Et gufs fra fortiden i medisinundervisningen

Innlegg: Sine Grude, nasjonalt folkehelseansvarlig i Norsk medisinstudentforening (Nmf)

TIL TROSS FOR gjennomgått hudundervisning under medisinstudiet kan jeg ikke identifisere mange hudsykdommer i hud som ikke er hvit. I et fag der morfologi er av svært stor betydning for å stille riktig diagnose, er det påfallende hvor få bilder det er av andre hudfarger enn hvit – både i tekstbøker og i undervisningen på medisinstudiet.

I dermatologi, læren om hudsykdommer, blir ikke medisinstudenter rustet til å diagnostisere og behandle en svært stor andel av norske pasienter.

HVITT FOKUS. Jeg har nylig tilbrakt noen måneder i Tanzania, hvor jeg ble kjent med en lege i spesialisering i dermatologi. Hun kunne fortelle at selv om pasientene deres stort sett har farget hud, er tekstbøkene deres de samme som fremdeles brukes i Nord-Amerika og Europa, der forskning har vist at en svært liten prosentandel av bildene er av farget hud.

Det siste tiåret har det kommet noen atlas med bilder som viser hudsykdommer i ulike hudtyper, og som nå er til hjelp. Mangelen på dette frem til nå nylig er likevel rystende, og viser fokuset medisinen har hatt på hvite kropper.

I medisinstudiet i Norge er gjenkjenning av den morfologiske presentasjonen av hudsykdommer et sentralt moment i undervisningen, og vi øver på å beskrive blant annet erytem og postinflammatorisk hyperpigmentering.

FOLKEHELSEPROBLEM. Jeg gikk nylig gjennom undervisningsmateriellet som ble brukt da jeg hadde hudundervisning for snart to år siden, og fant én eneste powerpoint-slide som sa noe om morfologisk presentasjon i farget hud. Der var tre punkter listet opp:

• Det er vanskeligere å vurdere erytem,
• det er økt grad av postinflammatorisk hyperpigmentering, og
• det er større kontrast ved depigmentering.

Dette gjør meg på ingen måte kompetent til å gjenkjenne noe som helst når jeg møter mine fremtidige pasienter med farget hud. Studier fra USA har vist at pasienter med farget hud får huddiagnoser senere enn hvite pasienter, og at utfall av behandling blir dårligere. Dette er et folkehelseproblem.

DISKRIMINERENDE. Man har over hele verden hengt etter i å undervise hudfaget slik at man kan diagnostisere og behandle hele befolkningen. Det er likevel ikke en unnskyldning for at man fremdeles ikke underviser i dette ved norske universiteter. Hudundervisningen som foregår nå, er diskriminerende ovenfor en stor norsk pasientgruppe, og det er på høy tid at det gjøres noe med.

I Norsk Medisinstudentforening vedtok vi nylig politikk på at undervisningen må tilpasses en mangfoldig befolkning. Dette krever bevisst handling fra både fakultetene og underviserne. Jeg opplever at det er stor interesse for dette blant studentene, der mange har vært på zoom-kurs fra andre universiteter for å øke egen kompetanse.

Vi kan likevel ikke overlate noe så viktig til tilfeldigheter og egeninteresse. Fakultetene må utdanne leger for nåtid og fremtid – dagens diskriminerende undervisning er et gufs fra fortiden og hører ikke hjemme noe sted.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 08-utgaven