– Strategien skal gi konkrete resultater

Nylig ble utkast til ny nasjonal e-helsestrategi sendt ut på høring. Karl Vestli, divisjonsdirektør for strategi i Direktoratet for e-helse sier direktoratet har definert en visjon de mener strategien skal bidra til: «Sammen om helhetlige, trygge og nyskapende tjenester som fremmer helse og mestring».

– Dette er målet vi skal bidra til. Strategien er felles og på «høynivå», for å sikre en felles forståelse for målet.

Fem målområder

Strategien er basert på et kunnskapsarbeid som direktoratet publiserte i vinter. I dette arbeidet undersøkte man hvor «skoen trykker» for sektoren, hvilke utfordringer man står i per 2022 – og hvilke gap det er mellom der man er og der man burde være, ifølge Vestli.

– Noe ligner nok på innholdet i strategien fra 2016/2017, men vi mener og tror dette er tilpasset og konkretisert med tanke på de utfordringene vi står i nå.

Vestli sier at det som må til på «lavnivå» for å lykkes på «høynivå», er skissert i dokumentet med en illustrasjon, og tatt ned i fem målområder. Områdene handler blant annet om aktiv medvirkning i egen og næres helse, at man som pasient skal oppleve at man involveres og får kunnskap om hva som skjer i et behandlingsforløp. Andre mål er en enklere arbeidshverdag for helsearbeidere og bruk av helsedata. Direktøren sier at de ser at potensialet for effektivisering er stort.

Sektoren står for innholdet

Når det gjelder bruk av helsedata, sier Vestli at sektoren er rik på data, men fattig på informasjon.

– Med dette mener jeg at det genereres mye data og datapunkter, men informasjonen oppleves noe innelåst i sine systemer. Vi vil bruke denne dataen til å effektivisere og forbedre tjenestene og bidra til mer forskning.

Han peker videre på at digitalisering er viktig, og noe som vil bidra til bedre kvalitet og sammenheng i tjenestene: Løsninger som henger sammen med innovasjon.

– Det handler ikke bare om nye tjenester, men om hvordan vi kan finne nye løsninger på eksisterende tjenester og helsehjelp.

Nå er det opp til høringsinstansene å gi tilbakemelding.

– Dette er et strategisk rammeverk. Det er sektoren selv som skal fylle det med innhold.

Vestli sier man skal se konkrete resultater som følge av at strategien tas i bruk.

– Både innbyggere og helsepersonell skal oppleve bedre tilgang til informasjon og en lettere arbeidshverdag.

Savner en plan

Fredrik Syversen i IKT Norge synes det er få konkrete måloppnåelser og håndfaste punkter som kan etterprøves. Han savner hva direktoratet skal være i fremtiden.

– Dokumentet bærer litt preg av at det er de ansatte og ledelsen som har jobbet ut hva de ønsker å være. Jeg savner noe helhetlig, og jeg savnet en plan.

Han mener dokumentet er mer visjonært på vegne av direktoratet og deres ansatte, mer enn en strategi for sektoren eller bransjen, og viser til at direktoratet har flere dokumenter ute på høring for tiden.

– Det er kanskje et svar på høringen som var i mars og saken som nylig var oppe i Stortinget. Tidligere var det mer slik at disse tingene ble utarbeidet i arbeidsgrupper i direktoratet, og var man ikke med der, ble man ikke hørt. Nå har det snudd; de sender mye på høring, sier Syversen, som mener det er unødvendig at dokumentet er på høring.

– Men det er kanskje bedre enn slik det var tidligere? spør han.

– Det går rett vei

Ivar Halvorsen, Legeforeningens representant i Nasjonalt e-helsestyre og medlem i IT-utvalget, mener prosessen som direktoratet gjennomfører i forbindelse med strategien, er viktig med tanke på å få med seg forskjellige aktører.

– Bare slik får man en gjennomarbeidet strategi som kan få stor oppslutning, det er viktig.

Halvorsen, som også er spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin, sier det er bra man har enes om rekkefølgen for arbeidet med de mest sentrale tiltakene for tiden fremover.

– Vi er på rett spor nå, det er det viktigste. Pasientens legemiddelliste (PLL) er høyest prioritert, den vil hele helsesektoren ha stor glede av.

Han peker på at i arbeidet med PLL er det viktig at alle deltar. Fastlegene, som PLL først og fremst treffer, vil få en økt arbeidsmengde i en overgangsperiode. Han poengterer at også sykehusleger vil få det krevende fordi de må delta og rydde i legemiddellistene.

Halvorsen mener også det er viktig at kommunene får til sitt prosjekt «Felles kommunal journal».

– Det er viktig med samhandlingsløsninger- hvor man kan si at det har brent litt tidligere.

Halvorsen tror de store tingene vil ta tid.

– Men jeg håper det vil gå relativt fort og lett å få koblet sammen ulike nye løsninger til de ulike EPJ-ene. Vi har blant annet fått løsninger for smittsomme sykdommer, dødsfall og reseptrefusjon, løsninger som er frittstående portaler og ikke henger sammen med journalsystemene. Vi håper på et bra utviklingstempo.

Til høsten jobber direktoratet videre med høringsinnspillene før strategien lanseres rundt nyttår.