkonsultasjoner, forklarer Johnsen.
– Som alltid, er det viktig at vi implementerer ny teknologi med klokskap, og at vi har med oss erfaringen om at ny teknologi aldri blir en ren erstatning for tidligere oppgaver.
– Derfor må vi fortsette å søke kunnskap for å avklare når e-konsultasjoner kan være godt egnet, og motsatt i hvilke situasjoner vi bør unngå digital håndtering av våre pasienter, samt hvordan det påvirker fastlegenes arbeidsoppgaver og arbeidsbelastning, sier forskeren.
– Kan få konsekvenser for sårbare pasienter
Ifølge SSBs statistikk gjennomførte fastlegene om lag en million flere konsultasjoner i fjor enn i 2020, og bare om lag en fjerdedel av økningen kunne knyttes til pandemien.
– Fastlegenes kapasitet er begrenset, og vi må derfor være klar over den potensielle konsekvensen at e-konsultasjonene bidrar til at andre oppgaver blir nedprioritert, sier han.
Johnsen forklarer at det for fastlegene er en utfordring å finne balansen mellom det å være mest mulig tilgjengelig og klare å prioritere nok tid til pasientene som trenger mest.
– Hvis vi øker tilgjengeligheten over tålegrensen, kan det få konsekvenser for sårbare pasienter.
Dette inkluderer blant annet pasienter som er sårbare i møte med ny teknologi, mens andre, mer teknologisterke pasienter, klarer å bruke løsningene og dermed får lettere innpass til sin fastlege, forklarer Johnsen.
– Det er viktig at det forskes videre på e-konsultasjoner, sånn at vi lærer mer om hvordan vi unngår at hjelpetilbudet til enkelte pasientgrupper forringes.
Han understreker også viktigheten av at fastleger ser mulighetene og er nysgjerrige på ny teknologi.
– Samtidig er det viktig, spesielt for myndighetene, å huske på at teknologiske nyvinninger ikke bare gir positive effekter, men også konsekvenser og endringer av ulik art for både lege og pasient, sier Johnsen.
Aktuelt: Dette er trendene for kunstig intelligens i Helse-Norge