Alkoholbrukslidelser: Kun syv prosent får behandling

Folkehelseinstituttet anslår at 175.000–350.000 personer i Norge har skadelig bruk eller avhengighet av alkohol. Samtidig peker Folkehelserapporten på store mørketall og fraværet av befolkningsbaserte undersøkelser fra de siste tyve årene.

Seniorforsker Jørgen G. Bramness ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet (FHI) trekker frem undersøkelser som ble gjennomført i Oslo i 1994, i Sogn og Fjordane i 1999 – og én undersøkelse av unge voksne tvillinger fra 1999 til 2004.

– De ga oss en idé, men ikke endelig svar, og de er dessuten nokså gamle nå, understreker han.

Les mer: - Tilbudet til rusavhengige i dag er designet for dem som oppsøker hjelp (kommentar)

– Urovekkende

Bramness forklarer at siden vi ikke kjenner antallet som har en alkoholbrukslidelse, er det heller ikke lett å si hvor stor andel som ikke får behandling.

De få undersøkelsene som er gjennomført i Norge, antyder at vi ligger på en dekningsgrad på rundt syv prosent, fremkommer det i Folkehelserapporten.

– Det er urovekkende at bare syv av hundre med alkoholbrukslidelser kommer i behandling.

Man kjenner ikke årsaken til at kun et fåtall får behandling. Forklaringen er sammensatt, understreker Bramness.

Delvis er det å ha en alkoholbrukslidelse noe som ikke er lett å innrømme, og mange skjuler dette både overfor sine nærmeste og seg selv.

– Det har med skyld og skam å gjøre. Delvis ønsker man kanskje ikke endring eller behandling. Man er, tross lidelsen, mer fornøyd enn misfornøyd. Delvis mangler man tro på at behandling nytter, man vet ikke at det finnes behandling eller hvordan man skal finne den. Delvis mangler det behandling, utdyper han.

«Kvasireligiøse komponenter»

– Dette er ikke ukjent, både fordi at det fortsatt er stort stigma knyttet til å oppsøke behandling for rusproblemer, og fordi forekomsten av alkohollidelser i Norge er ganske stor, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk Psykologforening.

Alkohol er det rusmiddelet som angis å ha størst skadeeffekt på befolkningen. Samtidig er det et stort spenn i alkoholbrukslidelser.

Noen har et problematisk bruk, men opprettholder funksjonsnivået sitt, andre har alkoholisme som medfører store skader for dem og omgivelsene, presiserer Skard.

– Det er vesentlig å utvikle tilbud som tidlig kan fange opp problematisk bruk, og så er det viktig å unngå å sykeliggjøre eller påføre skam i forbindelse med tiltakene, men heller normalisere det å oppsøke hjelp for å drikke for mye.

Foreningslederen sier at man må kunne få hjelp for problematisk alkoholinntak uten å få en diagnose som indikerer at man har et problematisk rusmiddelbruk, eller som er veldig knyttet til tilbud for alvorlig misbruk.

– Det er på tide å slutte med kvasireligiøse og moralistiske komponenter uten kunnskapsgrunnlag, som en del av det som tilbys de som ønsker å redusere alkoholforbruket sitt. 

Mister førerkortet 

– Vi er veldig opptatt av dette med alkoholbruk og førerkort. Jeg er helt sikker på at det er til hinder for åpen og ærlig dialog mellom pasient og lege, sier leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin (NFA).

NFA-lederen viser til at legene har meldeplikt dersom de avdekker alkoholbrukslidelser, og må melde fra til fylkeslege.

– Pasienter risikerer å miste førerkortet. Dette vet de. Det er mye skyld og skam tilknyttet misbruk, særlig med tanke på alkohol.

Tangen beskriver at å miste førerkortet er en så dramatisk konsekvens ved å fortelle åpent om sitt forbruk til lege at pasienter unnlater å si det.

– Derfor har vi et forslag, sammen med Motorførernes Avholdsforbund og Trygg trafikk, hvor man innfører førerkort med alkolås, noe som er innført i enkelte andre land.

Det er, ifølge foreningslederen, et tiltak som bidrar til at pasienten kan snakke mer åpent og ærlig med legen sin om det reelle forbruket.

– Jeg tror dette er et større folkehelseproblem enn vi er klar over, sier hun.

2,7 mrd. til døgnbehandling

Ifølge tall fra Helsedirektoratet ble det i 2020 brukt 3,8 milliarder kroner til tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB), 1,2 milliarder til poliklinisk behandling, mens mer enn det dobbelte (2,7 mrd.) ble brukt til døgnbehandling.

I 2019 brukte staten tre ganger så mye penger på døgnbehandling, sammenlignet med poliklinisk behandling.

Ressursfordelingen bør dreie mer i retning av tiltak som setter mennesket i stand til å håndtere hverdagen i etterkant av behandling, ifølge Håkon Kongsrud Skard i Psykologforeningen. 

– Det er åpenbart personer som har et alkoholmisbruk som nødvendiggjør døgninnleggelse, men behovet for døgnbehandling er ikke konstant hos et individ, det avhenger av funksjonsnivå og alvoret av rusproblematikken, forklarer Skard.

Man kan ha behov for døgnbehandling i én fase, noen har aldri det behovet, andre har behov så å si hele tiden.

For å få effektiv hjelp for problematisk drikking, og for å gjøre endringen varig, må behandlingen ivareta livet som pasienten lever. Det innebærer å øve på tiltak knyttet til hverdagen, for eksempel å kunne gå på butikken forbi alkoholsalget.

I en døgninstitusjon, som fjerner pasienten fra hverdagen over lengre tid, har man ikke nødvendigvis de beste forutsetningene for å trene på dette, påpeker han.

Det er vanskelig å slutte med noe som er destruktivt for deg, uten å erstatte det med noe annet som er konstruktivt, sier Skard, og legger til at det er behov for å snakke om hvordan vi omtaler alkohol. 

– Vi har et lovlig rusmiddel som det er stor aksept for bruk av i samfunnet, men så har vi veldig liten aksept for å snakke om at den bruken kan bli problematisk, selv for dem som ellers er velfungerende og har et tilsynelatende normalt forhold til alkohol.

Fra institusjon til hjem
Ny modell for fremskrivinger i psykisk helsevern og TSB ble lagt fram i september 2021, hvor en faggruppe vurderte endringsbehov i dagens tjenestetilbud.

Rapporten vurderte også forventet effekt av endringer i pasientbehandling, nye oppgaver og teknologi.

Faggruppen vurderte det som viktig å rette innsatsen og ressursene i overgangen mellom langtidsopphold og hjem, en styrket poliklinisk innsats i tilbudet.

– Med eksempelvis oppfølgende poliklinisk behandling, og med fokus på arbeid, aktivitet og boforhold, forteller prosjektleder Nicolai Møkleby.

I rapporten kom det frem at i overkant av 92.000 personer i Norge har en psykisk lidelse som skyldes bruk av alkohol, ifølge estimat fra Global burden of disease (GBD).

Tretten prosent av dem fikk behandling i spesialisthelsetjenesten i løpet av et år, 87 prosent sto uten tilbud. For illegale rusmidler fikk 39 prosent et tilbud i spesialisthelsetjenesten.

Modellen gir en reduksjon i antall liggedøgn innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).

For poliklinisk aktivitet gir modellen en klar økning for alle områder, og med en særlig vekst innen TSB.