Vil flytte ansvaret for fastlegeordningen til de regionale helseforetakene

Petter Øgar har fulgt med på utviklingen i fastlegeordningen siden starten, de siste ti årene av karrieren som ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Før det har han erfaring som fylkeslege i Sogn og Fjordane og kommunelege og som eneste lege i Hornindal, som den gangen hadde 1200 innbyggere.

I løpet av drøyt 20 år har ordningen gått fra å være selvdreven, godt likt og kostnadsnøytral for kommunene, til å befinne seg i en krise der kommunene må bruke kreativitet og til dels betydelige pengesummer i forsøk på å sikre et lokalt tilbud. Mange lokale tilpassinger har ført til at det i dag er vanskelig å snakke om én fastlegeordning, og det er tvilsomt om alle er bærekraftige, mener Øgar.

Siden han forlot jobben som ekspedisjonssjef og pensjonerte seg for et år siden, har han ingen kjennskap til hva helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), eller hennes departement, jobber med når det gjelder å finne en løsning på krisen i fastlegeordningen.

Men Øgar har noen klare tanker om hva han mener kan være en mulig vei ut av krisen, som per i dag har ført til at mer enn 150.000 i Norge står uten den faste legen de har krav på.

– Flytt ansvaret

Øgar mener den forrige regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten, som ble til mens han hadde en ledende stilling i embetsverket i HOD, er «gjennomarbeidet og har mange gode tiltak».

Nå som han er pensjonist og fri til å si hva han vil, tar han bladet fra munnen:

– Fastlegeordningen er kjempeviktig, og handlingsplanen er ikke nok til å redde den.

Han peker på viktigheten av å se hele helsetjenesten i sammenheng. Og at de som skal forvalte fastlegeordningen, må ha god nok kompetanse og ressurser til å gjøre dette.

– Mange små kommuner sliter med å ha denne kompetansen og disse ressursene. Da er mitt hovedsvar å flytte ansvaret for fastlegeordningen til de regionale helseforetakene.

Øgar viser til at staten allerede har ansvaret for viktige deler av finansieringen av ordningen gjennom fastsettelse av normaltariffen.

Paradoksal situasjon

Ifølge Øgar er helsetjenesten i dag, der kommunene formelt har ansvar for fastlegeordningen og de regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenesten, ikke rigget for å kunne styres på en helhetlig måte. Og dermed heller ikke rigget for å kunne prioritere og fordele ressurser på en fornuftig måte i hele helsetjenesten.

– Derfor kunne presidenten i Legeforeningen under Fastlegekonferansen nylig, uten å mukke, si at spesialisthelsetjenesten har lesset oppgaver over på fastleger, samtidig som ressursene går den andre veien, sier Øgar, som fortsetter:

– Helsedirektoratets årlige rapporter viser at nesten fire av fem nye legestillinger de senere årene har gått inn i spesialisthelsetjenesten. Det er en paradoksal situasjon når oppgavene går en vei og ressursene en annen.

– Ingen har hele styringen

Øgar viser til helsedirektør Bjørn Guldvog som «med sin nøytrale og akademiske innestemme», under samme konferanse sa at legedekningen i Norge er god, men at vi har balansert legene feil mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

– Jeg mener han godt kunne ha brukt utestemmen for å understreke dette forholdet, og ikke minst også si noe om hvordan ubalansen kan rettes opp. For her mener jeg vi er ved en av rot-årsakene til denne krisen: Ingen har styringen over hele helsetjenesten.

– Derfor er det eneste logiske svaret jeg kan se, å overføre fastlegeordningen til helseforetakene.

– Da vil man få en organisering som sikrer at man har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å forvalte fastlegeordningen på en god måte, og til å kunne foreta helhetlige vurderinger av ressurser på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Øgar foreslår at man først tester en slik løsning i en pilot.

Les hva regjeringen mener om Øgars forslag

Svært viktig

Den tidligere ekspedisjonssjefen understreker at fastlegeordningen er et svært viktig virkemiddel for å oppnå to sentrale helsepolitiske mål: tilnærmet likeverdig tilgang på gode helsetjenester for hele befolkningen og en helsetjeneste som er bærekraftig. En forutsetning for en bærekraftig tjeneste er en sterk primærhelsetjeneste som kan realisere prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå (LEON).

– At fastlegeordningen er kjempeviktig, er vel ingen uenig i. Som jeg har pleid å si: Den største lykken du kan ha i helsetjenesten, er å ha en god fastlege.

– Får vi en for topptung helsetjeneste, er det både dyrt og dårlig.

Forventningsavklaring

Øgar mener samtidig at det er nødvendig med en tydeligere forventningsavklaring når det gjelder fastlegeordningen.

Han viser til at det gjennom fastlegeforskriften er tydelig hvilke plikter fastlegene har, men ikke like tydelig kommunisert hvilke rettigheter de har.

– Jeg savner at noen tør å si hva som er et rimelig timeantall per uke for å drive som fastlege med legevakt, og ikke bare fokuserer på listestørrelse. Og noen må tørre å si hvor mye det er rimelig å sitte igjen med som inntekt, når man jobber med et rimelig timeantall per uke.

– Kunne man for eksempel si at det er rimelig at en spesialist i allmennmedisin tjener tilsvarende en sykehusoverlege? spør Øgar.

Bedre rekruttering

Han tror slike forventningsavklaringer også vil være bra med tanke på rekruttering av nyutdannede leger til fastlegeyrket.

– Det er ikke det faglige innholdet som skremmer bort de unge legene, det er andre ting.

– Jeg tror det vil hjelpe om du som nyutdannet vet hva du går til; at du er trygg på at systemet legger til rette for spesialistutdanningen din, at du har en arbeidsbelastning som du kan leve med og et inntektsnivå som er konkurransedyktig.

– Finansiering!

Leder i Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev er, som Øgar, kritisk til at veksten i legestillinger hovedsakelig har kommet i spesialisthelsetjenesten, samtidig som stadig flere oppgaver har blitt flyttet til primærhelsetjenesten. Han mener likevel at veien ut av krisen ikke er å overføre ansvaret til RHF-ene.

– Vi står i en krise som ikke løses med store organisatoriske grep. Det handler om å sikre at innbyggerne får tjenesten de har krav på. Til det trengs det flere leger med attraktive arbeidsplasser, og det må finansieres, sier Klev.

Han peker på at tjenestene skal ytes i kommunene og krever et godt samarbeid lokalt, noe han frykter ville ha blitt vanskeligere dersom RHF-ene skulle ha styrt ordningen.

– Kapasitetsutfordringene skyldes ikke at kommunene har ansvaret for fastlegeordningen, men at verken HOD eller Helsedirektoratet har tatt det overordnede ansvaret og sørget for et nødvendig antall fastleger. Allerede i 2008 var direktoratet bekymret for kapasiteten, og den har blitt lavere og lavere uten at man har tatt nødvendig grep tidsnok.

Klev mener det er et behov for å tydeliggjøre hvem som har det overordnede ansvaret for tilstrekkelig kapasitet i ordningen.

– Antallet fastleger må økes etter behovet, mens det i altfor stor grad har vært fokus på streng økonomisk styring. Vi trenger finansieringsmekanismer som gjør at pengene følger med de nye oppgavene. Det kan løses langt enklere enn å overføre alt ansvaret til RHF-ene.

Les også: Ikke en krone ekstra til fastlegene i revidert nasjonalbudsjett