Ukrainske flyktninger bør få fastlege på fast lønn

Kronikk: Reidun Brunvatne, pensjonist og tidligere lege for flyktninger i 15 år
Tore Arne Martinsen, pensjonist og tidligere lege for bosniske krigsflyktninger i Lødingen og Harstad på 1990-tallet

DET ER IKKE nødvendig å finne opp kruttet på nytt. Vi kan bygge på erfaring fra tidligere arbeid med krigsflyktninger. Forfatterne av denne artikkelen, og mange andre, har erfaring blant annet fra helsearbeid med bosniske og med syriske krigsflyktninger. Skriftlig dokumentasjon finnes. Flyktninger bør få fastlege på fast lønn.

Videre bør helsestasjoner tenke nytt, og den offentlige tannhelsetjenesten bør øke sin kapasitet. Alle helsetjenestetilbydere bør bruke kvalifiserte tolker.

FAST LØNN! Legetjenesten bør bygge på fastleger på fast lønn – fordi pasientgruppen ikke gir den inntjeningen som er forventet i privat fastlegeordning. Alle konsultasjoner tar lang tid. Med tolk skal alt sies to ganger. En god modell kan være at fastlønnet fastlege setter av en ukedag til nyankomne ukrainske flyktninger. Da kan ukrainsk tolk være til stede hele den dagen.

Det er allmennlegetjeneste som etterspørres den første tiden, også av de mest traumatiserte. Det tar tid å bli fortrolig med henvisning til psykiatrien.

Det anbefales sterkt at fastlegen skaffer seg en oversikt over de nyankomne flyktningene som legen får ansvar for. Alle flyktningene bør, gjerne familievis, innkalles til en frivillig helsesamtale hos fastlegen. Slik kan legen skaffe seg oversikt over helseproblemer og mestringsressurser, i familien og hos den enkelte. Slik kan også flyktninger med stort hjelpebehov, men som av ulike grunner ikke kontakter helsetjenesten, få hjelp.

BEHOVET – OG TRYGGHETEN. Erfaringsmessig setter flyktningene pris på slik innkalling. De vil få et ansikt på legen de kan henvende seg til. Det gir trygghet. Denne basissamtalen utgjør fundamentet for all senere kontakt mellom pasient og lege.

Flyktningene fra Ukraina består i hovedsak av kvinner og barn. Det vil derfor være stort behov for helsestasjonstjeneste. Også på helsestasjonen kan innkalling familievis vurderes. En utfordring vil være at svært mange barn møter uten dokumentasjon på vaksiner. Man kan imidlertid gå ut fra at barnevaksinasjonsprogrammet i Ukraina før krigen var nokså likt det norske.

Erfaringene fra tidligere flyktningstrømmer tilsier at mange har dårlig tannhelse. Det har med fattigdom å gjøre. Det vil være stort behov for tannhelsetjeneste. Den offentlige tannhelsetjenesten bør øke sin kapasitet. Fylkestannlegen bør vurdere om samarbeid med private tannleger er en aktuell vei å gå.

MEDSPILLER FOR FORSTÅELSE. Uten god kommunikasjon, ingen god helsehjelp. Derfor er det vesentlig å bruke profesjonell tolk. På tolkeregisteret.no finnes informasjon om tilgjengelige tolker. Mange helseinstitusjoner, deriblant noen sykehus, nøyer seg med telefontolk. Dette er en billig, men dårlig løsning. For å tolke bra, må tolken kunne lese pasientens kroppsspråk. Telefontolk kan likevel være den eneste mulighet i visse deler av landet, og ved øyeblikkelig-hjelp-konsultasjoner. Også den som bruker tolk, legen og sykepleieren, må lære seg hvordan dette gjøres.

Det advares sterkt mot å bruke barn som tolk. Barna forstår bare delvis hva som sies. I verste fall kan de etter tolking hos legen bli redde for at mor har en livstruende sykdom eller at hun vil ta sitt liv.

VIKTIGE TILTAK. På bakgrunn av mangeårige erfaringer med helsetjeneste til flyktninger vil våre anbefalinger være:

• Legetjenesten for flyktninger bør baseres på fastleger på fast lønn.
• Kommunale helsestasjoner bør gi tilbud til alle førskolebarna i flyktningpopulasjonen.
• Den offentlige tannhelsetjenesten bør øke sin kapasitet slik at den kan gi et adekvat tilbud til flyktningene.
• Kvalifisert tilstedetolk bør brukes i størst mulig grad.

Oppgitte interessekonflikter:
Reidun Brunvatne er tidligere spesialist i allmennmedisin og i barnepsykiatri. Hun var lege for bosniske krigsflyktninger i daværende Stokke kommune på 1990-tallet, senere lege for nyankomne flyktninger i Oslo kommune, fastlege ved det interkommunale Vestfold Migrasjonshelsesenter i Tønsberg og lege for syriske krigsflyktninger på Oslofjord Convention Center (OCC) i 2015–16.
Tore Arne Martinsen var lege for bosniske krigsflyktninger i Lødingen og Harstad på 1990-tallet, kommuneoverlege og smittevernlege i Stokke, Andebu og Nøtterøy fra 2003, og i Færder kommune fra 2018. Administrativt ansvarlig for Vestfold Migrasjonshelsesenter i Tønsberg og for helsetilbudet til syriske krigsflyktninger på OCC.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 08-utgaven